Resirkulering av drensvann

Resirkulering av drensvann blir mer og mer aktuelt. Fram til nå har incitamentet til å skifte til resirkulering av drensvannet vært av miljømessige hensyn. Med kraftig stigende råvarepriser de siste årene kan det nå være nødvendig å omstille seg til et dyrkningssystem, hvor drensvannet oppsamles og resirkuleres/ gjenbrukes for å oppnå en lønnsom produksjon. Mye peker på at resirkulering av drensvann reduserer omkostninger til gjødsling med opp til 30 %.

Miljøhensynet:
Når drensvannet resirkuleres, forebygger man at overskytende næringsstoffer siver ned i jorden og videre ned i grunnvannet, vannløp, sjøer m.m. Dette gir riktig god mening med hensyn til vårt felles miljø. Systemer hvor drensvannet oppsamles, vil oftest være de mest bærekraftige. Dette betyr, at dyrkning med gjødselvanning og mineralgjødsel i mange tilfeller vil være den mest optimale løsningen.

Vannkvalitet:
Råvannets kvalitet er avgjørende for optimal dyrkning ved resirkulering av drensvann. Råvann skal ha et så lavt innhold som mulig av natrium, klor og svovel. Spesielt et lavt innhold av natrium er viktig, siden planter hemmes av natrium bl.a. fordi natrium hemmer opptaket av kalium, magnesium og kalsium. Optimalt vil det også være, om bikarbonatinnholdet i råvannet ligger under 150 mg/liter.
Lever råvannet ikke opp til disse krav, skal man forsøke å forbedre råvannet. Det kan f.eks. gjøres ved å oppsamle regnvann eller produsere omvendt osmosevann og mikse disse i et passende forhold med boringsvannet.
Rent regnvann er heller ikke godt, idet dette er for ”bløtt” og oftest vil resultere i for lav pH i rotsonen.

Systemer til oppsamling av drensvann:
Skal drensvannet resirkuleres, er det viktig at drensvannet holdes så rent som mulig. Unngå samtidig unødig vekst at alger og andre mikroorganismer i drensvannet. Dette betyr at man bør velge systemer hvor drensvannet utsettes for minst mulig sollys. Anbefalte systemer kan f.eks. være:

  • heve-senke bord, f.eks. til potteplanter. Se bilde 1.
  • bord med lukkede renner f.eks. til dyrkning av salat. Se bilde 2.
  • spann/kasser forbundet til lukket rørsystem, f.eks. til bærdyrking. Se bilde 3.
  • Hengende renner f.eks. til veksthusgrønnsaker. Se bilde 4.

Drensvannet bør oppbevares i egnet tank, som er 100 % sikret mot forurensing samt sollys.

 

Bilde 1: Heve-senke-bord til bl.a. potteplanter.

 

Bilde 2: Containersystem til frukt og grønnsaker finnes i mange varianter. Her agurk i container forbundet til oppsamlingsrør. 

 

Bilde 3: Rennesystem til salat

 

Bilde 4: Dyrking på hengende renner.

 

Rensing av returvannet:
Innen drensvannet gjenbrukes som vanndingsvann, skal det renses for organiske urenheter, sopp, bakterier samt virus.
Organiske partikler renses ved bruk av grovfiltre, maskefiltre samt sandfiltre.
Drensvann fra diverse dyrkningssystemer kan under ugunstige forhold inneholde planteskadelige organismer som bakterier, sopp og virus. Faren for dette er minimal og oftest er mange gartnere alt for skremt for dette ved overgang til dyrkning med resirkulering.
Tross den minimale risiko det er for at spre plantesykdommer, skal det allikevel alltid anbefales å investere i rensing av drensvann før det gjenbrukes.

Anbefalte anlegg til desinfeksjon av drensvann er:

  • Oppvarming av drensvann
    Oppvarming til 96 grader i 30 sekunder er den enkleste og mest sikre metoden å rense vannet for plantesykdommer. Samtidig sikrer denne metoden at alle næringssalter bevares.
    I visse gartnerier kan denne metoden være en dyr løsning, og man må finne en alternativ metode.

  • Behandling med UV-lys
    Anlegg hvor drensvannet utsettes for UV-stråler er et godt alternativ til oppvarming.
    For at denne metoden skal virke 100 % kreves dog at UV-lampene renses ofte og drensvannet er noenlunde klart. Drensvannet må ikke inneholde store mengder organiske partikler eller være meget farget av diverse jern-kjelater. Velges UV-behandling skal man så langt det er mulig unngå jernkjelater som EDDHA (YaraTera Rexolin Q48) og HBED (YaraTera Rexolin X60).

  • Biologiske filtre
    Er man helt sikker på at man ikke har problemer med virussykdommer, kan et biologisk filter være et billig og godt alternativ til de to ovenstående.
    Biologiske filter kan f.eks. være zeolitt eller stenullsfiltre. Når drensvann renner gjennom disse filtre, vil nytteorganismer bekjempe bakterier og sopp.

Gjødselplanen:
Når man går fra et åpent til et lukket system med gjenbruk av drensvann vil det alltid være en god idè å få justert på den opprinnelige gjødselplanen. Erfaring viser at kalsium, magnesium og mikronæringsstoffer oftest hoper seg opp over tid, hvis drensvannet gjenbrukes. Omvendt viser erfaring at næringsstoffer som fosfor og kalium reduseres over tid. Gjødselplaner til resirkulering skal ta hensyn til disse forholdene.
Når man skifter fra åpent til lukket system anbefales at man i den første tiden etter oppstart tar jevnlige analyser. Ingen gartnerier er like, og oftest tar det litt tid å få justert til den helt riktige gjødselplanen. Når analyser viser at man har truffet den rette gjødselplanen, kan man redusere på frekvensen av analyser.

Spør gjerne Yara til råds vedrørende gjødselplaner til dyrking med resirkulering.

Niels Holmenlund, Yara