Gjødslingsråd for rug

Rug

Høstrug dyrkes både til matkorn og dyrefôr. Høstrug som ikke holder kravene til matkvalitet brukes til fôr. Fôrrug innebærer betydelig prisreduksjon, så man bør tilstrebe matkvalitet. 

Målet er en høy avling med riktig kvalitet produsert på en lønnsom og miljøvennlig måte. 

For å tilfredsstille krav til matkvalitet må falltallet være minst 120 sekunder (2023). 

Avlingen bygges opp av tre komponenter:

Farmland

Antall aks pr. dekar

Medium- Seedling

Antall korn pr. aks

Nutrient efficiency

Enkeltkornvekt

Gjødslingsstrategi

Vekst Forventet avling, kg/daa Gjødsling, kg/daa

Høstrug

600

N: 13,7

P: 2,5

K: 8,0

Dersom halm beholdes anbefales å redusere gjødslingen med 0,3 kg P og 2 kg K pr. daa, denne justeringen gjøres ved vårgjødsling.

Tabellverdiene for P og K justeres i forhold til jordanalyser.

Tabellverdiene for N gjelder ved moldinnhold på 4,5-12,5%. Ved lavere moldinnhold økes N-gjødslingen med 1-2 kg/daa. Ved moldinnhold større enn 12,5% reduseres N-gjødslingen tilsvarende. 

 Vekst Tillegg/reduksjon i kg/daa pr. 100 kg avlingsendring
Høstrug

K: 1,6

P: 0,35

K: 1,0

Les mer på nettsidene til NIBIO her.

Delt gjødsling er standard gjødslingsstrategi i høstrug. Å porsjonere ut gjødsla i flere tildelinger gjør det lettere å tilpasse gjødselmengden til behovet. Høstrug betales ikke etter proteininnhold. Prinsippene og vurderingene omkring gjødsling til høstrug er mye likt høsthvete. Største forskjellen er utviklingsrytmen der høstrug utvikler seg veldig raskt og behøver videre oppfølging tidligere enn høsthvete.

De viktigste argumentene for delt gjødsling i høstrug er følgende: 

  • Delt gjødsling legger til rette for å utnytte mulighetene i gode år, og spare gjødsel i dårlige år. 
  • Høstrug er utsatt for legde og delt gjødsling kombinert med vekstregulering reduserer risikoen. 
  • Med delt gjødsling reduseres tida mellom tilførsel og opptak av gjødsel, og dermed reduseres risikoen for at næringsstoffene tapes innen plantene behøver dem. 
  • Delt gjødsling legger til rette for å benytte presisjonsverktøy som Atfarm, N-Tester BT og Yara N-Sensor®, verktøy som bidrar til at du prioriterer gjødsel der det er behov og sparer gjødsel der det er mulig. 

Behovet for høstgjødsling varierer med forutsetningene.  

  • Hvordan er jordas P- og K-status?  
  • Hva med moldinnholdet i jorda? Mer N tilgjengelig ved høyt moldinnhold. 
  • Hvordan har forholdene vært vekstsesongen mht. mengde rest-næring i jorda etter forgrøden, eventuell utvasking?  

Næringsfattig jord og jord med lavt moldinnhold har større behov for høstgjødsling enn det jord med bra næringsstatus og moldinnhold har.

Når det gjelder høstkornet så bør det utvikle minst ett sideskudd allerede på høsten. I forbindelse med danning av sideskudd utvikles også kronrøtter, dette er røtter som er kraftige, vokser mer horisontalt og er viktige for bra næringsopptak. Et bestand med denne type røtter har gode forutsetninger for å ta opp næring til våren selv om det skulle bli en nedbørfattig vår. For å sikre en slik etablering behøver plantene tilstrekkelig fosfortilgang. Fosforgjødsling om høsten er særlig viktig om P-status i jorda er lavere enn P-AL 7.

Målet er å gi høstkornet en balansert næringspakke som sikrer god rotutvikling, busking og robuste planter før de går inn i vinterdvalen. Gjødslingen på høsten baseres på hva jordanalysene viser og en vurdering av restnæring i jorda etter inneværende sesong.

Aktuelle gjødseltyper for høstgjødsling er først og fremst P- og K-rike gjødseltyper som YaraMila® Fullgjødsel® 17-5-13 og YaraMila® Høst 8-10,5-20 Mn. Det vil være fornuftig å gi plantene 2-3 kg N/daa ved høstgjødsling.

Riktig mengde og tilpasset type av YaraMila® Fullgjødsel® ved vekststart legger grunnlaget for et godt resultat. Dette sikrer at nødvendige næringsstoffer er tilgjengelige fra start og i balanserte mengder. Dersom det ikke er gjødslingsbehov for P- og K på grunn av høye jordanalyseverdier, er YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) et alternativ ved vårgjødsling.

Første gjødsling utføres ved vekststart når forholdene er gode og det er kjørbart uten å ødelegge. Det er riktig å vente med gjødsling til vi er rimelig sikre på at vinteren har takket for seg og vekstene er i startgropa. Er forholdene ugunstige ved for tidlig vårgjødsling risikerer vi at nitrogen tapes, det er ikke bra verken for lommebok eller miljø. Snø og is skal være borte fra hele jordet og det viktige er at gjødsla er tilgjengelig når veksten starter. Følg værprognosene tett og sørg for at gjødsla er på plass når den behøves. 

Første gjødsling skal gi en god start og fremme et mest mulig optimalt antall aks, ikke for få og heller ikke for mange. Handlingsrommet for vårgjødsling er i størrelsesorden 6-9 kg  N pr. dekar. Er åkeren for tynn etter vinteren, behøver vi vårbusking. Dette stimuleres ved å gi tilgang på nok N tidlig, men som nevnt foran; unngå for tidlig gjødsling. Er åkeren tett nok ved vekststart er det viktig å ta vare på de skuddene som finnes, men vi behøver ingen ytterligere busking på våren for å oppnå full avling. Da kan vi være mer forsiktige med mengde N ved vårgjødsling og heller flytte noe N til neste gjødsling. Det er sluttresultatet som teller, og vi har flere muligheter seinere ved delgjødsling for å tilpasse total N-mengde til åkerens behov. 

Normalt anbefales YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) ved delgjødsling i høstrug.

Til normalt gode høstkornbestand viser det seg ofte at N-mengde på 14-17 kg N pr. dekar i sum for de to første gjødslinger er fornuftig. Det mest intense opptaket starter fra begynnelsen av strekning (Vekststadium 30-31), og da må sultne planter ha næringa tilgjengelig. Med hensyn til valg av tidspunkt er det viktig å følge med på værprognoser i tillegg til vekststadium. 

Gjødseltype, -mengde og gjødslingstidspunkt for delgjødsling tilpasses vekstsesongens forutsetninger og åkerens behov. 

En utfordring med hensyn til eventuelt ytterligere gjødslingsbehov i høstrug er den raske utviklingen, det gjelder å ta beslutninger i tide og få utført gjødslinga mens plantene fortsatt er i en utviklingsfase der avlingsresponsen er god. I tillegg til erfaring og rådgivning, kan N-Tester BT benyttes som beslutningsstøtte i høstrug i intervallet vekststadium 32-45. For å tilpasse gjødslinga til skiftets variasjoner kan du benytte Atfarm og/eller Yara N-Sensor. 

Gjødseltype, -mengde og gjødslingstidspunkt for delgjødsling tilpasses vekstsesongens forutsetninger og åkerens behov. YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) eller YaraLiva Kalksalpeter er anbefalte gjødseltyper. Kalksalpeter virker noe raskere og bør velges om en er litt seint ute eller ved tørre forhold da den behøver mindre fuktighet for å løse seg opp.

Bruk erfaring, rådgivere, presisjonsverktøy, samt vurdering av vær- og vekstforhold som grunnlag for mest mulig riktige tiltak. 

Til høstrug er bladgjødsling med YaraVita® aktuelt både på høsten og på forsommeren.  

For behandling på høsten, når plantedekket er godt etablert, er YaraVita® MANTRAC PRO® og YaraVita® GRAMITREL® eksempler på produkter som kan bidra til mer robuste planter før vinteren, og dermed øke dyrkingssikkerheten ytterligere.

Når det gjelder mikronæringsmangel i korn er mangan-, magnesium-, kobber- og sinkmangel vanligst, en kombinasjon av flere mangler kan også forekomme. Mangel bidrar til redusert avling, og tilførsel gjennom bladgjødsling er nødvendig for å forebygge. Når mangelsymptomer viser seg er ofte avlingsreduserende skade allerede skjedd, derfor er forebyggende behandling mest effektivt. Høye avlingsnivåer øker risikoen for mangel. Videre er mangel på mikronæringsstoffer ofte pH-relatert, samt årlig tilbakevendende. Eventuelle mangler kan sjekkes ved hjelp av bladanalyser til Megalab.

Bladgjødsling med YaraVita forebygger mikronæringsmangel, og sikrer næringsforsyningen i perioder med rask vekst eller krevende vekstforhold. YaraVita Gramitrel er spesielt tilpasset korn ved at produktet inneholder næringsstoff som en ofte finner at mangler (magnesium, kobber, mangan og sink). YaraVita Gramitrel ga i gjennomsnitt 5% avlingsøkning i norske forsøk i bygg og vårhvete i 2020-2022.

YaraVita-sortimentet omfatter et bredt utvalg produkter, både med enkeltnæringsstoff og sammensatte (som Gramitrel). YaraVita-produktene kan blandes med en rekke aktuelle plantevernmidler. Les etiketter nøye og sjekk blandetabeller før eventuell blanding.

Hånd med N-tester som måler nitrogeninnhold i korn Hånd med N-tester som måler nitrogeninnhold i korn

Utforsk våre presisjonsverktøy for optimal N-gjødsling

Her finner du informasjon om om våre presisjonsverktøy Yara N-Sensor, Atfarm og N-Tester. Tildeling av rett mengde, på rett sted og til rett tid optimaliserer avlingene.

Utforsk våre presisjonsverktøy 

Gulmoden hveteåker fra gjødselsforsøk med fullgjødsel
Gulmoden hveteåker fra gjødselsforsøk med fullgjødsel

Nyttig informasjon om rug

  • Avlingspotensiale: Høstrug og høstkorn generelt har større avlingspotensial enn vårkorn. Høstrug er en nøysom kornart som har evne til å gi høye avlinger selv med relativt moderat gjødsling. Avgjørende er en god nok overvintring. Det er forskjeller i overvintringsevne, sjekk sortsomtaler. 
  • Legde: Stråstyrken er relativt svak sammenlignet med andre kornarter og for å unngå legde bør vekstregulering brukes. Legde i rug kan ofte gjøre at man ikke klarer kravet til matkvalitet, og fôrrug innebærer betydelig prisreduksjon. 
  • Jord: Høstrug egner seg på tørkesvak sandjord, og tåler lav pH relativt godt selv om optimal kalktilstand er anbefalt. 
  • Mjøldrøye: Rug er mer mottakelig for mjøldrøye enn andre kornarter. Mjøldrøye er en sopp som danner svarte, avlange sklerotier i akset. Disse er svært giftige og det er grenseverdier for innhold både ift. matrug og fôrrug. Rensing er mulig, men det har en kostnad. 
  • Sykdommer: I høstrug er snømugg (og andre overvintringssjukdommer), hveteaksprikk, hvetebladprikk, DTR, fusarium og mjøldogg de viktigste sjukdommene. I tillegg kan vekstfølgesjukdommene rotdreper og stråknekker gjøre stor skade. Gulstripesyke og mjøldrøye er de viktigste soppsykdommene. Det kan være store sortsforskjeller, sjekk sortsomtaler. 
  • Skadedyr: Når det gjelder skadedyr er det viktig å være obs på fritflue, bladlus, bladminerflue og trips.