Gjødslingsråd for høstbygg

Frodig høstbyggåker med fyldige korn

Interessen for høstbygg har økt de siste årene. Bakgrunnen for den økende interessen er den tidlige modningen, som gir mulighet for god etablering av høstoljevekster, samt at arbeidsmengden fordeles ut over en lengere periode på høsten. Sammenlignet med andre høstsådde kornarter kan høstbygg ha en noe dårligere overvintringsevne og bør derfor dyrkes i områder med milde og korte vintre. 

For å oppnå en optimal avling behøves et tilstrekkelig tett bestand og mange velfylte korn i hvert aks. Generelt har høstkorn større avlingspotensial enn vårkorn. 

Avlingen bygges opp av tre komponenter:

Farmland

Antall aks pr. dekar

Medium- Seedling

Antall korn pr. aks

Nutrient efficiency

Enkeltkornvekt

Gjødslingsstrategi

Vekst Forventet avling, kg/daa Gjødsling, kg/daa

Høstbygg

600

N: 13,7

P: 2,5

K: 9,0

Dersom halm beholdes anbefales å redusere gjødslingen med 0,3 kg P og 2 kg K pr. daa.

Tabellverdiene for P og K justeres i forhold til jordanalyser.

Tabellverdiene for N gjelder ved moldinnhold på 4,5-12,5%. Ved lavere moldinnhold økes N-gjødslingen med 1-2 kg/daa. Ved moldinnhold større enn 12,5% reduseres N-gjødslingen tilsvarende. 

 Vekst Tillegg/reduksjon i kg/daa pr. 100 kg avlingsendring
Bygg, havre, rug

N: 1,6

P: 0,35

K: 1,0

Les mer på nettsidene til NIBIO her.

Delt gjødsling er standard gjødslingsstrategi i høstbygg. Å porsjonere ut gjødsla i flere tildelinger gjør det lettere å tilpasse gjødselmengden til behovet. 

Prinsippene og vurderingene omkring gjødsling til høstbygg er mye likt høsthvete. Største forskjellen er utviklingsrytmen der høstbygg utvikler seg raskt våren/forsommeren og behøver videre oppfølging tidligere enn høsthvete. 

De viktigste argumentene for delt gjødsling i høstbygg er følgende: 

  • Delt gjødsling legger til rette for å utnytte mulighetene i gode år, og spare gjødsel i dårlige år. 
  • Med delt gjødsling reduseres tida mellom tilførsel og opptak av gjødsel, og dermed reduseres risikoen for at næringsstoffene tapes innen plantene behøver dem. 
  • Delt gjødsling legger til rette for å benytte presisjonsverktøy som Atfarm og Yara N-Sensor®, verktøy som bidrar til at du prioriterer gjødsel der det er behov og sparer gjødsel der det er mulig. 

Behovet for høstgjødsling varierer med forutsetningene.  

  • Hvordan er jordas P- og K-status?  
  • Hva med moldinnholdet i jorda? Mer N tilgjengelig ved høyt moldinnhold. 
  • Hvordan har forholdene vært vekstsesongen mht. mengde rest-næring i jorda etter forgrøden, eventuell utvasking?  

Næringsfattig jord og jord med lavt moldinnhold har større behov for høstgjødsling enn det jord med bra næringsstatus og moldinnhold har. 

Mangelfull forsyning med P og K om høsten straffes normalt noe hardere i høstbygg enn i høsthvete. 

Når det gjelder høstkornet så bør det utvikle minst ett sideskudd allerede på høsten. I forbindelse med danning av sideskudd utvikles også kronrøtter, dette er røtter som er kraftige, vokser mer horisontalt og er viktige for bra næringsopptak. Et bestand med denne type røtter har gode forutsetninger for å ta opp næring til våren selv om det skulle bli en nedbørfattig vår. For å sikre en slik etablering behøver plantene tilstrekkelig fosfortilgang. Fosforgjødsling om høsten er særlig viktig om P-status i jorda er lavere enn P-AL 7.

Målet er å gi høstkornet en balansert næringspakke som sikrer god rotutvikling, busking og robuste planter før de går inn i vinterdvalen. Gjødslingen på høsten baseres på hva jordanalysene viser og en vurdering av restnæring i jorda etter inneværende sesong.

Aktuelle gjødseltyper for høstgjødsling er først og fremst P- og K-rike gjødseltyper som YaraMila Fullgjødsel 17-5-13 og YaraMila Høst 8-10,5-20 Mn. Høstbygg kan være utsatt for manganmangel, derfor vil YaraMila Høst ofte være et godt valg ved høstgjødslinga.

Riktig mengde og tilpasset type av YaraMila® Fullgjødsel® ved vekststart legger grunnlaget for et godt resultat. Dette sikrer at nødvendige næringsstoffer er tilgjengelige fra start og i balanserte mengder. Dersom det ikke er gjødslingsbehov for P- og K på grunn av høye jordanalyseverdier, er YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) et alternativ ved vårgjødsling.

Første gjødsling utføres ved vekststart når forholdene er gode og det er kjørbart uten å ødelegge. Det er riktig å vente med gjødsling til vi er rimelig sikre på at vinteren har takket for seg og vekstene er i startgropa. Er forholdene ugunstige ved for tidlig vårgjødsling risikerer vi at nitrogen tapes, det er ikke bra verken for lommebok eller miljø. Snø og is skal være borte fra hele jordet og det viktige er at gjødsla er tilgjengelig når veksten starter. Følg værprognosene tett og sørg for at gjødsla er på plass når den behøves.

Første gjødsling skal gi en god start og fremme et mest mulig optimalt antall aks, ikke for få og heller ikke for mange. Handlingsrommet for vårgjødsling er i størrelsesorden 9-11 kg N pr. dekar. Er åkeren for tynn etter vinteren, behøver vi vårbusking. Dette stimuleres ved å gi tilgang på nok N tidlig, men som nevnt foran; unngå for tidlig gjødsling. Har åkeren allerede minst 2-3 skudd pr. plante er det viktig å ta vare på de skuddene som finnes, men vi behøver ingen ytterligere busking på våren for å oppnå full avling. Da kan vi være mer forsiktige med mengde N ved vårgjødsling og heller flytte noe N til neste gjødsling. Det er sluttresultatet som teller, og vi har flere muligheter seinere ved delgjødsling for å tilpasse total N-mengde til åkerens behov. 

Normalt anbefales YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) ved første delgjødsling i høstbygg.

Til normalt gode høstbyggbestand vil en N-mengde på 13-16 kg N pr. dekar i sum for vår- og delgjødsling være fornuftig. Det mest intense opptaket starter fra begynnelsen av strekning (Vekststadium 30-31), og da må sultne planter ha næringa tilgjengelig. Med hensyn til valg av tidspunkt er det viktig å følge med på værprognoser i tillegg til vekststadium.

Gjødseltype, -mengde og gjødslingstidspunkt for delgjødsling tilpasses vekstsesongens forutsetninger og åkerens behov. Bruk erfaring, rådgivere, presisjonsverktøy, samt vurderinger av vær- og vekstforhold som grunnlag for å ta de riktige beslutningene.

Etter at planlagt gjødsling er gjennomført må en følge åkerens videre utvikling fra strekningsfasen (31) frem til aksskyting (49), og vurdere eventuelt gjødslingsbehov. Det er en myte at sein gjødsling i bygg bare påvirker proteininnholdet, er det et N-behov så vil gjødsling gi avlingsrespons. 

Til høstbygg er bladgjødsling med YaraVita® aktuelt både på høsten og på forsommeren.

For behandling på høsten, når plantedekket er godt etablert, er YaraVita® MANTRAC PRO® og YaraVita® GRAMITREL® eksempler på produkter som kan bidra til mer robuste planter før vinteren, og dermed øke dyrkingssikkerheten ytterligere. Siden høstbygg kan være utsatt for manganmangel, er en behandling med YaraVita MANTRAC PRO ekstra aktuelt, særlig ved høy pH.

Når det gjelder mikronæringsmangel i korn er mangan-, magnesium-, kobber- og sinkmangel vanligst, en kombinasjon av flere mangler kan også forekomme. Mangel bidrar til redusert avling, og tilførsel gjennom bladgjødsling er nødvendig for å forebygge. Når mangelsymptomer viser seg er ofte avlingsreduserende skade allerede skjedd, derfor er forebyggende behandling mest effektivt. Høye avlingsnivåer øker risikoen for mangel. Videre er mangel på mikronæringsstoffer ofte pH-relatert, samt årlig tilbakevendende. Eventuelle mangler kan sjekkes ved hjelp av bladanalyser til Megalab. 

Bladgjødsling med YaraVita forebygger mikronæringsmangel, og sikrer næringsforsyningen i perioder med rask vekst eller krevende vekstforhold. YaraVita Gramitrel er spesielt tilpasset korn ved at produktet inneholder næringsstoff som en ofte finner at mangler (magnesium, kobber, mangan og sink). YaraVita Gramitrel ga i gjennomsnitt 5% avlingsøkning i norske forsøk i bygg og vårhvete i 2020-2022. 

YaraVita-sortimentet omfatter et bredt utvalg produkter, både med enkeltnæringsstoff og sammensatte (som YaraVita Gramitrel). YaraVita-produktene kan blandes med en rekke aktuelle plantevernmidler. Les etiketter nøye og sjekk blandetabeller før eventuell blanding. 

Hånd med N-tester som måler nitrogeninnhold i korn Hånd med N-tester som måler nitrogeninnhold i korn

Utforsk våre presisjonsverktøy for optimal N-gjødsling

Her finner du informasjon om om våre presisjonsverktøy Yara N-Sensor, Atfarm og N-Tester. Tildeling av rett mengde, på rett sted og til rett tid optimaliserer avlingene.

Utforsk våre presisjonsverktøy 

Gulmoden byggåker fra gjødselsforsøk med fullgjødsel
Gulmoden byggåker fra gjødselsforsøk med fullgjødsel

Nyttig informasjon om høstbygg

  • Såing: Høstbygg er noe tregere i utvikling på høsten enn det andre høstkornarter er og bør derfor såes tidligere. God etablering gir bedre overvintringsevne.  
  • Overvintring: Sammenlignet med andre høstsådde kornarter har høstbygg noe dårligere overvintringsevne. De bør derfor kun dyrkes i områder med korte og milde vintre. Høstbygg er utsatt for overvintringssopp som snømugg og trådkølle. Overvintringssopp forekommer hyppigst i frodig åker, og der snødekket er langvarig.
  • Forgrøde: Høstbygg er normalt klart for innhøsting i slutten av juli og derfor en god forgrøde før høstoljevekster som skal etableres tidlig.
  • Kravstor: Bygg er generelt en noe mer kravstor kornart enn det hvete og havre er. Det er derfor viktig å sørge for mest mulig optimal kalktilstand, næringsstatus i jorda, jordstruktur og dreneringstilstand.
  • Sopp: Mjøldogg, byggbrunflekk, grå øyeflekk og dvergrust kan angripe høstbygg. Disse kan også overvintre i åkeren og øke smittepresset på vårsådd bygg tidlig. 
  • Sykdommer: De vanligste sjukdommene er byggbrunflekk, grå øyeflekk og spragleflekk. I tillegg kan Fusarium ssp., mjøldogg og bipolarisbrunflekk nevnes. Det kan være store sortsforskjeller, sjekk sortsomtaler. 
  • Skadedyr som man må være særlig obs på i bygg er: Fritflue ved oppspiring på høsten, havrebladminerflue og bladlus.
  • Legde: En frodig byggåker øker risikoen for legde, vurder derfor behovet for vekstregulering.
  • Stråknekk: Bygg er utsatt for stråknekk/aksknekk hvis åkeren blir stående lenge ute etter at den er moden. Det er betydelige sortsforskjeller i stråkvalitet.