- Bruk nitrogenet smart i grasdyrkinga

– Når produsenter ønsker hjelp til gjødslingsplanen, krever jeg at de registrerer avlingene og tar grovfôranalyser så vi kan gå gjennom resultatene etter sesongen, sier TINE-rådgiver Tomas Kjøsnes. Hans registreringer fra Trøndelag i fjor viser stor variasjon i grasavlinger innad og mellom gårdsbruk og ditto feil plassering av nitrogenet for å oppnå ønsket proteininnhold.

Stadig flere melkeprodusenter har gode rutiner for å ta grovfôranalyser, men mange mangler oversikt over hvor store grasavlinger de tar. Å kjenne avlingsnivået er helt avgjørende for å kunne gjødsle optimalt.

– Vi ønsker at produsentene registrerer avling på skiftenivå. Det behøver ikke være så vanskelig. Dersom bonden har kontroll på antall rundballer eller silolass, og gjennomsnittlig vekt, så kan rådgivere sette tallene i system, sier Kjøsnes.

Store avlinger og store variasjoner

Kjøsnes er en av fire TINE-rådgivere i Trøndelag som driver med grovfôrrådgiving gjennom TINEs grovfôrprogram. Sammen med kollega Jørgen Wekre i Steinkjer kartla han i 2025 grovfôravlingene på skiftenivå på flere gårder i Trøndelag.

– Vi har tall fra godt over 200 enkeltskifter. Vi har ikke fôrprøver fra absolutt alle skifter, men mener statistikken totalt sett står seg bra, sier han.

Registreringene viser at det ble høstet store grasavlinger selv med bakgrunn i at fjorårssesongen var vanskelig i Trøndelag. Gjennomsnittsavlingen i førsteårs eng var tett oppunder 1 000 kg tørrstoff pr. dekar (TS/daa). Men tallene avslører også store variasjoner – fra 430 til 1650 kg TS/daa. Totalt for alle skifter var gjennomsnittsavlingen 857 kg TS/daa.

Kjøsnes har analysert sammenhengen mellom gjødsling til forventet avling slik den er satt opp i gjødslingsplanene, faktisk avling og innholdet av råprotein i det høsta graset.

– De som har gjødslet «riktig» og høstet akkurat den avlingen de har forventet, har i gjennomsnitt oppnådd 160 gram (16 prosent) råprotein pr. kg tørrstoff (g/kg TS). På skiftene som ga større avlinger enn forutsatt i gjødslingsplanen, var proteininnhold markert lavere, konstaterer Kjøsnes.

Han sier lærdommen er at man må bli flinkere til å registrere avling og dra gjødselplanlegging ned på skiftenivå.

– Jeg tror mange har et greit gjennomsnitt, men de gjødsler ikke variert nok i forhold til avling på de ulike skiftene. Ikke alle trenger å bruke mer gjødsel, men den må fordeles mer riktig mellom skifter og når i sesongen gjødsla brukes, sier han.

– I 2025 var gjennomsnittlig råprotein på 1.slåtten 151 g/kg TS og på 3.slåtten 172 g/kj TS. Det var riktignok en våt mai og juni, men det er fremdeles de som historisk har vært for forsiktige med vårgjødslingen som faller mest gjennom på 1.slåtten, og som samtidig drar opp snittet på 3.slåtten, legger han til.

Forutsetning for å bli bedre

Agronom og grovfôransvarlig Anders Rognlien i Yara berømmer at Kjøsnes og andre rådgivere motiverer bøndene til å registrere grasavlingene sine.

– Ved å kontrollere avlingene kan bonden få tilbakemelding om man lykkes eller ikke. Det er en forutsetning for å kunne gjødsle optimalt og få et grovfôr av god kvalitet. Tallene fra Kjøsnes viser at det er store variasjoner mellom skifter og innenfor et skifte, noe vi kjenner også fra andre registreringer. Uten å vite avlingsnivået og gjødsle i forhold til det, vil man ikke få et optimalt proteinnivå i grovfôret, sier Rognlien.

Han understreker også at gjødslinga må tilpasses grasveksten og avlingsutsiktene løpende gjennom sesongen. – På Østlandet lå det i fjor an til en stor førsteslått, men det ble ikke kompensert med tilstrekkelig N-tildeling. Mange fikk dermed et lavere proteinnivå, sier han.

Høstetidspunktet er viktig for et høyt proteinnivå, men Rognlien peker på at dersom det er undergjødslet i forhold til avlingsnivå, er det begrenset hva man oppnår med rett slåttetidspunkt.

Bra for bonden, bra for Norge

– Grovfôr av god kvalitet med tilstrekkelig høyt proteinnivå er nøkkelen til høyere norskandel i fôret, og dermed bedre norsk matvareberedskap. Mye protein i grovfôret reduserer behovet for import av proteinråvarer som soya og raps, og det gjør det mulig å bruke mer norskprodusert korn, ikke minst bygg, i kraftfôret, sier Rognlien.

– For bonden er det en betydelig økonomisk gevinst å produsere mer protein selv. Optimal gjødsling er vinn-vinn for bonden og Norge. Det er derfor svært viktig at vi gjødsler tilstrekkelig i forhold til avlingspotensialet. Tallene Kjøsnes legger fram, viser at vi ikke gjør det i dag, sier han.

Kjøsnes understreker at proteinverdien må bevares med god ensilering, og at man ikke høster effekten av grovfôret hvis man overfôrer med proteinrikt kraftfôr i fjøset.

Ser forbedring

Samlestatistikken for norske grovfôranalyser fra 2025 viser at gjennomsnittet ikke er bedre enn tidligere når det gjelder protein og energi. Men Kjøsnes og Rognlien mener situasjonen er bedre enn gjennomsnittstallene forteller.

– Data fra NorFôr/FAS-statistikken viser at over 30 prosent av prøvene fra 2025 har god fordøyelighet (OMD over 75), mot tidligere bare 20 prosent. Disse prøvene inneholder også mer protein. Det tyder på at flere har lykkes med å høste et godt grovfôr i 2025. Forklaringen på at gjennomsnittstallene likevel er som før, kan skyldes at det nå sendes inn flere prøver av «dårligere» grovfôr til sinkuer, ungdyr og andre dyregrupper. Vi har understreket at det er viktig å ha kontroll også på dette fôret, for å kunne komponere riktige fôrrasjoner. Grunnlaget for avdrått legges lenge før kua kalver, sier Kjøsnes.

Kjøsnes mener mange melkeprodusenter nå har større fokus på grovfôret. – Det er lett å bygge ei kraftfôrku, men vanskeligere å lykkes med ei grovfôrku. Det krever mer innsats både innenfor og utenfor fjøset, poengterer han.