Ny gjødselbrukforskrift: Hva bør grasbonden gjøre?

To alternativer

Forskriften gir bonden to alternativer for hvordan engarealene kan gjødsles med fosfor.

Alternativ 1: Generelt strammere fosforgrenser

Her innføres en maksgrense for hvor mye fosfor bonden kan tilføre. Det gis en overgangsordning på to år, der bonden kan gjødsle opp til 3,5 kg fosfor per dekar. Denne grenseverdien inkluderer både mineralgjødsel og husdyrgjødsel, og dermed umiddelbart en betydelig innstramming sammenlignet med tidligere praksis. Deretter kommer en trinnvis innstramming på fosformengde, frem til endelige grenser blir nådd i 2033. I Rogaland tillates noe sterkere gjødsling, mens bønder i Troms og Finnmark får langt strengere fosforgrenser allerede fra 2027. 

Alternativ 2: Gårdsbalanse – fosforstrømmer ut og inn på gården

I alternativ 2 tillates det å gjødsle inntil 3,5 kg fosfor per dekar, men dette forutsetter at alle fosforstrømmer inn på gården og fosforstrømmer ut av gården balanserer 1:1,  eller eventuelt lavere. Dette innebærer å kartlegge fosforinnholdet i kraftfôr, mineralgjødsel og eventuelt annet innkjøpt fôr, og så balansere dette mot fosfor levert ut av gården i form av melk, kjøtt og salg av fôr, livdyr mm. Hvis man ikke klarer å dokumentere 1:1 balanse inneværende år, vil man trekke med seg en «fosforbegrensning» inn i kommende vekstsesong, og dermed få ytterligere innstramming på neste års fosforkvote. Hensikten, så langt Yara har forstått, er en likevekt i fosforbalansen målt over en 3-årsperiode, før man nullstiller  beregningen og begynner på nytt. Landbruksdirektoratet skal de neste to årene utvikle verktøy, for hvordan bonden skal håndtere dokumentasjonskravene fastsatt i  alternativ 2. Her er det fremdeles mange problemstillinger som må avklares.

Hva bør grasbonden gjøre?

Yaras vurdering er at det blir svært krevende for melkebønder å oppfylle kravene som settes i alternativ 2. For bønder flest er det derfor alternativ 1 som er mest aktuelt. En fordel med alternativ 1 er at man slipper ekstra dokumentasjonskrav som stilles i alternativ 2.

Alternativ 1: Lavere fosforkvoter

Spredeareal:
Behovet for spredeareal øker etter hvert som fosforkvoten strammes til, og i 2033 vil det være behov for 60 % større spredeareal sammenlignet med dagens krav. Man bør allerede nå vurdere status og planlegge hvordan dette skal løses på eget bruk frem mot 2033? I tillegg vil husdyrgjødsla måtte spres tynnere over større areal. Det vil igjen føre til at det må tilføres mer kalium via mineralgjødsel enn det praksis har vært frem til nå.

Kalking:
I mange grasdistrikt er kalking et forsømt område, og mye grasmark har for lav pH. Yaras anbefaling er at pH ideelt bør ligge mellom 6,2-6,6 i gras, men dessverre er nivået i mange grasdistrikt langt lavere. I en situasjon med undergjødsling av fosfor ut fra oppnådd avling, vil heving av kalktilstand frigjøre mer fosfor fra jordreservene. Skal pH heves til anbefalt nivå må det kalkes i flere omganger frem mot 2033. Dette  betyr at nye kalkstrategier bør iverksettes så raskt som mulig.

Balansert gjødsling:
Med reduserte fosforkvoter frem mot 2033, vil bønder måtte velge bort YaraMila® Fullgjødsel® om våren, grunnet mangel på spredeareal. De to neste årene er det fremdeles mulig å tilføre husdyrgjødsel og P-holdige/P-rike gjødseltyper, så det bør prioriteres å fylle opp fosforkvoten på 3,5 kilo per dekar der jorda trenger mer fosfor. Etter hvert som man kutter ned på Fullgjødsel, vil man også endre tilførsel av kalium, svovel, magnesium, kalsium og bor til graset. De som legger gjødslingsplaner, må være bevisste på hvordan endret gjødslingspraksis vil påvirke næringsstatus i graset. 

Bladgjødsling med fosfor:
Bladanalyser viser at det mange steder er mangel på mikronæringsstoffer i graset. Spesielt kobber, mangan og sink er ofte i underskudd, og bladgjødsling med disse stoffene er aktuelt. Etter hvert som det blir begrensninger på å tilføre nok fosfori høytytende eng, kan det også bli aktuelt å bladgjødsle graset med fosfor. Vi vet at om våren, når jorda er kald og innstrålingen høy, er fosfortilgang fra jorda ofte en begrensende faktor. Bladgjødsling med fosfor kan derfor hjelpe graset gjennom vårknipa, og stimulere grasets vekst i en tidlig fase om våren. 

Hyppig omlegging:
Det er røttene som må finne plantetilgjengelig fosfor, siden fosfor i jorda er svært lite mobilt. Når fosforgjødslinga begrenses, blir god jordstruktur og agronomi generelt desto viktigere. Hyppig rotering av enga vil bidra til å blande husdyrmøkk og kalk inn i plogsjiktet, og gi gunstig jordstruktur og god rotutbredelse. I tillegg vil yngre eng også ha høyere avlingspotensial og dermed bedre nitrogeneffektivitet.

Alternativ 2: Gårdsbalanse - beregning av P-balanse på melkebruk

Slik regelverket er utformet i dag, vil Yara tilrå bønder å vurdere nøye før de velger dette alternativet. Vi tror dokumentasjonskravet i alternativ 2 er særdeles krevende å  oppfylle. 

Ønsker en gårdbruker likevel alternativ 2 med gårdsbalanse, betyr dette at både gjødslingsstrategi og kraftfôrstrategi må endres. For å lykkes, må man antagelig under 20 kg kraftfôr per 100 kilo melk, og mest mulig fosforholdig mineralgjødsel må fjernes fra gjødslingsplanen. Samtidig bør det gjødsles optimalt med øvrige næringsstoffer, som nitrogen og svovel, for å sikre store nok grasavlinger til å dekke  fôrbehovet neste vinter.

Kartlegge avlinger: 
Det er alltid en fordel å kjenne avlingsnivået på skifte- og gårdsnivå. Men i et driftsopplegg med klare begrensninger på kraftfôrbruken, blir det desto viktigere å planlegge innefôringssesongen nøye. God fôrplanlegging innebærer at det er viktig å vite hvor mye grovfôr man har produsert og ha oversikt over hvordan dette fôret bør disponeres best mulig gjennom sesongen.

P-innhold i fôr: 
Både P-innhold i kraftfôr, grovfôr og mineralgjødsel blir viktig å kjenne godt i alternativ 2. Skal du kutte fosforinnhold i kraftfôret, blir det desto viktigere å kjenne fosforinnholdet i grovfôret, slik at dyra sikres tilgang på tilstrekkelig fosfor i innefôringsperioden.

Næringsinnholdet i husdyrmøkk:
Har du tynn gjødsel med lavt næringsinnhold kan du kjøre på større mengder per dekar før fosforgrensene inntreffer. Etter hvert vil fosforrestriksjoner føre til at  husdyrgjødsel må spres tynnere og tynnere. Lavere mengder spredd vil også påvirke andre næringsstoffer. Skal man dekke behovet for kalium for eksempel, må man derfor vite hva husdyrgjødsla inneholder på egen gård.

Dette var en rask innføring i hva som ligger foran grasprodusenter de neste åtte årene. Vi benytter også anledningen til å uttrykke ekstra sympati med bønder i Troms og Finnmark, som allerede i 2027 vil trenge 50 % økt spredeareal. En merkelig innstramming i et grisgrendt område av landet, der landbruket er under sterkt press,  og transportavstandene allerede er særdeles store sammenlignet med resten av landet.