Spennende strategivalg i Avlingskampen

Med sine ulike strategier har deltakerne gjort Avlingskampen 2023 uhyre spennende og lærerik.

Allerede før resultatene foreligger spenner Borchsenius forventningene høyt til hva som kommer ut av konkurransen om å produsere mye, godt og N-effektivt grovfôr. Det hun sikter til, er at de seks deltakerne har valgt forskjellige strategier for å hevde seg. De har ulike grasblandinger og forskjellige slåtteregimer, og har selvfølgelig gjort lokale tilpasninger. En sammenligning av resultatene vil gi mye læring for grovfôrdyrkere over hele landet.

Avlingskampen 2023 er initiert av prosjektet «Økt norsk selvforsyning gjennom bedre grovfôrproduksjon og effektiv fôring», som er et samarbeid mellom Tine, Yara, Felleskjøpet Agri, Nortura, Tyr og Norsk Landbruksrådgiving. Målet er å sette fokus på verdien av grovfôret for å øke norskandelen i fôrseddelen. Konkurransen er rigget med seks erfaringsgrupper med grovfôrdyrkere som peker ut én i gruppen som deltaker. Hver deltaker har støtte av sine rådgivere. Deltakerne er spredd fra Rogaland i sørvest til Lofoten i nord.

– I prosjektet setter vi nøkkeltall på viktige parametere i både grovfôrdyrking og fôring, for å gi bonden mer konkrete holdepunkter å forholde seg til. Derfor blir det også veldig spennende å se utslagene i fjøset hos den enkelte. Verdien av fôret ligger jo i resultatene som oppnås der, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge som leder Økt norsk-prosjektet. Rognlien viser til at det denne gang også er med to ammekuprodusenter i Avlingskampen, som setter fokus på viktigheten av grovfôr også i kjøttproduksjon.

SPENTE: Anders Rognlien, agronom i Yara Norge, og Ragnhild Borchsenius, fagkoordinator for grovfôr i NLR, er spente på resultatene i årets Avlingskamp.

År med store variasjoner

– Dette har vært en sesong med store variasjoner mellom landsdelene. I noen regioner er det knapphet på fôr, mens fôrsituasjonen er normal eller til og med god i andre områder. Året har igjen vist at en geografisk spredd matproduksjonen betyr en mer robust norsk matforsyning når været slår seg vrangt, slik Østlandet har opplevd denne vekstsesongen, sier Rognlien.

Kan nord hamle opp?

– Hvis vi her så langt nord kan hevde oss i midtsjiktet blant konkurrentene, blir jeg fornøyd, sier Leif Kåre Halvorsen på Leknes i Lofoten.

ERFARINGSGRUPPE: Halvorsen har en erfaringsgruppe av grovfôrdyrkere rundt seg. På markdagen deltok også fagkoordinator for grovfôr i NLR, Ragnhild Borchsenius.

Halvorsen er nordligste deltaker i Avlingskampen. Sønnen Tobias (24) er også med på fulltid i drifta. De har en kvote på 317 tonn melk, fôrer opp alle ungdyr og kjøper i tillegg rundt 40 storfe i året, slik at det skal skaffes fôr til 160-190 dyr. Melkekvoten er økt fra 43 til 317 tonn siden Halvorsen overtok gården i 1995. Han bygde sitt første løsdriftsfjøs samme år og erstattet det gamle med et nytt i 2010. Opp gjennom årene har familien dyrket opp og kjøpt arealer, sånn at de eier det meste av de 630 målene med gras som de høster.

FØRST: Leif Kåre Halvorsen var en av de aller første i Lofoten med butterfly. Her sammen med sønnen Tobias.

Tregt og tørt

– Det så litt håpløst ut til å begynne med, sier Halvorsen.

Sommeren i nord lot vente på seg og det skjedde lite på enga. Men da sommeren først kom, kom den for fullt. Høye temperaturer og lite nedbør medførte at store deler av landsdelen opplevde tørke ut over sesongen. Da Gjødselaktuelt besøkte Halvorsen i midten av august, var fortsatt noen jorder preget av tørken, men de fleste engene så tette og frodige ut og lovet godt for andreslåtten. Hos Halvorsen var også førsteslåtten på konkurransearealet i Avlingskampen «skapelig». Han hadde derfor fortsatt håp om en hederlig plassering.

Sår i timotei

Halvorsen forteller at svært mye av graslandet har ligget lenge siden det har vært snudd, noe over 20 år. På konkurranseskiftet derimot, er ikke enga eldre enn 4-6 år. Halvorsen har imidlertid funnet metoder han synes fungerer godt.

– Vi har ikke så voldsom fart på vekstskiftet. Men vi prøver å holde ugraset nede. Og om våren sår vi 0,5-1 kg pr. dekar timotei med stripespreder sammen med møkka på alle skifter som vi sprøyter mot ugras, og på nysådde beiter. Det har fungert bra, forklarer han.

Ut fra de to fjøsene og to ekstra stålkummer som bufferlagre, når Halvorsen 550 dekar med slangesprederutstyret. Halvorsen bruker Felleskjøpets Spire surfôr vintersterk-blanding med to sorter timotei, engsvingel og kløver.

EFFEKTIVT: Butterfly gjør vei i vellinga! Å slå enga som inngår i Avlingskampen ble gjort unna på få minutter.

To slåtter

– Vi tar to slåtter. Men i år hadde det kanskje gått med tre, sier Halvorsen. Det måtte vært planlagt fra våren av, men da kunne ingen vite hvordan sommeren ville bli. Halvorsen har presse med vekt på, og har foretatt en del avlingsregistreringer de siste årene, som blant annet har vist rundt 850 kg TS pr. dekar på 23 år gammel eng. Førsteslåtten i år ble svært tørr, kanskje med en tørrstoffprosent på 50, tror Halvorsen. På de 10 dekarene som er med i Avlingskampen høstet han 14 rundballer, de fleste på 850-950 kg.

Normal gjødsling til førsteslått og beiter er 7 tonn pr. dekar husdyrmøkk med 3-4 % tørrstoff, samt 35 kg pr. dekar YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6. Til andreslåtten gis det 5 tonn pr. dekar husdyrmøkk og 15-20 kg pr. dekar YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 eller YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S).

– Hva er de største utfordringene med grasdyrking i Lofoten?

– Været! Hadde vi kunnet bestemme været, hadde ingen ting vært vanskelig. I vår var det så vått at vi gikk gjennom selv med 650-hjul og tvilling bak og 700-hjul foran. Jeg er nøye med å ikke kjøre mer på marka enn høyst nødvendig og gruet meg til slåtten. Men så sluttet det å regne og da vi begynte å slå 26. juni kunne vi kjøre over alt, sier han.