– Vi kan ikke fortsette å produsere gras med lavt protein

50-70-90 – den nye Lotto-rekka

– På årets kornkonferanse lanserte generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag «Lotto-rekka» 50-70-90, som beskriver arbeidsoppgavene som hele landbruket står overfor – både innen agronomi og fôringslære, sier Rognlien.

Tallene refererer til målene om:

• 50 prosent selvforsyning
• 70 prosent norsk korn i kraftfôret
• 90 prosent norsk mathveteandel.

– Hovedmålet om 50 prosent selvforsyning avhenger av de to andre. Dyra må spise mer norsk fôrkorn og vi må øke produksjonen av mathvete. Dette vil by på store utfordringer. Skal vi lykkes, må derfor hele landbruksbransjen, forskere, rådgivere, myndigheter og bøndene dra lasset i samme retning, understreker Rognlien.

Mer grasprotein, mer fôrkorn

Kuene våre er de største avtagerne av norsk fôrkorn. De spiser 60-65 prosent av alt bygget vi produserer.

– For å kunne øke forbruket ytterligere, er nøkkelen å produsere grovfôr med bedre kvalitet, og da først og fremst med høyere proteininnhold. For at en fôrrasjon med mye bygg til høytytende melkekyr skal fungere, bør grovfôret ha et proteininnhold på 17 prosent, sier Rognlien.

Vi må sammen snu utviklingen

Proteinnivået ligger imidlertid langt under dette målet, og trenden er nedadgående. 155 000 analyser i Norfôr-systemet viser at proteininnholdet i dag ligger 1,5 prosentenheter lavere enn i 2007. Selv om sommeren 2025 har hatt gode vilkår for å produsere godt grovfôr, viser årets 600 første grovfôranalyser et gjennomsnittlig proteinnivå på 15,1 prosent. Siden det er de ivrigste bøndene som sender inn analyser tidlig, frykter Rognlien at snittet kan bli enda lavere.

Rognlien trekker fram flere forhold som kan forklare hvorfor vi ikke lykkes med grasprotein.

– Det er grunn til å tro at graset gjødsles for svakt med nitrogen og svovel. Dette bør rådgivere med ansvar for gjødslingsplanlegging være opptatt av, sier Rognlien. Han viser til forsøk med maksruter i gras som TINE gjennomførte sommeren 2024. Rutene ble gjødslet da graset var ca. ti cm høyt med fire kilo nitrogen og en kilo svovel ekstra i forhold til bondens gjødslingsplan for førsteslåtten. I 42 av 54 ruter ble det oppnådd en gjennomsnittlig økning i proteininnholdet med 2,6 prosentenheter. De 12 rutene uten særlig effekt var i utgangspunktet gjødslet sterkt.

– Dette viser at nitrogennormen til førsteslåtten er for restriktiv. Førsteslåtten er også mest kritisk fordi den ofte har spesielt lave proteinnivåer. Dette er også den største slåtten, så det er svært uheldig at vi ikke klarer å løfte proteinnivået her. Dette dreier seg imidlertid ikke bare om gjødsling. Bøndene må også bli flinkere til å ta førsteslåtten tidligere. Mange bønder drøyer førsteslåtten for å få nok fôr, men ender dessverre opp med dårlig kvalitet som uønsket sideeffekt. I Yara mener vi det er en kostbar feilvurdering. Det er en bedre strategi å ta en tidlig førsteslått og heller satse på en slått ekstra. Det vil gi billigere grovfôr med bedre kvalitet. En slik strategi vil også redusere risikoen for å måtte høste gras i dårlig vær. Det gir mer fleksibilitet i forhold til å høste de neste slåttene på mer optimale tidspunkter og dermed får en bedre og jevnere fôrkvalitet, sier Rognlien.

Kan redusere overskudd av bygg

De siste årene har mange kornbønder valgt å dyrke bygg framfor hvete og årets kornhøst viser betydelig overproduksjon av bygg.

– Bedre grovfôrkvalitet vil bidra til å løse denne utfordringen. Hadde vi lykkes bedre med proteininnholdet i årets grovfôr, kunne norske kyr spist to kilo mer bygg om  dagen. Det ville økt forbruket av norsk bygg med ca. 20 prosent. Det kunne vi virkelig trengt. I stedet vil nå fôrplanleggerne velge kraftfôrtyper med høy importandel på  grunn av underskudd på protein i fôrrasjonen. Vi trenger en kritisk gjennomgang av hvorfor vi år etter år havner i denne situasjonen, sier Rognlien.

Lønnsomt å heve proteininnholdet i gras

En melkeprodusent kan skaffe seg protein på to vis; enten ved å øke proteininnholdet i graset, gjennom økt nitrogengjødsling samt optimalisert innhøsting, eller ved å kjøpe mer protein i form av kraftfôr. Vi mener at å øke proteinprosenten i graset er det mest lønnsomme alternativet, fordi graset skal høstes og fôres til dyra uansett. Alternativt, hvis man skal importere protein fra utlandet (f.eks. raps fra Danmark), betyr det at areal må beslaglegges i et annet land. Dette arealet skal jordarbeides, sås, gjødsles, sprøytes og høstes, før det foredles til rapskake og deretter importeres til Norge som basisvare i kraftfôrproduksjon. Deretter skal kraftfôret fraktes til bondens gård.

I en helhetsvurdering mener vi at det er lønnsomt og mer klimavennlig å heve proteinprosenten i graset rett utenfor fjøsdøra. Fokuset bør ligge på riktig gjødsling, optimalt slåttetidspunkt, effektiv innhøsting og riktig bruk av ensileringsmidler for å få et best mulig fôr produsert på egen gård, fremfor å bli stadig mer avhengig av importert protein i form av raps.