Sen delgjødsling i høst- og vårhvete kan øke avling og sikre protein i mathvete

Hvor sent kan man gjødsle hvete?

I 2015 opplevde mange høsthvetedyrkere at all hvete ble avregnet til fôrpris grunnet lavt proteininnhold. Den gang var det få hvetedyrkere som gjødslet over 17-18 kg N pr. daa, og det ble for lite nitrogen ved høye avlingsnivåer. I tillegg var en kald juli måned kanskje også med på å påvirke at proteinnivået ble lavt? I etterpåklokskapens tegn burde nok mange hvetedyrkere i 2015 kjørt en ekstra delgjødsling ved skyting (DC 55-59), som ville bidratt til at mer hvete oppnådde mathvetekvalitet det året.

Sen delgjødsling med nitrogen har vært testet i svenske forsøk – helt frem til blomstring – og dette har gitt både avlings- og proteinrespons. Grunngjødslingen i forsøket var 14 kg N pr. daa og det ble gitt 6 kg N som delgjødsling enten rett før skyting når flaggbladet var synlig (DC 37), på flaggbladsstadiet (DC 45), midt i skyting (DC 55) eller ved sen blomstring (DC 69) (diagram 1).

Figuren viser effekt på avling og proteinprosent av tilleggsgjødsling på 6 kg N per daa på ulike tidspunkt. Blå søyler viser avlingsrespons, røde prikker viser proteininnhold. Axan er det samme som YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S).

DC 30 = beg. strekning
DC 37 = flaggbladet akkurat synlig
DC 45 = flaggbladstadiet
DC 55 = skyting
DC 69 = sen blomstring

Konklusjon

Vi regner egentlig med at mange profesjonelle hvetedyrkere er oppe i 22 kg N pr. daa og at det bør være tilstrekkelig selv i år. Allikevel vil vi minne om at N-Tester BT kan være et nyttig instrument for å vurdere behovet for sen delgjødsling. Vi oppfordrer til å ta en ekstra runde i åkeren for å sjekke nitrogenbehovet, slik at man ikke går glipp av muligheten for å sikre matkvalitet både for høsthvete og vårhvete grunnet nitrogenmangel. Tenker man at hveten har fått tilstrekkelig nitrogen ut fra en gjennomsnittsbetraktning, risikerer man at åkerens nitrogenbehov ikke er tilstrekkelig fordi avlingspotensialet antagelig er høyere i år. Da er faren stor for at proteinnivået synker, og at mathvetekravene muligens ikke oppnås. Med årets hvetepriser vil det gi et betydelig økonomisk tap, så kanskje er en sen delgjødsling en forsikring? 

Hvis man planlegger å soppsprøyte hveten, er det også mulig å bruke YaraVita® Thiotrac. Vi anbefaler 300-400 ml pr. daa. Det vil bidra til økt proteininnhold i hveten. 

For de som kjører Yara N-Sensor® eller bruker Atfarm, er det også mulig å velge en proteinalgoritme ved sen delgjødsling. Da kan man tildele mer nitrogen der åkeren er frodig, og redusere mengden der avlingspotensialet er lavere. En siste justering av proteinnivået kan være en meget god mulighet i år, og her er det en dimensjon i variert tildeling med nitrogen, mange ikke benytter vanligvis, men som er ekstra interessant i år.