Mineralgjødsel og klimaavtrykk

Produksjon, transport og bruk av mineralgjødsel medfører utslipp av klimagasser, hovedsaklig karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O).

På den annen side bidrar mineralgjødsel til økt biomasseproduksjon slik at mer CO2 bindes i plantene. Bruk av gjødsel gir økte avlinger og reduserer behovet for å pløye opp nytt land, slik at vi unngår økte klimagassutslipp fra rydding av skog og våtmark. For å vurdere klimaeffekten av gjødsel, må alle forhold tas med. Gjødsel må vurderes i et ’livsløp’ som tar hensyn både til produksjon, distribusjon og effektene ved bruk av gjødsel. Dette gir en bedre forståelse av hva man kan og bør gjøre for å forbedre karbonbalansen. 

De vanligste nitrogenforbindelsene i mineralgjødsel er ammonium (NH4+) og nitrat (NO3-), bundet sammen som ammoniumnitrat (AN). AN finnes i produkter som Fullgjødsel®, OPTI-NK , OPTI-NS, OPTI-KAS med fler. 

For å gjøre de ulike klimagassene sammenlignbare, regnes utslippene om til CO2-ekvivalenter. Lystgass (N2O) har 296 ganger større klimaeffekt enn karbondioksid (CO2). 1 kg N2O tilsvarer derfor 296 kg CO2-ekvivalenter. Alle utslipp er beregnet ut fra mengden nitrogen i gjødsla.

Optimalisering av gjødselproduksjon

Katalysatorpellets. Renseteknologi utviklet av Yara reduserer N2O utslippene med opptil 90%.

Mineralgjødsel som inneholder AN blir laget av ammoniakk og salpetersyre. 

Klimaavtrykket avhenger av energiforbruket, hva slags råstoff som brukes i ammoniakkprosessen, og utslippene fra salpetersyreproduksjon. EU har definert best tilgjengelig teknologi (Best Available Techniques -BAT) for ammoniakk- og salpetersyreprosesser. Produksjon med BAT reduserer klimagassutslippene med 50 % sammenlignet med en gjennomsnittlig europeisk fabrikk uten BAT. 

Fabrikker utenfor Europa har generelt høyere utslipp enn de europeiske. Ved bruk av BAT er klimagassutslippet 3,6 kg CO2-ekvivalenter per kg nitrogen i AN-holdig mineralgjødsel. 

Yaras fabrikker er blant de mest energieffektive i verden. Yara har i tillegg utviklet og implementert en ny renseteknologi for å redusere utslipp av N2O fra salpetersyrefabrikker med opptil 90 %. Yaras produksjon av mineralgjødsel til det norske markedet har i dag et lavere utslipp enn det som er definert som BAT (3,6 kg CO2-ekvivalenter per kg N i AN). Vi tilfredsstiller kravene Sverige stiller for klimamerking av mat. Svensk matindustri er først ute med å definere slike krav, som innebærer at utslippet fra produksjon av mineralgjødselproduksjon må være mindre enn 3,6 kg CO2-ekvivalenter per kg N.

Optimal bruk av mineralgjødsel

Klimaavtrykket til mineralgjødsel

Klimagassutslippene fra landbruket og mulighet for å redusere disse er viktig. Gjennomsnittlig utslipp fra jordet ved bruk av AN-holdig mineralgjødsel er 5,6 kg CO2-ekvivalenter per kg N. Ved optimal gjødsling kan utslippene reduseres betydelig, avhengig av jordsmonn og klima.

Bonden må forsikre seg om at type nitrogengjødsel, mengde og tidspunkt for gjødsling ikke fører til økt klimagassutslipp på grunn av denitrifikasjon, ammoniakkfordamping eller avrenning. En god jordstruktur øker N-effektiviteten og reduserer lystgasstapene. Optimal N-effektivitet reduserer ikke bare klima- og miljøpåvirkningene, men er også avgjørende for økt produktivitet og god lønnsomhet.

Yaras forskning og erfaring gjennom mange år har utviklet gjødslingskonsepter tilpasset ulike vekster og dyrkingsforhold. Dette gjør det mulig for bonden å velge riktig type gjødsel og tilføre denne mest mulig effektivt. En rekke hjelpemidler som Yara N-sensor og Yara N-tester, i tillegg til analyseverktøy på internett, er utviklet for å hjelpe bonden.

I landbruket som ellers i samfunnet, kan ’mindre’ innebære ’mer’. Et feltforsøk gjort over flere år i Tyskland ser på gitt gjødselmengde og avling hvor gjødsel er gitt med og uten bruk av Yaras N-sensor. Resultatene viste at gjødsling med N-sensoren ga en avlingsøkning på 6 % mens man sparte 12 % N-gjødsel. Denne økte N-effektiviteten reduserer klimaavtrykket med 10 til 30 %.

Unngå å bryte opp ny mark

Dyrket mark er en begrenset ressurs som må brukes mest mulig effektivt for å sikre matvaresikkerheten uten at skog og våtmark tas i bruk for matproduksjon. Oppdyrking av urørte landarealer som regnskog utgjør mer enn 20 % av klimagassutslippene. Å stoppe arealbruksendring og hindre avskogning vil derfor være et viktig mål i klimakampen. 

Skogen fanger opp og lagrer store mengder karbon. Mengden karbon som er lagret i landområder med skog og våtmark er langt større enn for dyrket mark. Intensivering av landbruket kan redde regnskogen, savannene og våtmarker fra å bli gjort om til dyrket mark. Dette har en positiv effekt på karbonregnskapet.