Features
mars 26, 2018

Direktesådd raigras ga 1250 FEm/daa

Ved: Karin Hansen Nærland, Norsk Landbruksrådgiving Agder

Store avlinger og god kapasitetsutnytting gir Henning Kolnes på Lista svært lav grovfôrpris. Hans pløyefrie dyrking med direktesåing med flerårig raigras fungerer bra og gir toppavling.


Direktesådd raigras ga 1250 FEm/daa

Med en gjennomsnittsavling på 1 250 fôrenheter pr. dekar (FEm/daa) og en produksjonskostnad på 1,16 kr/FEm, har Henning Kolnes fra Lista både høyest avlingsnivå og lavest kostnad blant deltakerne i Grovfôr-prosjektet på Sørvestlandet. Direktesåing uten andre jordarbeidingskostnader og en betydelig entreprenørdrift med stor utnytting av utstyret, gjør at Kolnes har noen av de laveste dyrkings- og høstekostnadene som er registrert i prosjektet. Og når i tillegg avlingene er store, blir det butikk.

Kolnes har 300 dekar fulldyrket eng og 150 dekar beite. Han har i alt 250 storfé fordelt på flere fjøs. Melkekvoten er 190 tonn. Melkeytelsen ligger på 10 000 kg EKM med et kraftfôrforbruk på 18-20 kg/100 l melk. Kolnes fôrer opp alle oksekalvene og selger 70 80 kviger til liv i året. Han har også 20 ammekyr og 40 vinterfôra sau.

HENNING KOLNES på ei eng nær sjøen som ga 8 rundballer pr. daa. (Foto: Karin H. Nærland)

Avlingene øker

Jorda hos Kolnes på Lista er moldholdig sand. Den er lett å arbeide med og tidlig klar om våren. Jorda er noe tørkeutsatt, men de siste årene har det vært rikelig med nedbør. For ti år siden etablerte Kolnes enga med tradisjonell pløying og blandingen Spire Surfôr Pluss 10. – Siden har jeg gradvis gått over til å direkteså flerårig raigras. Når Einbøck såmaskinen kom, ble det veldig enkelt å så. Svenskene som var her og presenterte såmaskinen, fortalte at avlingene gikk opp når de sluttet å pløye. Det samme har jeg erfart, sier han. De siste fem årene har Kolnes konsekvent brukt denne såmaskinen og sådd 1,2 kg/daa med blandingen Spire Surfôr Pluss 90. I tillegg har han brukt 50-100 gram med ettårig (westerwoldsk) raigras. Han sår i på alle skifter, også beitearealene. 
– Jeg tar med ettårig raigras for raskt å kunne se hvordan det spirer, og det bidrar også med både avling og kvalitet. Jeg sår så fort det er mulig å komme ut på jordene, som regel i slutten av mars, og før jeg sprer husdyrgjødsel, forteller Kolnes. Han har ikke sett mye til hvitkløveren, men vil fortsette å bruke Spire Surfôr Pluss 90 når den nå kommer med rødkløver, fordi han gjerne vil ha med kløver for å øke fôrkvaliteten. Målet er en energikonsentrasjon på 0,90 FEm/ kg ts til melkekyrne og oksene og litt mindre til ammekyrne. 
– Fôret til melkekyr bør være rundt 30 prosent tørrstoff og noe høyere til ungdyr og ammekyr, sier Kolnes.

En kollega på Lista har i åtte år praktisert direktesåing på samme måte som Kolnes, men på noe tyngre jord. Han har nøyaktig registrering av avlingene og kan fastslå at avlingene har gått opp over tid. I 2017 var avlingsnivået her 1100 FEm/daa. Det brukes slåmaskin, samlerive og rundballepresse. Kolnes disponerer alt utstyr selv og passer på å ha god hjulutrustning og dekk for å begrense jordpakking. Han bruker ikke ensileringsmidler. Hans erfaring er at dyrene foretrekker fôr uten tilsatt ensileringsmiddel hvis de får velge.

EINBØCKEN er fast i bruk hver vår, her under prøvinger etter slåtten. (Foto Georg Smedsland)

Nedfeller husdyrgjødsel

Kolnes har en 12 m3 gjødselvogn med nedfeller. Til 1. slåtten vil han helst ha ut gjødselen før 1. april, men passer på at jorda har bæreevne og at det ikke blir kjørespor og jordpakking. Med nedfeller kan han kjøre uten hensyn til vind som det er mye av på Lista. Med utendørs kum er det naturlig vannblanding. Kolnes legger vekt på at gjødselen er tynn, og sier han kjører med ca. fire prosent tørrstoff. Ved 2. og 3. slått spres husdyrgjødsel så raskt som mulig etter slått. Kolnes stubber lavt – 3-6 cm, og vil helst ha gjødselen ut på kort stubb. Til sammen kjører han nesten åtte tonn vannblandet gjødsel pr. dekar på de tre slåttene.

Tidlig med handelsgjødsel

Det suppleres med mineralgjødsel, fortrinnsvis NS-gjødsel, slik at det i sum blir ca. 20 kg N/daa. Kolnes følger gjødslingsplanen, men med justeringer i forhold til avlingen som er tatt og noe i forhold til fargen på graset. 
– En må være tidlig utpå med mineralgjødsel. Hvis du er for sen, får du ikke nytte av mineralgjødsla hvis det blir en tørkeperiode. Det gir avlingstap. Næringen må være der når plantene trenger det, understreker Kolnes. Om våren gjødsler han mellom 20. april og 1. mai, mens mineralgjødsla spres ca. to uker etter husdyrgjødsla etter 1. og 2. slått.

Raigraset overvintrer stort sett 

Når en direktesår, vil det både være eldre og yngre raigrasplanter i enga, og de yngste overvintrer som regel best.
– I 2011 så det dårlig ut for raigraset. Brødrene mine, som har hatt samme raigraseng i 20 år, anbefalte meg likevel å ha is i magen. Og graset kom til slutt, selv om 1. slåtten var redusert, forteller Kolnes. I 2011 var det spesielt uttørking tidlig på våren som gjorde at raigraset gikk mer eller mindre ut.
Tre slåtter og en tett bestand av raigras gir ikke rom for mye ugras. I tillegg tar sauene høymole i beitene. De siste årene har ikke Kolnes brukt ugrasmiddel i det hele tatt. Kolnes vil gjerne også prøve seg med strandsvingel. Den har stort avlingspotensial og bæreevne, men han regner ikke med at den egner seg til direktesåing. 

Under stadig utvikling 

Gode resultater kommer ikke av seg selv. Grovfôr 2020-prosjektet viser at de som kommer best ut har en bevisst strategi for grovfôrproduksjonen. De registrerer og lærer av de observasjoner og erfaringer de gjør, og de forandrer seg stadig. – Vi lærer så lenge vi holder på. Slutter vi med det, er det ikke moro lenger, sier Kolnes.
Han er del av et særdeles aktivt landbruksmiljø på Lista, der det både er samarbeid, mye utveksling av erfaringer og litt intern konkurranse. Alt sammen er med på å gjøre hverdagen spennende, motivere, gi erfaringer og bygge ny kunnskap i miljøet.

KOLNES' GROVFÔRTALL

Dyrkningskostnad, kr/FEm 0,37
Høstekostnad, kr/FEm 0,79
Grovfôrpris levert fjøs, kr/FEm 1,16
Eng, dekar 269
Omløpstid, år 11,8
FEm totalt 367 500
FEm/kg tørrstoff 0,89
Totalt arbeid pr. dekar, timer 1,3
Avling, FEm/daa 1 250
FEm/ball 217
Kostnad husdyrgjødsel, kr/tonn 15