Gjødslingsråd for vårhvete

Frodig vårhveteåker med fyldige korn

Vårhvete dyrkes først og fremst som matkorn, men er etterspurt også til dyrefôr. Målet er en høy avling med riktig kvalitet produsert på en lønnsom og miljøvennlig måte. Vårhvete som ikke holder kravene til matkvalitet avregnes som og brukes til fôr. Dette gjelder også sorter som ikke er nevnt i kornkjøpernes lister over mathvetesorter.

For å tilfredsstille krav til matkvalitet må sorten være definert som en mathvetesort, proteininnholdet være minimum 11,5%, falltallet være minst 200 sekunder og hektolitervekta må være minst 76 kg (2023). Dersom ett eller flere av disse kriteriene ikke oppnås klassifiseres partiet som fôrhvete.

Avlingen bygges opp av tre komponenter:

Farmland

Antall aks pr. dekar

Medium- Seedling

Antall korn pr. aks

Nutrient efficiency

Enkeltkornvekt

Gjødslingsstrategi

Vekst Forventet avling, kg/daa Gjødsling, kg/daa

Vårhvete

500 

N: 12,5

P: 2,1

K: 8,0

Dersom halm beholdes anbefales å redusere gjødslingen med 0,3 kg P og 2 kg K pr. daa.

Tabellverdiene for P og K justeres i forhold til jordanalyser.

Tabellverdiene for N gjelder ved moldinnhold på 4,5-12,5%. Ved lavere moldinnhold økes N-gjødslingen med 1-2 kg/daa. Ved moldinnhold større enn 12,5% reduseres N-gjødslingen tilsvarende. 

 Vekst Tillegg/reduksjon i kg/daa pr. 100 kg avlingsendring
Vårhvete

N: 2

P: 0,35

K: 1,0

Les mer på nettsidene til NIBIO her.

Delt gjødsling er standard gjødslingsstrategi i vårhvete. Delt gjødsling gjør at du kan tilpasse gjødslingen best mulig til det reelle behovet.  

De viktigste argumentene for delt gjødsling i vårhvete er følgende: 

  • Delt gjødsling legger til rette for å utnytte mulighetene i gode år, og spare gjødsel i dårlige år. 
  • Hveteprisen avhenger av proteininnholdet. Sein N-gjødsling gir økt protein og er nødvendig for å sikre høyt nok proteininnhold og god bakekvalitet. 
  • Delt gjødsling reduserer risikoen for tap av næringsstoffer ved mye nedbør tidlig i sesongen. Opptaket av næringsstoffer er lavt i den første tida etter såing. Med delt gjødsling reduseres tida mellom tilførsel og opptak av gjødsel, og dermed reduseres risikoen for at næringsstoffene tapes innen plantene behøver dem.
  • Delt gjødsling legger til rette for å benytte presisjonsverktøy som Atfarm, N-Tester BT og Yara N-Sensor, verktøy som bidrar til at du prioriterer gjødsel der det er behov og sparer gjødsel der det er mulig.

Grunngjødsling med riktig mengde av en YaraMila® Fullgjødsel® tilpasset skiftets forutsetninger legger grunnlaget for et godt resultat. Denne gjødslinga skal sikre at nødvendige næringsstoffer er tilgjengelige fra start og i balanserte mengder. Velg et YaraMila Fullgjødsel-produkt ved såing der du kan gi hele fosfor- og kaliumbehovet. Siden det skal følges opp med en eller flere delgjødslinger er det normalt nok å gi 10 kg N pr. dekar ved såing. I tillegg bidrar Fullgjødsel med svovel, magnesium og bor. Husk at mangel på ett næringsstoff innebærer dårligere utnyttelse av andre næringsstoff.

Radgjødsling, der gjødsla plasseres under og til siden for såkornet, er klart anbefalt framfor breigjødsling på overflata i forbindelse med såing. Forsøk med breigjødsling viser oftest 5-10% avlingsnedgang sammenlignet med radgjødsling.

Kontaktgjødsling, der gjødsla plasseres nærmere såkornet enn ved tradisjonell radgjødsling, fungerer også godt. Ved normale og gode fuktighetsforhold, som fortynner saltkonsentrasjonen, viser forsøk at inntil 10 kg N/daa gitt som kontaktgjødsling går bra. Ved ekstremt tørre forhold (som i 2018) viste finske forsøk at 6-7 kg N/daa gitt som kontaktgjødsling gikk bra, men mer forsinket/dårlig spring ved større mengder. Bygg og havre er mer robust enn hvete og oljevekster i forhold til saltkonsentrasjon nær såfrøet.

Startgjødsling er en metode der 5-10 kg/daa OPTI-START™ 12-23-0 plasseres nær såfrøet, mens hovedmengden gjødsel (Fullgjødsel) radgjødsles. Startgjødsling anbefales særlig på kald jord/siltig jord, ved dårlig jordstruktur eller andre forhold som tilsier dårlig rotutvikling i tid

Resterende N-behov tildeles seinere med YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) eller YaraLiva® Kalksalpeter™. Dersom kun en delgjødsling er strategien, bør førstevalget være OPTI-NS 27-0-0 (4S), da svovel er nødvendig for proteinoppbygging. Velger du to delgjødslinger bør OPTI-NS brukes på den første, mens for den andre delgjødslingen omkring aksskyting kan enten OPTI-NS eller Kalksalpeter benyttes.

Anbefalt strategi er at man etter en moderat vårgjødsling gir en delgjødsling i forkant av eller ved begynnende stråstrekning (Stadium 30-31). Og gjør en ny vurdering i perioden flaggbladutvikling (Stadium 37-39) og fram mot aksskyting i forhold til eventuelt gjødslingsbehov. Ved gjødslinger i denne perioden er det god nytte av hjelpemidler som N-Tester BT, nullruter og maksruter, i tillegg til erfaring og rådgivning. For å tilpasse gjødslinga til skiftets variasjoner kan du benytte Atfarm og/eller Yara N-Sensor.

Gjødseltype, -mengde og gjødslingstidspunkt for delgjødsling tilpasses vekstsesongens forutsetninger og åkerens behov.

Bruk erfaring, rådgivere, presisjonsverktøy, samt vurdering av vær- og vekstforhold som grunnlag for mest mulig riktige tiltak. 

Når det gjelder mikronæringsmangel i korn er mangan-, magnesium-, kobber- og sinkmangel vanligst, en kombinasjon av flere mangler kan også forekomme. Mangel bidrar til redusert avling, og tilførsel gjennom bladgjødsling er nødvendig for å forebygge. Når mangelsymptomer viser seg er ofte avlingsreduserende skade allerede skjedd, derfor er forebyggende behandling mest effektivt. Høye avlingsnivåer øker risikoen for mangel. Videre er mangel på mikronæringsstoffer ofte pH-relatert, samt årlig tilbakevendende. Eventuelle mangler kan sjekkes ved hjelp av bladanalyser til Megalab.

Bladgjødsling med YaraVita forebygger mikronæringsmangel, og sikrer næringsforsyningen i perioder med rask vekst eller krevende vekstforhold. YaraVita® Gramitrel® er spesielt tilpasset korn ved at produktet inneholder næringsstoff som en ofte finner at mangler (magnesium, kobber, mangan og sink). YaraVita Gramitrel ga i gjennomsnitt 5% avlingsøkning i norske forsøk i bygg og vårhvete i 2020-2022. 

YaraVita-sortimentet omfatter et bredt utvalg produkter, både med enkeltnæringsstoff og sammensatte (som YaraVita Gramitrel). YaraVita-produktene kan blandes med en rekke aktuelle plantevernmidler. Les etiketter nøye og sjekk blandetabeller før eventuell blanding. 

Hånd med N-tester som måler nitrogeninnhold i korn Hånd med N-tester som måler nitrogeninnhold i korn

Utforsk våre presisjonsverktøy for optimal N-gjødsling

Her finner du informasjon om om våre presisjonsverktøy Yara N-Sensor, Atfarm og N-Tester. Tildeling av rett mengde, på rett sted og til rett tid optimaliserer avlingene.

Utforsk våre presisjonsverktøy 

Gulmoden hveteåker fra gjødselsforsøk med fullgjødsel
Gulmoden hveteåker fra gjødselsforsøk med fullgjødsel

Nyttig informasjon om vårhvete

  • Veksttid: Vårhvetesortene har 117-127 dager fra såing til gulmodning ved gode modningforhold. Fra gulmodning vil det normalt gå 1-2 uker til tresking. 
  • Middels kravstor: Vårhvete er generelt noe mindre kravstor enn bygg og mer kravstor enn havre mht vokseplass og forutsetninger. Det er viktig å sørge for mest mulig optimal kalktilstand, næringsstatus i jorda, jordstruktur og dreneringstilstand. 
  • Sykdommer: I vårhvete er hveteaksprikk, hvetebladprikk, DTR, fusarium og mjøldogg de viktigste sjukdommene. Det kan være store sortsforskjeller, sjekk sortsomtaler.
  • Skadedyr som man må være særlig obs på i vårhvete er: Bladlus og nematoder.
  • Legde: Frodig vårhvete betyr legderisiko, vurder behov for vekstregulering.