- Velg verktøy du kan stole på

Yara har lenge utviklet og tilbudt satellittjenesten Atfarm®, der alle kan laste ned bilder som viser hvordan veksten varierer på sine skifter. Kombinert med bruk av Yara N-Tester BT og kunnskap om forholdene på egne jorder, kan bonden vurdere plantenes næringsbehov og lage tildelingsfiler for variert gjødsling.

Hele denne tjenesten, og mye mer, inkludert en forbedret versjon av Atfarm, er nå flyttet over til YaraPlus®. I YaraPlus samler Yara alle sine verktøy for presis gjødsling, samt produktoversikt, Tankmix, nyheter og fagartikler. YaraPlus er gratis for alle, du trenger bare å opprette en konto.

Dette må du gjøre for å komme i gang med YaraPlus:

• Gå inn på no.yaraplus.com og opprett en ny bruker.
• I den nye kontoen legger du inn gårder og skifter.
• Har du gårder og skifter registrert i «gamle» Atfarm fra tidligere, laster du disse over til den nye kontoen. Det ligger en veiledning om hvordan du gjør det i YaraPlus. Dette må skje før nyttår.

Jorda er grunnlaget

Håvard Johansen Lindgaard har nylig begynt som rådgiver i maskinteknikk og presisjonsjordbruk i NLR Innlandet. Han har erfaring fra både forskning og maskinbransjen og skal være med på å styrke satsingen på presisjonsjordbruk i NLR Innlandet. Lindgaard, som har base på Lena, jobber mye med gras og vil  komplettere presisjonssatsingen sammen med andre rådgivere på korn, poteter, grønnsaker og maskiner.

Lindgaard understreker at grunnlaget må være på plass før man kan nyttiggjøre seg  presisjonsteknologien.

– I NLR er vi opptatt av at du først må ha kontroll på det som skjer i jorda, ellers er det liten nytte i tiltakene du gjør på overflaten. Du kan ikke lese på plantene hvordan tilstanden er i jorda. Vi kan bruke YaraPlus eller andre verktøy og få bilder av dårlig vekst. Men selv om vi «fyrer på» med mer nitrogen, skjer det ingen ting. Da må vi gå til jordprøvene for å se hva som er galt. Det kan være ugunstige pH-forhold, manglende drenering eller annet, og da må vi rette opp dette før vi går tilbake til presisjonsverktøyene og riktig gjødsling, sier Lindgaard, og har en klar anbefaling.

– I Norge er variasjonene i pH veldig store. Derfor er det viktig å ta posisjonsbestemte jordprøver som grunnlag for variert kalking. Og prøvene bør tas relativt tett. Det gjør også stadig flere. I tillegg må du ha kontroll på dreneringstilstanden, sier han.

Jan-Eivind Kvam-Andersen, som er ansvarlig for bruk og oppfølging av Yaras presisjonsverktøy, er helt enig.

Verktøy til å stole på

Lindgaard viser til at norske bønder tilbys mange presisjonsverktøy og systemer, og understreker at man må ha et bevisst forhold til hva man velger.

– Vi kan bruke mange forskjellige sensorer, apparater og systemer, men vi må være sikre på at utstyret og modellene bak er riktig kalibrert for norske forhold. For Yara sin del vet vi at deres verktøy er godt kalibrert for norske forhold, men det gjelder ikke for alt som blir solgt i Norge. Som regel gir slike sensorer en relativ verdi, men for å få en absolutt verdi som vi kan bruke i praksis, må vi også ha et fysisk utgangspunkt. Derfor er det kjempeviktig å ta fysiske prøver av jord og planter, for eksempel bladprøver, for å kalibrere verktøyene og oppnå riktig gjødsling, sier han.

Etter utdanning på Valle VGS, Tomb VGS og Universitetet i Innlandet avd. Blæstad, hadde Lindgaard en periode som avdelingsingeniør for landbruksteknologi og systemanalyse ved Senter for presisjonsjordbruk hos NIBIO på Apelsvoll. Her jobbet han primært ute i felt med blant annet droner og sensorer.

– På Apelsvoll erfarte jeg at Yaras verktøy var noe av det vi kunne stole mest på av kommersielle verktøy. De samme erfaringene har jeg også hatt i annet arbeid, sier han.

Kvam-Andersen forteller at Yara Norge samarbeider med NIBIO og NLR om slike  kalibreringsforsøk, og at det hvert år gjøres sortskalibreringer med N-Tester i felt for å oppdatere databasen med de nyeste kornsortene på markedet.

Seksjonskontroll

– Bruk av satellittbilder for å estimere avling og gjødslingsbehov er jo enkelt og etablert. Men vær kritisk til hvilke verktøy du bruker. Prat med fagpersoner, for eksempel i Yara og NLR. Det er så mye informasjon tilgjengelig. Du kan spørre KI, men da kan du ikke vite om du får helt riktige svar. For å utnytte satellittbilder til gjødsling må du ha en spreder som kan brukes med seksjonskontroll og variabel mengdejustering etter tildelingsfiler. Du må gjøre investeringer ut fra hva du faktisk har behov for, men ikke kjøp en ny sentrifugalspreder uten seksjonskontroll, råder Lindgaard, noe Kvam-Andersen støtter helhjertet.

– Husk at oppløsningen, eller nøyaktigheten, i presisjonsjordbruket ditt er begrenset av hvor nøyaktig du klarer å tildele innsatsmidler, for eksempel hvor nøyaktig en gjødselspreder er. Kanskje er det heller ikke nødvendig med større nøyaktighet. Men for å vurdere det, er det gunstig å ha et jordprøvekart der prøvene er tatt relativt tett, sier Lindgaard.

I NLR arbeider de også med droner. Ved å fly tettere på bakken kan disse lage kart med høyere oppløsning og som er mindre avhengig av været. Lindgaard viser også til at multispektrale kameraer gir flere muligheter, blant annet med tanke på å estimere nitrogenopptak.

– Hver bonde skal ikke nødvendigvis ha hver sin drone. Dette er en tjeneste NLR holder på å utvikle og som vi kommer til å tilby, sier han.

Sjekk sprederens grunninnstilling

Kvam-Andersen trekker fram grunninnstillinger av gjødselsprederen som noe alle kan og bør gjøre.

– Å stille inn gjødselsprederen er viktig og det er noe vi jobber med i NLR. Men det er også komplekst, for ingen fabrikanter gjør dette likt. Både høyde over bakken og avvatring (tilting) varierer ofte fra merke til merke, sier Lindgaard.

– Spredebildet kan bli veldig galt hvis sprederen er skjev eller har feil høyde. Her finnes det relativt enkle hjelpemidler, som for eksempel Soilmate Leveler. Jeg vil også slå et slag for å bruke YaraPrecise spredebakker, som en enkel og sikker måte å kontrollere spredebildet på, tilføyer Kvam-Andersen.

– Presisjonsgjødsling blir mer og mer viktig og vil bli en integrert del av gjødselplanlegginga framover. Men vi kan ikke planlegge for hvordan vekstsesongen blir. Derfor må bonden søke råd hos fagpersoner, understreker Lindgaard.