Gjødselkjøp til 2026 - nyttige råd

God agronomi sikrer høy utnyttelse av potensialet i gode år og bidrar til robusthet mot avlings- og inntektssvikt i vanskelige sesonger.

Hva, hvor mye og når?

Mye er ukjent med hensyn til neste sesong, men at vekstene vil behøve næringsstoffer er helt sikkert. Dersom du foreløpig ikke har handlet gjødsel til 2026 er spørsmålene hvilke gjødseltyper, hvor mye og når skal gjødsla kjøpes?

Prisene på mineralgjødsel har de seinere årene vært mindre forutsigbare enn vi var vant til. Årsaken er en miks av pandemi, kriger og geopolitisk uro. Konsekvensen av
uforutsigbarheten er at vi enkelte år har sett en endring i kjøpsmønsteret med mindre handling på høsten. For å sikre at gjødsla kommer fram til bonden før våronna er vi avhengig av at det jobbes jevnt med distribusjon gjennom hele året. Dersom for mye av varene skal ut på våren er det krevende å sørge for at alle skal få det de ønsker av gjødsel i tide til våronnstart.

Det trengs mer hvete og økt proteininnhold i gras

Som forberedelse til ny sesong er det nyttig å summere opp det som har vært. Hva gikk bra? Hva kunne gått bedre? Hva lærte vi? Totalt sett ble det gode kornavlinger, meget bra på Østlandet, men veldig vanskelig i Midt-Norge. Grasavlingene ble alt i alt gode, men med varierende kvalitet der mange fikk for lavt proteininnhold. 

Det dyrkes for mye bygg i Norge, og det er nå sterke oppfordringer om mer hvete og olje- og proteinvekster. Videre viste også 2025, som tidligere år, at fastlåste gjødslingsplaner fungerer dårlig. Gjødslingsplan er nettopp en plan, den er tilpasset normalåret som aldri skjer, det må gjøres tilpasninger til denenkelte sesong. 

Delt gjødsling er nødvendig for å tilpasse til året og for å kunne utnytte presisjonsverktøy. Kornbønder i Trøndelag opplevde en veldig fuktig vår og forsommer. Utfordringen for mange på Østlandet var hyggeligere: hvordan utnytte et høyt avlingspotensial? Svaret i begge tilfeller er delt gjødsling for å tilpasse til aktuelle forhold.

Korn

Forutsetningene på dine skifter avgjør hvilken type og mengde YaraMila® Fullgjødsel® du velger for å sikre balansert gjødsling og en god start. Deretter bruker du delgjødslingene til å optimalisere basert på hvordan åkeren utvikler seg. Delt gjødsling anbefales i alle kornarter av hensyn til produksjon, lønnsomhet og miljø. 

Når du nå uansett må sjekke nøye at du ikke overskrider grensa for tillatt P-gjødsling, så sjekk samtidig at du ikke setter opp en plan som gir for svak P-gjødsling. Mange korndyrkere undergjødsler med fosfor. Er du en av dem bør du øke P-gjødslinga, og de aller fleste kan gjøre dette uten å komme i konflikt med gjeldende gjødselregelverk. Er beregnet P-behov høyere enn grensa på 3,5 kg P pr. dekar kan du søke om tillatelse til å gjødsle riktig med fosfor.

• Sørg for at du benytter en YaraMila Fullgjødsel-type med tilstrekkelig P-innhold. Det er klare indikasjoner på at mange som benytter f.eks. Fullgjødsel 22-3-10 som grunngjødsling ved såing, bør endre til Fullgjødsel 17-5-13 for å dekke P-behovet.
• Startgjødsling gjennom samme labb som såkornet sikrer rask og god tilgang på fosfor. Ved startgjødsling tilføres 5-10 kg pr. dekar med OPTI-START™ 12-23-0, resten av gjødsla gis med vanlig radgjødsling. Metoden krever startgjødselaggregat på såmaskinen.Startgjødsling anbefales på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller andre forhold som tilsier kald jord og/eller dårlig rotutvikling.
• Husk muligheten for bladgjødsling med YaraVita®. Når det gjelder fosfor er bladgjødsling med YaraVita® Solatrel® effektivt. Det er små mengder som tilføres, dette erstatter derfor ikke P-holdig mineralgjødsel, men ved behov er det et godt supplement. YaraVita® Gramitrel® er spesielt tilpasset næringsbehovet i korn, og kan forebygge bl.a. mangan- og sinkmangel, som oppsto i mange åkere i 2025. Ved å kjøpe bladgjødsel utenom sesong sikrer du at du har varen på lager når behovet oppstår.
• P-status i jorda og P-gjødslingsbehov kan variere betydelig mellom og innen skifter. Samme Fullgjødsel-type på hele gården er sjelden optimalt. På noen skifter kan en P-fattig gjødseltype dekke behovet, på andre skifter er en mer P-rik gjødseltype det beste valget.

Gras

Landbruksdirektoratet skal utvikle verktøy for den praktiske håndteringen av det nye gjødselregelverket. Dette vil gi en tydeligere beskrivelse av hvordan 1:1 regelen
(gårdsbalanse-prinsippet) skal praktiseres. God oversikt over egen grovfôrproduksjon, mengde og kvalitet, er alltid viktig for å sikre gode driftsresultater og blir stadig viktigere i takt med at regelverket strammes inn. 

• Ordningen «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel» stimulerer til optimal bruk av husdyrgjødsel gjennom tilskudd til bruk av slepeslange og stripespredere. Skal systemene fungere må det tilsettes mye vann, tørrstoff (TS) bør være rundt 3 % eller lavere. Selv om det nye regelverket bruker sjablongverdier for husdyrgjødsel, forutsetter vi at bønder skal legge inn TS % for å kunne beregne gjødseleffekten av møkka.
• 3 + 3 tonn pr. dekar med husdyrgjødsel (6 % TS) til første- og andreslått tilfører cirka 3 kg P og 20-24 kg kalium (K) pr. dekar. Da kan man fremdeles benytte en YaraMila® Fullgjødsel® med lavt P-innhold våren 2026, for eksempel Fullgjødsel 25-2-6. Kjører man 8 kg N pr. dekar om våren med denne gjødseltypen gir dette 0,5 kg P, 2 kgK, og 1,3 kg svovel ekstra næring på kald jord om våren.
• Ønsker man sterkere N-gjødsling om våren, anbefaler vi delgjødsling med YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) når timoteien er cirka 10 cm høy. Delgjødsling med OPTI-NS (+ 4 kg N pr. dekar) vil sikre høyere proteininnhold i graset.
• Er det ønskelig å benytte Fullgjødsel også til andreslåtten, må man eventuelt redusere husdyrgjødselmengden tilsvarende. OPTI-NS etter førsteslåtten er også et godt alternativ, spesielt der jorda er næringsrik.
• Nytt regelverk vil øke etterspør-selen etter OPTI-NK™ 22-0-12 3S. Yara arbeider med å fremskaffe mer volum av dette vareslaget, men i en overgangsperiode kan det bli krevende mht. mengde tilgjengelig vare. For at det skal bli nok til de som virkelig trenger OPTI-NK er det viktig at du vurderer nøye om du egentlig behøver denne gjødseltypen.
• Forskriften åpner for et gårdsbalanse-prinsipp ved høye avlingsnivåer, der det tillates sterkere gjødsling. Landbruksdirektoratet arbeider med verktøy for hvordan dette skal håndteres, men foreløpig er det ikke avklart hvordan disse balansene skal beregnes.

Oppsummering

Målsettingene om 50 % selvforsyning innen 2030, 70 % norske råvarer i kraftfôret innen 2034 og 90 % norskandel i matkorn innen 2040 er tydelige, konkrete og motiverende. Dette må ikke ende opp som stikkord for festtaler. Det må følges opp framover ved å gi bonden muligheter og motivasjon til å produsere store avlinger med god kvalitet til beste for miljø, matsikkerhet og lommebok. Det trengs mer og bedre grovfôr, høy kvalitet på råvarer til kraftfôr og det trengs mer hvete med god kvalitet både til mat og fôr.