Gjødslingsråd for høsthvete

Frodig høsthveteåker med fyldige korn

Høsthvete dyrkes både til matkorn og for dyrefôr. Målet er en høy avling med riktig kvalitet produsert på en lønnsom og miljøvennlig måte. Generelt har høstkorn større avlingspotensial enn vårkorn.

Høsthvete som ikke holder kravene til matkvalitet avregnes som og brukes til fôr. Sorter som er definert som fôrhvetesorter blir fôr uansett kvalitet, dette gjelder også sorter som ikke er nevnt i kornkjøpernes lister over mathvetesorter.

For å tilfredsstille krav til matkvalitet må sorten være definert som en mathvetesort, proteininnholdet være minimum 11,5%, falltallet være minst 200 sekunder og hektolitervekta må være minst 76 kg (2023). Dersom ett eller flere av disse kriteriene ikke oppnås klassifiseres partiet som fôrhvete

 

Avlingen bygges opp av tre komponenter:

Farmland

Antall aks pr. dekar

Medium- Seedling

Antall korn pr. aks

Nutrient efficiency

Enkeltkornvekt

Gjødslingsstrategi

Vekst Forventet avling, kg/daa Gjødsling, kg/daa

Høsthvete

600

N: 14,5

P: 2,5

K: 9,0

Dersom halm beholdes anbefales å redusere gjødslingen med 0,3 kg P og 2 kg K pr. daa, denne justeringen gjøres ved vårgjødsling.

Tabellverdiene for P og K justeres i forhold til jordanalyser.

Tabellverdiene for N gjelder ved moldinnhold på 4,5-12,5%. Ved lavere moldinnhold økes N-gjødslingen med 1-2 kg/daa. Ved moldinnhold større enn 12,5% reduseres N-gjødslingen tilsvarende. 

 Vekst Tillegg/reduksjon i kg/daa pr. 100 kg avlingsendring
Høsthvete

N: 2,2

P: 0,35

K: 1,0

Les mer på nettsidene til NIBIO her.

Delt gjødsling er standard gjødslingsstrategi i høsthvete. Delt gjødsling gjør at du kan tilpasse gjødslingen best mulig til det reelle behovet. Delt gjødsling anbefales uavhengig av om du dyrker mat- eller fôrhvete. Fôrhvetesortene har høyt avlingspotensial og gjødslingsbehov, og dette tilsier at gjødsla må porsjoneres ut for å sikre tilpasning til behovet. Hovedforskjellen er at ved dyrking av fôrhvete bør siste delgjødsling utføres noe tidligere enn ved dyrking av mathvete. 

De viktigste argumentene for delt gjødsling i høsthvete er følgende: 

  • Delt gjødsling legger til rette for å utnytte mulighetene i gode år, og spare gjødsel i dårlige år. 
  • Mathveteprisen avhenger av proteininnholdet. Sein N-gjødsling gir økt protein og er nødvendig for å sikre høyt nok proteininnhold og god bakekvalitet. 
  • Med delt gjødsling reduseres tida mellom tilførsel og opptak av gjødsel, og dermed reduseres risikoen for at næringsstoffene tapes innen plantene behøver dem. 
  • Delt gjødsling legger til rette for å benytte presisjonsverktøy som Atfarm, N-Tester BT og Yara N-Sensor®, verktøy som bidrar til at du prioriterer gjødsel der det er behov og sparer gjødsel der det er mulig. 

Behovet for høstgjødsling varierer med forutsetningene.  

  • Hvordan er jordas P- og K-status?  
  • Hva med moldinnholdet i jorda? Mer N tilgjengelig ved høyt moldinnhold. 
  • Hvordan har forholdene vært i vekstsesongen, hva ble avlingnivået på forgrøden ift. tildelt gjødselmengde, eventuell utvasking av næringsstoffer? Dette er faktorer av betydning for mengde rest-næring i jorda etter forgrøden.

Næringsfattig jord og jord med lavt moldinnhold har større behov for høstgjødsling enn det jord med bra næringsstatus og moldinnhold har.

Når det gjelder høstkornet så bør det utvikle minst ett sideskudd allerede på høsten. I forbindelse med danning av sideskudd utvikles også kronrøtter, dette er røtter som er kraftige, vokser mer horisontalt og er viktige for bra næringsopptak. Et bestand med denne type røtter har gode forutsetninger for å ta opp næring til våren selv om det skulle bli en nedbørfattig vår. For å sikre en slik etablering behøver plantene tilstrekkelig fosfortilgang. Fosforgjødsling om høsten er særlig viktig om P-status i jorda er lavere enn P-AL 7.

Målet er å gi høstkornet en balansert næringspakke som sikrer god rotutvikling, busking og robuste planter før de går inn i vinterdvalen. Gjødslingen på høsten baseres på hva jordanalysene viser og en vurdering av restnæring i jorda etter inneværende sesong.

Aktuelle gjødseltyper for høstgjødsling er først og fremst P- og K-rike gjødseltyper som YaraMila® Fullgjødsel® 17-5-13 og YaraMila® Høst 8-10,5-20 Mn. 

Riktig mengde og tilpasset type av YaraMila® Fullgjødsel® ved vekststart legger grunnlaget for et godt resultat. Dette sikrer at nødvendige næringsstoffer er tilgjengelige fra start og i balanserte mengder. Dersom det ikke er gjødslingsbehov for P og K på grunn av høye jordanalyseverdier, er YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) et alternativ ved vårgjødsling.

Første gjødsling utføres ved vekststart når forholdene er gode og det er kjørbart uten å ødelegge. Det er riktig å vente med gjødsling til vi er rimelig sikre på at vinteren har takket for seg og vekstene er i startgropa. Er forholdene ugunstige ved for tidlig vårgjødsling risikerer vi at nitrogen tapes, det er ikke bra verken for lommebok eller miljø. Snø og is skal være borte fra hele jordet og det viktige er at gjødsla er tilgjengelig når veksten starter. Følg værprognosene tett og sørg for at gjødsla er på plass når den behøves.

Første gjødsling skal gi en god start og fremme et mest mulig optimalt antall aks, ikke for få og heller ikke for mange. Handlingsrommet for vårgjødsling er i størrelsesorden 7-10 kg N pr. dekar. Er åkeren for tynn etter vinteren, behøver vi vårbusking. Dette stimuleres ved å gi tilgang på nok N tidlig, men som nevnt foran; unngå for tidlig gjødsling. Har åkeren allerede minst 2-3 skudd pr. plante er det viktig å ta vare på de skuddene som finnes, men vi behøver ingen ytterligere busking på våren for å oppnå full avling. Da kan vi være mer forsiktige med mengde N ved vårgjødsling og heller flytte noe N til neste gjødsling. Det er sluttresultatet som teller, og vi har flere muligheter seinere ved delgjødsling for å tilpasse total N-mengde til åkerens behov. 

Første delgjødsling:

Normalt anbefales YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) ved første delgjødsling i høsthvete.

Til normalt gode høstkornbestand viser det seg ofte at N-mengde på 14-17 kg N pr. dekar i sum for de to første gjødslinger er fornuftig. Det mest intense opptaket starter fra begynnelsen av strekning (Vekststadium 30-31), og da må sultne planter ha næringa tilgjengelig. Med hensyn til valg av tidspunkt er det viktig å følge med på værprognoser i tillegg til vekststadium.

Gjødseltype, -mengde og gjødslingstidspunkt for delgjødsling tilpasses vekstsesongens forutsetninger og åkerens behov. 

Andre delgjødsling: 

Ved behov skal høsthvete gjødsles i perioden fra flaggbladutvikling (stadium 37-39) til fullført aksskyting. Forsøk og erfaring viser både stor avlings- og proteinrespons på relativt sein delgjødsling dersom det er gjødslingsbehov.

Dyrkes fôrhvete er man mest interessert i avlingsrespons og da er det mer aktuelt å gjødsle under flaggbladutvikling enn ved aksskyting. Ved dyrking av mathvete, der proteininnholdet er mer avgjørende for kornpris, er det aktuelt å vente til rett før eller i aksskyting med andre delgjødsling, eventuelt å gi en andre delgjødsling ved flaggbladutvikling og en tredje delgjødsling ved aksskyting. Med hensyn til valg av tidspunkt er det viktig å følge med på værprognoser i tillegg til vekststadium.

Ved gjødslinger i perioden flaggbladutvikling til fullført aksskyting er det god nytte av hjelpemidler som N-Tester BT, nullruter og maksruter, i tillegg til erfaring og rådgivning. For å tilpasse gjødslinga til skiftets variasjoner kan du benytte Atfarm og/eller Yara N-Sensor®. 

Gjødseltype, -mengde og gjødslingstidspunkt for delgjødsling tilpasses vekstsesongens forutsetninger og åkerens behov. YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) eller YaraLiva® Kalksalpeter™ er anbefalte gjødseltyper. Kalksalpeter virker noe raskere og bør velges om en er litt seint ute eller ved tørre forhold da den behøver mindre fuktighet for å løse seg opp. 

Bruk erfaring, rådgivere, presisjonsverktøy, samt vurdering av vær- og vekstforhold som grunnlag for mest mulig riktige tiltak. 

Til høsthvete er bladgjødsling med YaraVita® aktuelt både på høsten og på forsommeren.

For behandling på høsten, når plantedekket er godt etablert, er YaraVita® MANTRAC PRO® og YaraVita® GRAMITREL® eksempler på produkter som kan bidra til mer robuste planter før vinteren, og dermed øke dyrkingssikkerheten ytterligere.

Når det gjelder mikronæringsmangel i korn er mangan-, magnesium-, kobber- og sinkmangel vanligst, en kombinasjon av flere mangler kan også forekomme. Mangel bidrar til redusert avling, og tilførsel gjennom bladgjødsling er nødvendig for å forebygge. Når mangelsymptomer viser seg er ofte avlingsreduserende skade allerede skjedd, derfor er forebyggende behandling mest effektivt. Høye avlingsnivåer øker risikoen for mangel. Videre er mangel på mikronæringsstoffer ofte pH-relatert, samt årlig tilbakevendende. Eventuelle mangler kan sjekkes ved hjelp av bladanalyser til Megalab.

Bladgjødsling med YaraVita forebygger mikronæringsmangel, og sikrer næringsforsyningen i perioder med rask vekst eller krevende vekstforhold. YaraVita Gramitrel er spesielt tilpasset korn ved at produktet inneholder næringsstoff som en ofte finner at mangler (magnesium, kobber, mangan og sink). YaraVita Gramitrel ga i gjennomsnitt 5% avlingsøkning i norske forsøk i bygg og vårhvete i 2020-2022.

YaraVita-sortimentet omfatter et bredt utvalg produkter, både med enkeltnæringsstoff og sammensatte (som Gramitrel). YaraVita-produktene kan blandes med en rekke aktuelle plantevernmidler. Les etiketter nøye og sjekk blandetabeller før eventuell blanding.

Hånd med N-tester som måler nitrogeninnhold i korn Hånd med N-tester som måler nitrogeninnhold i korn

Utforsk våre presisjonsverktøy for optimal N-gjødsling

Her finner du informasjon om om våre presisjonsverktøy Yara N-Sensor, Atfarm og N-Tester. Tildeling av rett mengde, på rett sted og til rett tid optimaliserer avlingene.

Utforsk våre presisjonsverktøy 

 

Gulmoden hveteåker fra gjødselsforsøk med fullgjødsel
Gulmoden hveteåker fra gjødselsforsøk med fullgjødsel

Nyttig informasjon om høsthvete

  • Overvintring: Høsthvete og høstkorn generelt har større avlingspotensial enn vårkorn. Avgjørende er en god nok overvintring. Det er forskjeller i overvintringsevne, sjekk sortsomtaler. 
  • Såtid: Anbefalte såtider avhenger av de klimatiske forutsetningene mht. veksttid, og varierer fra siste uka i august i høsthveteområder med kortest veksttid til nærmere midten av september i områdene med lengst veksttid. 
  • Sykdommer: I høsthvete er snømugg (og andre overvintringssjukdommer), hveteaksprikk, hvetebladprikk, DTR, fusarium og mjøldogg de viktigste sjukdommene. I tillegg kan vekstfølgesjukdommene rotdreper og stråknekker gjøre stor skade. Det kan være store sortsforskjeller, sjekk sortsomtaler. 
  • Skadedyr som man må være særlig obs på i høsthvete er: Bladlus og fritflue. 
  • Legde: Frodig høsthvete betyr legderisiko, vurder behov for vekstregulering.