Regenerativt landbruk - hva, hvorfor og hvordan?

Fem nøkkeltemaer

For Yara handler ikke regenerativt jordbruk bare om agronomi, det omfatter også natur, klima og verdens matsystemer. Yara prioriterer fem nøkkeltemaer: Klima, jordhelse, ressursbruk, biodiversitet og levekår. Det viktige er løsninger som positivt og målbart påvirker de fem nøkkeltemaene. Yara sin tilnærming bygger på godt over 100 år med kunnskapsbasert virksomhet, erfaring med innovasjon og evne til å respondere på nye utfordringer.

Målet er et jordbruk som er positivt for natur og klima, samtidig som bønders levekår og verdens matsikkerhet ivaretas og forbedres. Det handler om jordhelse og karbonlagring, vekstenes motstandsdyktighet mot klimarelatert stress, biodiversitet på og omkring gårdene, reduserte klimagassutslipp, økt næringsstoffeffektivitet, bedre vannhusholdning, høye avlinger og riktig kvalitet

Globalt versus norsk perspektiv

Regenerativt jordbruk har sin opprinnelse helt andre plasser i verden enn i Norge. Plasser der man har utpint jord, monokultur, overintensiv drift, større erosjonsproblemer osv. Jo dårligere utgangspunkt, jo større mening gir det å gjenopprette. Dette gjør at tolkingen av og metodene i regenerativt jordbruk under våre forhold, i større grad kan oppfattes som en optimalisering og justering av gjeldende praksis, enn som en radikal omveltning. 

En felles forståelse av regenerativt jordbruk er at det kan være en samlebetegnelse for en rekke metoder, prinsipper og strategier for å forbedre dyrkingsjordas sunnhetstilstand, inkludert nærings- og vannhusholdning, samt øke biodiversiteten/mangfoldet over og under bakken. Prinsippene er i stor grad allerede innbakt i begrepet god agronomi, som innebærer å ivareta og forbedre jordas fruktbarhet, unngå jordpakking, stimulere biodiversitet, bruke fangvekster, 
innarbeide planterester i jorda etter høsting og sikre utnyttelsen av næringsstoffer i mineralgjødsel og organisk gjødsel. Yara har strategier og en rekke produkter, som alle bidrar positivt til løsningen av behovene for regenerativt jordbruk.

Hva så med norsk landbruk og den norske bonden? For litt over 30 år siden dukket integrert jordbruk opp som et nytt begrep i Norge. Kjernen i dette var å ta i bruk og videreutvikle kunnskap og teknologi til å fremme et oppdatert, moderne konvensjonelt jordbruk. Bruken av begrepet integrert jordbruk stilnet etter hvert, men utviklingen gikk i den retningen. Dette resulterte i redusert jordarbeiding, bedre vekstskifte, delt gjødsling, fangvekster, integrert plantevern og etter hvert presisjonsteknologi. Begrepet integrert jordbruk fikk som nevnt ikke fotfeste, de nye strategiene ble i stedet en del av det vi kaller oppdatert, god agronomi.

Det sentrale er å fremme vitenskapelig dokumentert dyrkingspraksis som ivaretar dyrkingsjordas fruktbarhet, på kort og lang sikt, for å sikre matproduksjonspotensialet på garden, skiftene og innen skiftene. Og høy produktivitet må oppnås, samtidig som nødvendig hensyn tas til klima og natur.

Globalt er det mye snakk om regenerativt landbruk blant de store matvareprodusentene. De ser dyrkningsformen som en av veiene til nullutslipp av CO₂. I denne sammenheng er det viktig å finne en struktur, der den enkelte bonde kan oppnå en tilstrekkelig lønnsomhet og støtte i omstilling til mer regenerativt landbruk. 

Mineralgjødsel eller organisk gjødsel – ja, takk

Hvordan passer regenerativt jordbruk inn i et moderne landbruk med krav om produktivitet og høy utnyttelse av næringsstoffene? Det er viktig for Yara at regenerativt jordbruk handler om strategier som er basert på vitenskap. Ønskede resultater må være det sentrale, og ikke at noen innsatsfaktorer er lov og andre ikke. At man vender blikket mot målbare resultater og konsekvenser bidrar til at bonden får ei større verktøykasse for å velge tiltak som fungerer. Dette vil samtidig være skalerbart, motivere til kontinuerlig forbedring og stimulere til innovasjon.

Mineralgjødsel er en nøkkelkomponent, også i et bærekraftig, regenerativt jordbruk. Samtidig er organisk gjødsel en verdifull ressurs, både i form av husdyrgjødsel og produkter basert på resirkulering fra storsamfunnet. Resirkulerte produkter kan ha utfordringer blant annet mht. innhold av uønskede stoffer som tungmetaller og mikroplast. Produktene må være helt trygge for jorda og maten som produseres, det er et ufravikelig krav. 

Et annet spørsmål knyttet til organisk gjødsel er hvordan næringsstoffinnholdet er synkronisert med plantenes behov. Med tanke på mineralgjødsel eller organisk gjødsel er ikke svaret enten eller, svaret er: Ja, takk, begge deler. Mineralgjødsel er nødvendig for å fø verden, skreddersy næringsstofftilgangen til plantenes behov og forebygge utarming av dyrkingsjorda.

Næringsstoffer

Nitrogenutnyttelse har lenge hatt høy prioritet i norsk jordbruk. Derfor er vi innen dette temaet allerede langt inne i en regenerativ tankegang. Jordbruket har optimalisert dyrkingssystemer og gjødslingsstrategier for å sikre høy N-utnyttelse. Samtidig er det alltid forbedringspotensial f.eks. i forhold til at ny kunnskap og teknologi tas i bruk. Det kan også være potensial knyttet til mer undersåing av N-fikserende vekster osv. 

Balansert gjødsling har stått sentralt, og bruken av mineralgjødsel skjer med høy presisjon basert på kunnskap fra forsøk og undersøkelser for å optimalisere gjødslingen til den enkelte vekst og dyrkningspraksis. Radgjødsling, startgjødsling, bladgjødsling og delt gjødsling er ulike metoder for å optimalisere. Mikronæringsstoff og biostimulanter kan også bidra til at plantene bedre utnytter jordas næringsstoffer og motstår stressfaktorer og klimapåvirkninger. 

Nitratbasert gjødsel gir høy næringsstoffutnyttelse og biomasseproduksjon. Yaras nitratbaserte gjødsel produsert ved hjelp av katalysatorteknologi har lavt CO₂-avtrykk. Dette vil reduseres ytterligere ved overgangen til produksjon basert på vann, luft og fornybar energi eller basert på fossile kilder med karbonfangst og -lagring. Fremtidens gjødselproduksjon vil redusere CO₂-avtrykket med opptil 30% i flere vekster og opp mot 20% i utvalgte matvarer.

I det regenerative jordbruket, som i jordbruk generelt, ønsker man robuste planter som kan motstå ulike former for stress – det kan eksempelvis være kortere eller lengre tørkeperioder. Biostimulanter kan være en løsning og bør være en naturlig del av det regenerative jordbruket.

Jordhelse og fruktbarhet

Ei sunn jord er også ei fruktbar jord, der det høstes gode avlinger. I tillegg til drenerings-, kalk- og næringstilstand kan relevante indikatorer være mengden av meitemark, organisk materiale i jorda, pakkingsgrad og vannholdningsevne. Nedmolding av planterester, bruk av fangvekster og reduserte perioder uten plantedekke, samt bruk av husdyrgjødsel bidrar positivt for organisk materiale og mikroliv i jorda. Beitende dyr er også et godt tiltak der forholdene ligger til rette for det. Oppnår man å binde mer karbon i jorda er det positivt for klima, og den mikrobielle aktiviteten øker. For å forbedre jordhelse gjennom riktige tiltak, er det nødvendig å analysere status for viktige indikatorer og følge med på utviklingen. Yara utvikler analysemetoder for å beskrive jordhelse.

Biodiversitet

I det regenerative jordbruket andre plasser i verden søkes det iblant mot større biodiversitet i en mer uvanlig form som f.eks. der jordbruksveksten dyrkes mellom rekker av trær eller stripedyrking, der vekster dyrkes i striper adskilt av andre vekster. Biodiversiteten økes også med gode vekstskifter, som er et mer relevant tiltak under våre forhold. 

Optimal dyrking og gode avlinger er også viktig for å unngå at naturlige habitater må dyrkes opp. For eksempel vil bedre grovfôrkvalitet og høyere proteininnhold i norsk fôrkorn, bety redusert import av soya.

Økonomi og sikkerhet for bonden

Jordbruket og bonden kan ikke stå alene med alle kostnader og usikkerhet ved implementering av nye strategier. Dersom matvarebransjen oppnår gevinster ved lavere klimaavtrykk i sluttproduktet, som følge av regenerative strategier, må dette gjenspeiles i inntektene til landbruket. Når dette skjer, vil implementeringen kunne skaleres i langt større grad. 

Digitale løsninger og næringsstoffutnyttelse

Tilpassede gjødselprodukter og gode gjødslingsstrategier optimaliserer utbyttet. Yara har i samarbeid med forskning og rådgivning utviklet gjødslingsstrategier og hjelpemidler som fremmer mest mulig optimal bruk av gjødsla. 

Med digitale beslutningsstøtteverktøy som Yara N-Sensor®, N-Tester BT og Atfarm kan næringsstoffutnyttelsen optimaliseres ytterligere. Målet er at det verken brukes mer eller mindre næringsstoff enn nødvendig. Høye avlinger produsert med optimale mengder næringsstoff betyr at dyrkingsjorda utnyttes best mulig og gir dermed plass til arealer med større biodiversitet og reduserer behovet for oppdyrking av ny jordbruksjord.