Fokus på råvann

Godt råvann er grunnlaget for planteproduksjon, kvalitet og høyt utbytte. Kilder til råvann kan være egen boring, kommunalt vann, regnvann, omvendt osmosevann, sjøvann og overflatevann fra vannløp.


Råvannet er basis for utarbeidelse av gjødselplaner til gjødselvanning. Sørg alltid for at en oppdatert råvannsanalyse er tilgjengelig i gartneriet. Råvannsanalyser bør oppdateres en gang årlig. For å oppnå optimalt råvann kan det være aktuelt å blande flere råvannskilder, f.eks. oppnås ofte et meget godt råvann ved å blande regnvann og borevann. Skal gjødselvannet resirkuleres settes det spesielt høye krav til kvaliteten på råvannet.

Råvannsanalysen gir et klart overblikk over hvilke grunnstoffer (ioner) som finnes i råvannet. Noen stoffer er å foretrekke i råvannet, andre er skadelige, andre kan til tider være gunstige.

Grunnstoffer vi skal unngå i råvannet:

  • Natrium (Na+) skal være så tett på null som mulig. Natrium har ingen funksjon i plantene, men opptas lett gjennom røttene og kan direkte skade plantene. Samtidig undertrykker natrium også opptak av de positive nærings-ionene som kalsium, kalium og magnesium. Spesielt hvis gjødselvannet resirkuleres kan natrium være et stort problem, siden natrium lett opphopes.
  • Klorid (Cl-) er i større mengder skadelig for de fleste plantearter. Plantenes unge blader blir lyse og veksten blir svak. På samme måte som natrium opphopes klorid over tid. For tomater er klorid ikke noe problem, tvert imot kan klorid styrke plantenes generative vekst og gi bedre smak.
  • Sulfat (SO4-) er som klorid skadelig i større mengder. Sulfat er et viktig næringsstoff for planter, så nivået skal være høyt før det skader. I Skandinavisk råvann forekommer for høye sulfatverdier meget sjeldent.
  • Nitrogen (NO3-) og fosfor(H2P2O4-) bør på tross av at de er viktige næringsstoffer, helst ikke forekomme i råvann, siden dette oftest er et tegn på utilsiktet organisk forurensing.
  • Mikronæringsstoffene jern, mangan, kobber, sink, bor og molybden skal helst ikke forekomme i råvannet. Jern utfeller og gir problemer med tette filtre. De øvrige mikronæringsstoffene er usikre å forholde seg til og regnes meget sjeldent med i gjødselregnskapet.
  • Aluminium og tungmetaller må ikke forekomme i råvann.

Grunnstoffer det er positivt å ha med i råvannet:

  • Kalsium (Ca++), er et næringsstoff som kan regnes med i gjødselplanen.
  • Kalium (K+), er et næringsstoff som kan regnes med i gjødselplanen.
  • Magnesium (Mg++), er et næringsstoff som kan regnes med i gjødselplanen.
  • Silisium (Si) kan være fint å ha i råvannet, dog maksimalt 15 ppm. Visse plantearter f.eks. roser og agurker kan oppta silisium. Silisium styrker planteceller og kan være med på å forlenge holdbarhet og forebygge soppsykdommer som f.eks. meldugg.

Bikarbonat (HCO3-):

Bikarbonat bør forekomme i råvannet, bare ikke i for store mengder. Det er verdien av bikarbonat som i høy grad er avgjørende for pH i det utgående gjødselvannet. Optimalt innhold i utgående gjødselvann er ca. 30 ppm. Ved 30 ppm bikarbonat er pH ca. 5,5 i utgående gjødselvann. Optimalt innhold av bikarbonat i råvann er 30-100 ppm. Er verdien under 30 ppm kan pH i rotsonen utvikle seg til å bli for lav (se nyhetsbrev nr. 1 om pH-styring). Er innholdet over 100 ppm skal det brukes uforholdsvis mye syre (oftest salpetersyre) for å regulere utgående pH ned til 5,5. Dermed tilføres oftest for mye nitrat- nitrogen og pH i rotsonen kan utvikle seg til å bli for høy (se nyhetsbrev nr. 1 om pH-styring).

Ledetall (EC):

Ledetallet i råvannet bør ikke overstige 0,5 mS/cm. Er det høyere er det oftest tegn på for høyt innhold av natrium, klorid og svovel.

Hvilket råvann bør jeg velge?

Når det skal velges råvann, skal kvalitet, pris og tilgjengelighet overveies. Grunnvann fra egen boring er oftest meget stabilt og billig, men kvaliteten kan være for dårlig jamfør ovenstående. Kommunalt vann er dyrt, og kan variere på grunn av at kommuner oftest har flere kilder å trekke fra, men kvaliteten er oftest god. Regnvann, sjøvann og overflatevann er billig og meget bløtt. Ulempen ved disse vanntypene er at de kan være organisk forurensede og ikke inneholde bikarbonat. Sistnevnte gjør at disse vanntypene ikke kan brukes rent. pH vil bli for lav. Osmosevand er dyrt, men bløtt som regnvann, og av samme årsak kan det ikke brukes rent.

Optimalt råvann oppnås oftest ved å blande grunnvann med enten regnvann, osmosevann eller overflatevann. Hvor stor % andel grunnvann som skal brukes, avhenger av grunnvannets innhold av bikarbonat, natrium, klorid og svovel. Optimale verdier for disse etter blanding med regnvann vil være ca.:

  • Bikarbonat 30-50 pmm
  • Natrium under 5 ppm
  • Klorid ca. 10 ppm
  • Sulfat Ca. 10 ppm

Husk at det stilles større krav til råvannskvalitet, når gjødselvannet resirkuleres og de skadelige stoffene opphopes over tid.

Spør gjerne Yara til råds vedr. råvann og utarbeidelse av gjødselplaner.