Skoggjødsling gir økt tilvekst

Tilveksten i de fleste barskoger i Norge begrenses av tilgjengelig nitrogen i skogsjorda. For å øke tilveksten er det et godt tiltak å tilføre nitrogen. Dette øker bindinga av CO2 fra atmosfæren og er derfor et effektivt klimatiltak. Og for skogeier betyr det økt produksjon. Det er stor forskjell på hvordan ulike boniteter og hogstklasser reagerer på gjødsling. For å få optimal uttelling er det derfor viktig å velge ut riktig bestand. Etter tilførsel av nitrogengjødsel øker treets opptak av andre næringsstoffer også. Den økte tilveksten kan blant annet gi et behov for ekstra tilførsel av mikronæringsstoffet bor. 

Gjødslingsnorm

Til gjødslingen anbefales ca. 15 kg N pr. dekar. YaraBela® OPTI-KAS™ SKOG (55 kg vare pr. dekar) er spesielt tilpasset skoggjødsling.  

YaraBela® OPTI-KAS™ SKOG, grovgranulert (8 mm), inneholder: 

  • 27 % nitrogen (13,5 % ammonium, 13,5 % nitrat) 
  • 5 % kalsium 
  • 2,4 % magnesium 
  • 0,2 % bor 

Næringsstoffet bor (B) påvirker celledeling og utvikling av tilvekstområdene i skudd og røtter. Langvarige forsøk i bl.a. Sverige har påvist at ved et borinnhold på <5 ppm i baret er det risiko for forstyrrelser i tilveksten. Nitrogengjødsling av skog gir høyere tilvekst og derigjennom større opptak av andre næringsstoffer, inklusive bor. Etter en gjødsling med nitrogen kan det derfor oppstå bormangel. Dette gjelder ikke alle områder, men Yara har valgt å anbefale bor til all skogsgjødsling. Da unngår man grensetilfellene og sikrer godt resultat av investeringen. Man får også en enklere logistikk og eliminerer muligheten for feilgjødsling. Alt i alt er valget av gjødsel med bor til skogen en billig forsikring. 

Gjødslingsstrategi for skog

Aktuelle skogbestand for gjødsling er middels og gode boniteter av gran og furu på fastmark, nærmere bestemt G11 – G20 og F11 – F20. De svakeste bonitetene er mindre aktuelle å gjødsle fordi muligheten for tilvekstøkning er mindre. Gjødsling foretas som oftest ca. 10 år før planlagt sluttavvirkning. Gjødsling kan gjøres i produksjonsskog med mindre enn 20 % lauv. Det er kun naturtypene bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog og storbregneskog som kan gjødsles. Gjødsling av skog kan med fordel gjøres på våren straks etter at telen/snøen har gått og ut august.  

Spredningsmetoder

  • Manuell spredning: Aktuelt når feltene ikke er for store.  
  • Traktorspredning: Aktuelt når bestandene ligger i kort avstand fra vei og kjøreforholdene er gode. 
  • Helikopterspredning: Stiller små krav til terrengforhold og adkomstmuligheter. Ved bruk av spesialutviklet spredeutstyr og erfarne piloter oppnås en jevn og nøyaktig spredning. Av dagens gjødsling i Norge foregår over 95 % med helikopter.  

Skoggjødsling og økonomi (inkl. finansiering)

Gjødsling av eldre skog, ca. 10 år før avvirkning, er det mest lønnsomme kulturtiltaket i skogen. Skoggjødsling kan finansieres med skogfond og tilskudd som ytes av staten. Tilskuddet har de siste åra ligget på 40-50 % av kostnaden. Ved bruk av skogfond og tilskudd vil skogeier kunne oppnå 20-25 % årlig avkastning i perioden mellom gjødsling og avvirkning. Avkastningen vil bl.a. avhenge av utviklingen i tømmerpris, skatteprosent, tilskuddsprosent og kostnaden på tiltaket. Bestand som blir gjødslet får ved avvirkning to effekter: Økt volum og økt dimensjon, dvs en større verdi pr. kubikkmeter. Gjennomsnittlig tilvekstøkning i perioden frem til avvirkning er mellom 1,5 og 2 m3 pr. dekar. For å beregne lønnsomheten ved å gjødsle skogen kan du gå inn på Skogkurs sin kalkulator.