Vårhvete – hva trengs for et godt resultat?

Antallet aks og aksstørrelsen (korn pr. aks) er to av de tre avgjørende avlingskomponentene, den tredje er størrelsen på enkeltkorn. Med fortsatt gode forhold framover, friske planter og nok næring vil sideskudd overleve og aksene bli bra.

Gjødslingsbehov

Når flaggbladet utvikles og fram mot aksskyting er det tid for å vurdere gjenstående gjødslingsbehov. Gjødslingsnormen til vårhvete er 14,5 kg N pr. dekar i sum til 600 kg pr. dekar, og +/- 2 kg N pr. dekar per 100 kg avvik fra 600 kg. Generelle N-anbefalinger er til god hjelp, men de gir ikke noe fullgodt svar. Gjødslingen må tilpasses behovet på det enkelte skiftet. Bruk egen erfaring, rådgivere og gode beslutningsstøtteverktøy.

Hjelpemidler for å treffe riktig

Mange faktorer er avgjørende for gjødslingsbehovet, det finnes heldigvis verktøy som er til god hjelp for å treffe best mulig med gjødslinga. Bruk YaraPlus Atfarm for å se variasjoner i biomassen, sjekke N-opptaket og lage tildelingskart for variert gjødsling. Husk å bruke muligheten til å redigere tildelingskartet dersom du ser at det er nødvendig. I vårhvete kan N-Tester BT benyttes i intervallet vekststadium 45 – 59 for å få en anbefaling om N-behov. Merk at N-Tester-anbefalingen ikke er en fasit, bruk alltid agronomisk kunnskap og skjønn i tillegg.

Egen erfaring er alltid nyttig. Notater om avlinger og proteininnhold i tidligere år gir kunnskap om jordas leveranser av nitrogen og hvordan du har lykkes med gjødsling. Forholdene det enkelte året påvirker avlingspotensialet, N-leveransene fra jorda, samt eventuelle utvaskingstap og N-tap til luft.

Protein, hl-vekt og falltall

Avling er alltid viktig, men når det gjelder vårhvete er det flere nøkkelfaktorer for å oppnå godt resultat. Proteininnhold, hl-vekt og falltall er avgjørende, og disse påvirkes av sortsegenskaper, vær- og vekstforhold og dyrkingsteknikk.

Normalt er det enklere å få tilstrekkelig proteininnhold i vårhvete enn i høsthvete. Det som kan skje er at en lang kornfyllingsfase, med friske planter, fortsetter å produsere avling lenge, såkalt grønn varighet. Ved underoptimal N-gjødsling vil det da kunne skje en fortynning av proteinet med lav protein-% som resultat. På den annen side er heller ikke unødig høyt proteininnnhold ønskelig. Det er riktig gjødsling som er målet, ikke for lite og ikke for mye, begge deler er uheldig for både lommebok og miljø.

Når det gjelder hl-vekt er tvangsmodning, ved høy temperatur og/eller sjukdomsangrep, noe som hemmer kornfyllinga og reduserer hl-vekta. For lav temperatur i kornfyllinga, samt gjentatt oppfukting/tørking før tresking er heller ikke ønskelig med hensyn til hl-vekt. I tillegg kan flere andre stressfaktorer, inkludert underoptimal gjødsling, være negativt for kornfylling og dermed hl-vekt.

Falltallet er en viktig sortsegenskap, men det påvirkes også gjennom dyrkingsteknikk. Det er viktig å unngå legde. Videre må ikke moden åker bli stående lenge i dårlig vær, men dette kan selvsagt være vanskelig i praksis. Vrange værguder er falltallets verste fiende.

Lykke til i jobben med å lage et godt vårhveteår!