Variabel gjødseltildeling i gras
Et viktig kriterium for å optimalisere økonomien i plantedyrkinga er å velge riktige innsatsfaktorer og bruke dem til rett tid og i rett mengde. Målet er at innsatsfaktorene skal gi en merverdi i form av økt avling og/eller kvalitet som er høyere enn kostnadene med tiltakene.
For å ta best mulige beslutninger på bruken av innsatsfaktorene, som hovedsaklig er planteverntiltak, gjødsling og kalking, har vi mange hjelpemidler å støtte oss til. Eksempler kan være prognoser for utvikling av sopp og skadedyr, skadeterskler for ugras, bladanalyser, jordanalyser, biomassekart fra Atfarm eller Yara N-sensor® og lokale værprognoser.
Når vi tilfører en innsatsfaktor som gjødsel i lik mengde på hele jordet, så er det egentlig en grovforenkling. Forutsetningene på ulike deler av et areal kan være svært forskjellige, basert på jordart, dyrkingshistorie, terrengforhold osv. Dersom bonden kan kombinere gode beslutningsstøtteverktøy, oppdatert agronomisk kunnskap og presise spredere som er riktig innstilt, kan det hentes store gevinster både med henhold til avlingsmengde og -kvalitet, miljø og lønnsomhet i dyrkinga.
Grasproduksjon
Grasdyrking gir deg, på grunn av flere slåtter, flere muligheter gjennom sesongen til å optimalisere avlinga totalt sett. En stor andel av gjødsla til gras blir tildelt ved vekststart, så derfor er det fornuftig å hensynta variasjoner innafor skiftet allerede ved denne gjødslinga. Med tidligere års erfaring vet du hvor det er mye og lite biomasse, kanskje er det til og med årviss legde på noen områder. Jordvariasjonene og andre forskjeller tilsier at på de fleste skifter er ulik gjødslingsstrategi på ulike deler av skiftet en forutsetning for å kunne høste optimale avlinger av riktig kvalitet. Erfaring, biomassekart før slått og biomassekart fra tidligere år gir deg god og nyttig informasjon som grunnlag for variabel tildeling.
På et gjennomsnittlig skifte i Norge der en kjører lik gjødsling på hele arealet, er det ikke uvanlig at 1/3 av skiftet gis 4 kg N pr. dekar for lite, mens gjødslinga burde vært redusert med 4 kg N pr. dekar på en annen tredjedel av skiftet. Disse avvikene kan selvsagt både være større og mindre avhengig av forutsetningene på det aktuelle skiftet. Men det finnes neppe et eneste skifte der samme gjødsling på hele arealet er optimalt. Basert på informasjon fra Yara N-sensor® brukt ved slått eller satellittbilder fra Atfarm før slått, kan det gjennomføres variert gjødsling med tildelingsfiler ved påfølgende gjødsling.
Ser vi på eksempelet med et avvik på +/- 4 kg N pr. dekar, så har feilgjødslingen betydelige konsekvenser for resultatet. Meravlinga en oppnår på den tredjedelen av skiftet der 4 kg N pr. dekar ekstra må til for å dekke behovet, kan anslås til 160 Fem pr. dekar, tilsvarende en avlingsøkning på 53 FEm pr. dekar på hele skiftet. Beregningene er basert på gjødslingsnormer fra NIBIO, redusert til 80 % N-effektivitet da en ikke kan regne med at alt tilført N utnyttes av plantene. Hva er så prisen pr. FEm på meravlinga som oppnås med variert gjødsling? For å beregne dette må vi hensynta at meravlinga er uavhengig av kostnadene for dyrkingstiltak som allerede er utført. Det er heller ikke store høstekostnader, da slåing, raking og samling er «dekar kostnader» som i liten grad er avhengig av avlingsnivå. Dermed er det bare pressing, transport og ensileringskostnader som blir dereelle kostnadene med meravlinga. Da ender vi med en kostnad pr. FEm meravling som kun er 20-25 % sammenlignet med kostnaden pr. FEm i den «opprinnelige» avlinga. Dras denne økonomiske vurderinga videre, kan den økte avlinga på arealet du allerede driver redusere behovet for leiejord. Leid jord har en leiekostnad, ligger ofte lengre unna fjøset, og vil i sum ofte medføre betydelig høyere kostnader pr. FEm. Effektiv gjødselspredning og biomassekart aktualiserer også delt gjødsling til gras. Dette kan øke N-effektiviteten og sikre høyere og jevnere proteininnhold.
Konklusjonen er derfor om du vil drive kostnadseffektiv engdyrking med lavt klimaavtrykk – sørg for å øke avlingene og kvaliteten på avlingene på arealene du allerede disponerer.
Atfarm: Biomasseestimering i gras
Basert på satellittbilder viser Atfarm variasjonen i biomasse på et skifte. Den estimerer også variasjonen i N-opptaket på skiftet. Yara jobber nå med avlingsestimering i gras, der måleter å kunne bruke satellittbilder for å gi et estimat for avlinga, i antall kilo tørrstoff.
De to siste sesongene er det samlet inn grunnlagsdata i Norge, i samarbeid med TINE og NLR. Formålet med dette er å tilpasse algoritmen så mye som mulig til norske forhold, også regionalt. Avlingsdata som er samlet inn i 2024 skal støtte videre analyser for å utvikle mest mulig presise estimater for forskjellige høstinger, ulike regioner, og til og med hensynta forskjellige artsblandinger og kløverandeler. Vi ønsker å fortsette datainnsamling og videreutvikling i årene framover for å øke nøyaktigheten.
I tillegg arbeider vi med løsninger for å øke frekvensen av tilgjengelige bilder slik at estimatene og andre funksjoner i Atfarm kan baseres på mest mulig oppdaterte bilder.
