Features
mars 26, 2018

Ekstreme kostnader

Ved: Håvard Simonsen

Lyder Sund i Trofors sør for Mosjøen produserer grovfôr med ekstreme kostnader. Ekstremt lave kostnader! Dermed oppnår han svært god grovfôrøkonomi uten superavlinger.


INNE OG UTE: Raymond Fagerli (til venstre) er heltidsansatt i fjøset der han har alt ansvar, mens Sund selv har ansvaret for alt som skjer ute.

Da Lyder Sund tok med seg tallene sine til Grovfôr 2020-samlinga i Bodø i januar, var det mange som sperret opp øynene. Han hadde lavere kostnader enn sine kolleger i regionen på samtlige parametere for dyrking og høsting.

Sund tar to slåtter og samler alt graset i rundballer. Hans samlede dyrkings- og høstekostnader endte på 1,56 kr pr. fôrenhet (FEm). Til sammenligning var gjennomsnittet for de som deltok på Bodø-samlingen 2,82 kr/FEm. Sund leverte dermed grovfôret for nesten halve prisen fram til fjøsveggen.

– Tallene er for 2016, og det er litt spesielt fordi vi måtte fornye det meste av enga etter store overvintringsskader i 2014. Det ga oss lavere kostnader og en boost i grasveksten årene etter. Men når det er sagt, så er jeg jo opptatt av å gjøre ting ordentlig og effektivt, sier Sund.
– Du er den eneste brukeren jeg har vært hos som har lavere kostnader på absolutt alt. Du må ha en tydelig strategi på alt du gjør, kommenterer agronom Anders Rognlien i Yara Norge, som er sentral i Grovfôr 2020-prosjektet. 

– Jeg har ikke mange enkeltmål, men legger vekt på forhold jeg mener er viktig. Kalk og såvarer er eksempler på viktige innsatsfaktorer som skal ha en kostnad. Jeg prøver å slå tidlig, men i 2016 og 2017 var værforholdene ugunstige. Det har gitt en større og kvalitetsmessig dårligere avling enn vi ønsker. Og så har vi mange fôrenheter å fordele kostnadene på, sier Sund. I 2016 høstet han over 630 000 fôrenheter. 

Mye areal

Sund er opprinnelig bygutt fra Namsos. Drifta på gården Fellingfors ved bredden av Vefsna sør i Nordland, som kona Liv er fra, ble overtatt i 2004. Da ble det også  bygd nytt robotfjøs i samdrift med tre andre. Fra 2018 har Sund-familien overtatt drifta alene. Samlet kvote er om lag 500 tonn, og avdråtten ligger på 8 600 kilo. Gården har også 10 000 dekar skog.

– Vi disponerer 1 200 dekar jord. Av dette slår vi knappe 1 000 dekar. Resten bruker vi til beite og 65-70 dekar med poteter, forteller Sund. Det meste av arealet ligger innenfor seks kilometer fra gården, men de har også 50 dekar en mil unna. Grunnen til at han holder på dette arealet, er at det er lettdrevet, ligger gunstig til transportmessig og passer godt inn i drifta fordi det er litt senere enn jorda ellers på gården.

LAVERE KOSTNADER: Lyder Sund (til venstre) hadde lavere kostnader enn sine kolleger i regionen på samtlige parametere for dyrking og høsting på Grovfôr 2020-samlinga i Bodø i januar.

– Vi har egentlig alt for mye areal. Vi selger ca. 1 000 rundballer i året. Vi kunne ha klart oss med en tredjedel mindre areal, slik avlingene har vært de siste årene, sier Sund.

I 2016 høstet han 654 fôrenheter pr. dekar, og i Grovfôr 2020 er det et mål å øke avlingene med 20 prosent.

– Vårt mål er å få bedre kvalitet og satse på å øke avlingen på nærliggende arealer. Arealer som krever lang transport, ønsker vi å drive uten de store avlingene, men med god kvalitet og lengre omløpstid, sier Sund.

– Det er bra du har satt deg et slikt mål, for en av problemstillingene vi har avdekket i Grovfôr 2020 er at det kan være en utfordring å motiveres til å ta stor avlinger når det er rikelig tilgang på areal. I Sunds situasjon kan det jo være aktuelt å konsentrere mer av grasproduksjonen nærmere gården når en får opp avlingene, sier Rognlien.

– Jeg ble veldig inspirert av samlinga i Bodø. Det ga meg god oversikt over egen drift, og det må du ha, for ellers er det som om Petter Northug skulle gått uten sekundering. Nå har jeg sagt til naboer at hvis de skal bygge fjøs, så kan jeg si fra meg arealer, sier Sund.

Vil leie pressing 

Sund er selv overrasket over noen av de lave kostnadene, blant annet for spredning av husdyrgjødsel. Forklaringen hans er en pumpe til bare 20 000 kroner og en fullt nedskrevet gjødselvogn. Gjødsla pumpes over til et gammelt fjøs som gjør at det ikke trengs mye tid til omrøring før spredning. I tillegg leier han kjellerkapasitet et annet sted som passer godt til arealene som gir mulighet til effektiv transport utenfor arbeidstoppene i sesongen. Under spredningen leier han ytterligere en vogn, slik at arbeidet foregår fort og effektivt. Sund har også satset på stor kapasitet ved slåing. Han har butterfly slåmaskin, som han poengterer ikke er svært mye dyrere enn en stor slepemaskin. Derimot leier han traktor til slåing.

– Jeg har ikke fronthydraulikk på mine traktorer. I stedet for å kjøpe ny traktor til 1,5 million, leier jeg en stor traktor. Det blir ikke mange timene og leiekostnaden ligger rundt 30 000 kroner. Det er enkelt og effektivt, sier han. Sund er med i Grane Maskinlag, der han også leier annen redskap.

IMPONERT: Anders Rognlien er imponert over hvordan Lyder Sund klarer å holde samtlige kostnadsparametere lave i grovfôrdyrkinga.

– Fra i år kommer vi til å leie presse fra maskinlaget. Vi hadde utfordringer med vår egen presse i fjor, og når jeg regnet på dette, blir det en bedre løsning å leie. Maskinlaget tar i bruk en ny kombipresse og har ytterligere en presse tilgjengelig. Jeg tror vi skal få ned pressekostnadene ytterligere når vi nå vil presse over 5000 i stedet for 3000 baller med samme maskin, sier Sund, som ikke er bekymret for å få høstet til rett tid.

– Beredskapen blir faktisk bedre gjennom maskinlaget som har to effektive presser. Vi ligger tidligst til så det er naturlig å starte hos oss. I tillegg må vi selv sørge for raking og at alt er klart når pressa kommer. Jeg leier uansett mye arbeidskraft i denne tida. Ved å leie en mann til å presse unngår jeg å leie en annen traktor, resonnerer han. Noe annet Sund er svært nøye på, er å etablere gode gjenlegg. 

– Vi bruker mye tid å gjenlegg, men det er verdt det. Vi har ikke fått til grønnfôr, men får stor og fin avling med rent vårgjenlegg. Noe av det jeg liker best som gårdbruker, er å gå og se på et fint gjenlegg, sier han.

Sund er nøye med jordarbeidinga og tromler alltid før såing. Da oppnår han også godt resultat selv om han reduserer frømengden til 2,2 kg/ daa, noe han sparer betydelige beløp på i forhold til «normalen» på tre kilo som mange kolleger bruker. Han sprøyter konsekvent gjenlegg mot ugras. Samtidig gir han ofte Kalksalpeter™ eller NK-gjødsel for å «sprite opp» enga etter virkningen av ugrasbehandlingen.

Sund sparer også inn på plastbruken der han kan. – Vi vurderer behovet ut fra tørrstoffprosent og når graset skal brukes. Er det fuktig, går vi ned på antall lag, for vi ønsker å få brukt mye av dette graset om høsten. Derimot kan vi godt gå opp i ti lag på det som er blitt for tørt. Vår erfaring er at effekten av flere lag plast er viktigere enn konserveringsmidler når graset er tørt og det er fare for mugg, sier Sund. 

Sund praktiserer for øvrig et effektiv system for innsamling og hjemkjøring av rundballene på flak direkte fra jordet.

GOD ØKONOMI: Lyder Sund i Trofors holder kostnadene nede og oppnår dermed god grovfôrøkonomi uten superavlinger.

Sterkere gjødsling?

Et mål Sund har satt seg i forbindelse med Grovfôr 2020, er å øke avlingsnivået med 20 prosent på arealer nær gården, men totalt ikke bruke mer gjødsel. Snittavlinga på 654 FEm/daa i 2016 representer imidlertid et høyt nivå i dette området.

– Jeg sprer hudsdyrgjødsel så tidlig som mulig på våren for å utnytte jordråmen og få i gang veksten, forteller Sund, som har mye sandholdig jord, men også noe leire.

– Timing er viktig. Vi ser eksempler på at dersom det gjødsles sent om våren og det blir en etterfølgende tørrperiode, får ikke plantene næring og det kan bli bare halv avling. På arealene som er lengst unna, som ikke får husdyrgjødsel, vil det være interessant å kjøre på Kalksalpeter™ for å stimulere i gang veksten, sier Rognlien.

Sund bruker mest Fullgjødsel® 22-2-12 på skifter der det ikke er gitt så mye husdyrgjødsel. Der det er rikelig med husdyrgjødsel bruker han Fullgjødsel 25-2-6, men også mye OPTI-NK™ 22-0-12. 
– Det høres fornuftig ut, sier Rognlien, og minner om at det ofte kan være kaliummangel på sandjord.

1. slåtten får ca. 12 kg N/daa samlet med husdyr- og mineralgjødsel. I løpet av sesongen ligger Sund på totalt 20 kg N/daa.

– Du har nok noe å hente på å utnytte avlingspotensialet bedre. Hvis du skal opp i 700 FEm/daa, det vil si rundt 800 kilo tørrstoff, bør du ligge på minst 22 kg N/daa. Da vil du også kunne få mer protein ut av grasavlinga, sier Rognlien.

Rådgiver

Den systematiske tilnærmingen til drift og kostnader på Fellingfors er ikke tilfeldig. Dette er hvedagen også i deltidsjobben Sund har utenom bruket som rådgiver i FRAM programmet i Innovasjon Norge. – FRAM er et ledelses- og bedriftsutviklingsprogram der vi særlig er opptatt av å finne lønnsomhetsforbedringer. Jeg jobber mest med landbruk, der vi blant annet finner fram til kostnader i grovfôrproduksjonen, forteller Sund. Tidligere har han jobbet i Tine, blant annet med økonomirådgiving. 
– Jeg har alltid hatt interesse for dette og hele tiden ført eget regnskap. Dessuten kan vi ikke belaste drifta med en mann som ikke kan arbeide om vinteren, ler han. Sund kan ikke være i fjøset fordi han får en allergisk reaksjon av ammoniakken i huset. Raymon Fagerli, som bor på nabogården, er derfor ansatt i full stilling med alt ansvar for fjøset, mens Sund selv har ansvaret utendørs, blant annet for grasproduksjonen.

Ikke langt unna Sund driver en av de tidligere deltakerne i Avlingskampen, Ove Henrik Reinfjell, og gjennom maskinlaget er det inspirasjon å hente.

– Rutiner og tidligere praksis må justeres i takt med at driftsomfanget øker. Når virksomheten blir større, må en omstille seg mentalt, for konsekvensene av ikke å drive optimalt blir så store, sier Rognlien. 
– I store virksomheter er arbeidstiden brukt opp for de fleste. Jeg greier Ekstreme kostnader – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2018 ikke alt alene og må derfor sette pris på min egen arbeidstid. Vi må gjøre ting effektivt, og er det noe som er lønnsomt, så er det å ha god kapasitet, men ikke så stor at du kjører sund jorda, sier Sund.

– Du kan ikke spare deg til billigere grovfôr, du må investere deg til billigere grovfôr, fastslår Rognlien.

SUNDS GROVFÔRTALL

Dyrkningskostnad, kr/FEm 0,68
Høstekostnad, kr/FEm 0,88
Grovfôrpris levert fjøs, kr/FEm 1,56
Eng, dekar 801
Omløpstid, år 5,8
FEm totalt 632,418
FEm/kg tørrstoff 0,88
Totalt arbeid pr. dekar, timer 0,8
Avling, FEm/daa 654
FEm/ball 248
Kostnad husdyrgjødsel, kr/tonn 18

SLIK HOLDER SUND KOSTNADENE NEDE

Her er noe av det Lyder Sund gjør for å produsere grovfôret så rimelig som mulig.

  • Grundig arbeid ved etablering av gjenlegg. God jordarbeiding og konsekvent tromling før såing. Sund har satt seg klare frister for såing, før 20. mai på våren og før 5. august om høsten. 
  • Såmengde er 2,2 kg frø pr. dekar, 30 prosent mindre enn det mange andre bruker i området.
  • Alt gjenlegg sprøytes mot ugras.
  • Stor maskinkapasitet til jordarbeiding/ etablering, spredning av husdyrgjødsel og slåing/høsting, for at arbeidet skal kunne gjøres til rett tid.
  • Sund er med i Grane Maskinlag og får lavere kostnader ved bruk av felles utstyr.
  • Sund har egen "butterfly" slåmaskin, men leier stor traktor til slåing.
  • Fra 2018 leies presse gjennom maskinlaget.