Features
mars 26, 2018

- Grunnlag for mye bedre grasdyrking

Ved: Håvard Simonsen

Tall fra de 185 melkebrukene som hittil er analysert i Grovfôr 2020 viser at det er potensial for å senke grovfôrkostnadene i norsk melkeproduksjon med over 450 millioner kroner. Alle kan nå sammenligne seg med referanseverdier for grovfôrdyrking i sin region.


-Det nye verktøyet Grovfôrøkonomi, utviklet av Norsk Landbruksrådgiving og TINE, har kartlagt et potensial for mye bedre grasdyrking i Norge. Vi kan nå med stor sikkerhet peke på hva de beste bøndene gjør og hva hver enkelt må ta tak i for å bli bedre, sier Anders Rognlien som er Yaras representant i prosjektet Grovfôr 2020.

Rognlien viser til det omfattende og unike datamaterialet som nå foreligger etter at grovfôrproduksjonen hos de 185 melkeprodusentene som til nå har deltatt på Grovfôr 2020-samlingene, er analysert. Dataene er gruppert for landsdeler og dyrkingsområder, så bønder over hele landet kan sammenligne sine egne grovfôrtall med «gjennomsnittet» i sitt område, og målet er å gjøre datagrunnlaget enda større. 

– Prosjektet har nå et system som tilsier at vi kanskje kan analysere så mange som 500 melkebruk i året. I løpet av fire år ville vi da ha tall fra rundt 2 000 bruk. Det vil være helt unikt. Antakelig har det ikke vært gjort noe lignende i hele Europa, sier Rognlien. Melkebrukene som hittil er analysert, produserer i gjennomsnitt 240 000 fôrenheter i året. Materialet viser at det er fullt mulig å øke avlingene og senke kostnadene med 20 prosent. I gjennomsnitt kan grovfôrkostnadene reduseres med 50 øre pr. fôrenhet. Det tilsvarer 120 000 kroner pr. bruk og langt over 20 millioner for de analyserte brukene samlet sett. Disse «Grovfôr 2020-brukene» utgjør ca. fem prosent av landets melkeproduksjon. En tilsvarende effektivisering i hele den norske melkeproduksjonen vil dermed utgjøre rundt 450 millioner kroner.

120 000,- PR. BRUK: I gjennomsnitt kan grovfôrkostnadene reduseres med 50 øre pr. fôrenhet. Det tilsvarer 120 000 kroner pr. bruk, sier Anders Rognlien.

Ulike utgangpunkt, gode resultater

– Grovfôr 2020 har vist at høy avling er en av de viktigste faktorene for å oppnå lav pris på grovfôret, men prosjektet har avslørt at det er store variasjoner i grovfôrprisen også mellom bruk med samme avlingsnivå. Da er det ulike kostnader som slår ut, og vi har fått et verktøy som kan forklare forskjellene, sier Rognlien.

Gjødselaktuelt har besøkt to produsenter med svært ulike dyrkingsbetingelser – Henning Kolnes på Lista og Lyder Sund i Trofors, som begge ut fra sine forutsetninger produserer et billig og godt grovfôr. 

– De to viser at det er mulig å oppnå svært gode resultater med helt forskjellig utgangspunkt. Det mest slående hos Kolnes er et enormt høyt avlingsnivå, og at en suksessfaktor er at han lykkes med direktesåing. Det betinger nok at du har en spesiell jordtype og ligger slik til at du har gode muligheter til å gjøre ting til rett tid. Blant annet kan han så veldig tidlig på Lista, slik at frøet ikke har for stor konkurranse av graset rundt. Men direktesåing er nok ikke en metode for alle.

Høye avlinger er en avgjørende faktor, men mange steder i Norge er det ikke mulig å få til ut fra geografiske eller andre begrensninger. Sund viser likevel at det er mulig å oppnå veldig gode resultater med bevisst kostnadsfokus. 

Begge brukere har et bevisst forhold til investeringer og bruk av maskiner, slik at investeringskostnadene fordeles på mye fôr. Å få mye fôr gjennom maskinene bør være en målsetting for enhver grasdyrker. Når driftsstørrelsen øker, må du omstille deg mentalt. Det nytter ikke å tro at du sparer penger på å kjøre rundt med gammelt og nedbetalt utstyr når du skal håndtere store volum. Da handler det mer om å få mye fôr inn i hver rundball for å redusere transportkostnadene, og det handler om å produsere god kvalitet. For å oppnå dette må du for eksempel ha stor slåkapasitet slik at du får utnyttet den beste tørkefasen midt på dagen. De samme problemstillingene gjelder også for gjødselhåndtering. Slepeslanger og stripespredere gir de desidert laveste utkjøringskostnadene. Med moderne utstyr kan en komme helt ned i 20 kroner pr. tonn blautgjødsel, mens en med gammelt utstyr og lange avstander kan havne ut med 100-140 kroner pr. tonn, sier Rognlien, som legger til at Grovfôr 2020 har vært en «dannelsesreise i norsk grasdyrking».

– Jeg har lært utrolig mye. Når vi går inn i så mange gårdsbruk, oppdager vi mange forbedringspunkter og nyanser. Vi blir aldri ferdig utlærte som grasdyrkere. Det er alltid noe å hente og vurderinger som må gjøres i den enkelte sesong, sier han.

SÅ LANGT I GROVFÔR 2020

  • 60 rådgivere er kurset i Grovfôrøkonomi.
  • 185 melkebruk er analysert.
  • Produksjonskostnadene for 210 000 rundballer er kalkulert.
  • En gjennomsnittsrundball koster 500 kroner å produsere og inneholder 198 fôrenheter.
  • Én fôrenhet grovfôr koster i gjennomsnitt 2,79 kroner.
  • Det er etablert referanseverdier for Nordland, Trøndelag, fjellregionen, flatbygdene på Østlandet, Rogaland og Vestlandet.

GrovfôrØkonomi gir total oversikt over gårdens grasproduksjon og maskinlinjer. Det er et verktøy som gjør det mulig å foreslå endringer i driftsopplegg og beregnefinansielle konsekvenser av investeringer.