N-målinger uke 20, 2025

Frem til nå har vekstforholdene vært svært gunstig for høsthveteåkrene på Østlandet. Høsthveten kom tidlig i gang med veksten. De ble ikke overrasket av noen kuldeperiode etter at veksten var i gang, og det har vært god tid i vår for plantene å utvikle buskingsskudd og legge grunnlaget for et høyt avlingspotensial. Frem til nå har det også vært nok vann for vekst og utvikling de fleste steder. Når plantene er små, er forbruket mindre.

Ved: Annbjørg Øverli Kristoffersen, NIBIO, avd. Korn og Frøvekster, Apelsvoll

Nå har åkrene kommer til en mer intens vekstperiode. Strekkingsperioden betyr at plantene vokser seg større for hver dag, og trenger derfor god tilgang på både næringsstoffer og vann. I følge værprognosene er det ikke noe nedbør i sikte. Hvor mye vann som fortsatt er tilgjengelig for plantevekst, er sterkt avhengig av jordtype. Hos NIBIO’s Landbruksmeteorologiske Tjeneste (LMT) ligger den nettbaserte applikasjonen «Vanning» (https://lmt.nibio.no/irrigation/) som gjør det mulig å vurdere situasjonen på sine egne skifter med ulike typer jord og vekster.

Beregninger med applikasjonen viser at på tørkesvak jord begynner underskuddet å bli betydelig, og det er stort behov for vanning. På tørkesterk jord er det fortsatt vann tilgjengelig, men også her vil det snart bli et stort underskudd med vann. Forhåpentligvis blir ikke perioden uten nedbør så lang at den får store konsekvenser for avlingspotensialet til høsthveteåkrene, som frem til nå ser veldig lovende ut, men det er for tidlig å si noe om.

Bilde og figur 1. Kubanåkeren i Halden har økt nitrogenopptaket i overjordisk biomasse med rundt 1 kg N/daa fra forrige uke. Nå er det tatt opp i overkant av 6 kg N/daa. Det er ikke estimert noe opptak av nitrogen på nullrutene i løpet av de siste tre ukene. Når det er lite fuktighet i jorda, reduseres mineraliseringen av nitrogen. I tillegg har plantene på nullrutene sannsynligvis et mindre rotsystem enn plantene på rutene som har blitt gjødslet, siden den totale biomassen er mye mindre på nullrutene. De vil dermed ha tilgang på et mindre jordvolum å ta opp vann og næringsstoffer på, enn plantene på de gjødsla rutene. Foto og målinger: Thor Olav Braathe.

Bilde og figur 2. På Vormsund på Romerike har høsthveteåkeren Lizzie tatt opp ca 1,5 kg N/daa i overjordisk biomasse siste uka. Plantene har hatt et bra nitrogenopptak så lang, med 6 kg N/daa i overjordisk biomasse når strekkingsperioden drar i gang. Det begynner å bli tørt og det skulle gjerne kommet noe regn i tida fremover. Siden dette ikke er meldt, er det sannsynlig at tørke vil prege plantene i tida fremover, men det er for tidlig å si noe om hvor mye det vil bety for avlingspotensialet. Foto og målinger: Morten Botilsrud.

Bilde og figur 3. Høsthveteåkeren i Ramnes i Vestfold har hatt et svært høyt opptak av nitrogen i overjordisk biomasse siste uka. Opptaket har økt mellom 1,2 til 3,8 kg N/daa, og det er en tydelig gradient i nitrogenopptaket ut fra hvor mye nitrogen det ble gitt ved første delgjødsling. Jantarka er en fôrhvetesort, som er foredlet for å gi et høyt avlingsnivå, men der proteininnholdet ikke har samme betydning som for en mathvetesort. Grunnlaget frem til nå er lagt for å oppnå et høyt avlingsnivå. Værforholdene fremover vil ha betydning om dette lar seg realisere. Foto og målinger: Tore Røisehagen Daarstad.

Målingene gjennomføres som et samarbeid mellom NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving og er finansiert av Yara Norge. Det er kontorstedene Øsaker, Gjennestad og Hvam som gjennomfører målingene. Målet er å formidle informasjon om hvordan forholdene i vekstsesongen og på ulike lokaliteter påvirker plantenes nitrogenopptak og gjødselbehov.