Features
mars 26, 2018

Gode råd - helt på kanten

Ved: Håvard Simonsen

Jordkantene utgjør en stor del av arealet på et skifte. Men kantene blir systematisk underkalket og ofte også undergjødslet, fastslår Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag. Derfor har han noen råd – helt på kanten.


- Mange steder er det på vendeteigene vi ser problemer. Men ikke bare der. Svært ofte er det dårligere åker langs ytterkantene enn inne på jordet. Det er et ganske tydelig mønster. Samtidig har det slått meg at når noe går galt, så er det de tunge maskinene som nesten uansett får skylda. Vi vet imidlertid at i gitte situasjoner, som i år med ekstremt tørre forhold, kan det ikke være pakke- og kjøreskader som er årsak til den dårlige veksten. Den forklaringen holder ikke alltid, sier Forbord. 

Utenfor kontoret på Kvithamar setter snøen fortsatt vinterpreg på landskapet når Gjødselaktuelt er på besøk, men Forbord har for lengst startet planlegging av årets sesong. Han har også med økende nysgjerrighet studert forsøk og erfaringer fra et langt rådgiverliv for å finne forklaringer på hvorfor kornavlingene varierer så mye og hvorfor vi sliter med å ta ut potensialet av nye yterike sorter. 

– Det er selvfølgelig mange faktorer som spiller inn, men jeg synes det er to tydelige forhold som vi ikke har viet nok oppmerksomhet. Det er den dårlige veksten på jordkantene, og de store variasjonene i pH innenfor et skifte og også gjennom vekstsesongen. De to faktorene henger delvis sammen. Vi har alltid arbeidet ut fra gjennomsnittsbetraktninger og da ser alt ganske bra ut, men vi må bare erkjenne at måten vi har gjort ting på har bidratt til å kamuflere mye av problemene, sier Forbord.

Kjøremønster og spredeteknikk

Kjøremønster og spredeteknikk har i følge Forbord ført til at jordkantene systematisk er tildelt for lite kalk, og i mange tilfeller også for lite gjødsel. Det siste er et større problem i grasdyrking enn i korndyrking, der første gjødsling i vårkornet radgjødsles med kombimaskin.

– Langs kantene blir jorda tilført for lite kalk og næringsstoffer og problemet øker med større spredebredde. Da får vi en stadig bredere kant som får for lite. Sakte, men sikkert bygger vi opp en forskjell mellom ytterkantene og arealene lengre inn på jordet. Når kantene får surere og mer næringsfattig jord, blir også jordstrukturen dårligere. Den systematiske «underbehandlingen» av kantene forsterker dermed problemene med å takle store nedbørmengder som igjen skaper økende problemer med kjøre- og pakkeskader, sier Forbord, som har en enkel forklaring på hvorfor vi ikke har vært mer opptatt av dette.

– Vi går 10-15 meter inn på jordet før vi gjør det første stikket når vi tar ut jordprøver. Kantarealene blir aldri med og vi fanger ikke opp den dårlige jordtilstanden. Her er det god grunn til å endre praksis, sier han.

20 prosent

– Kantene utgjør store arealer?

– Med så små teiger som vi ofte har i Norge, er den «største» åkeren den som er rundt. Kantene blir fort 20 prosent av arealet. Det betyr at det ligger mye avling der. Det blir store tall, sier Forbord, og gjentar at jordekantene er enda viktigere for dem som dyrker gras.

– Jeg ser kantproblematikken som en av grunnene til at vi har for dårlige grasavlinger, sier han. Dersom spredebredden er 20 meter vil første kjørespor starte ti meter inn på jordet. Da vil man få en randsone på 5-7 meter som får for lite kalk, husdyrgjødsel eller mineralgjødsel dersom man ikke kjører motskår eller har kantspredeutstyr som sikrer jevn tildeling helt ut mot kanten. Denne randsonen vil utgjøre 15-20 prosent av arealet på jorder som er 20-30 dekar, og mer dersom formen på jordet er «kronglete», slik den ofte er her i landet.

JORDPRØVER: – Jeg fikk hakeslipp av jordprøvene vi tok ut i et tradisjonelt forsøksfelt med arter og sorter, sier Jon Olav Forbord, her sammen med Bern Hoel, agronom i Yara.

Sur jord forklarer mye 

Som mange har opplevd, er det ikke bare langs kantene veksten kan svikte, og Forbord har sett på hva som karakteristisk for områder med dårlig åker. 

– Der vi ser problemer, tar vi alltid ut jordprøver, og de viser et ganske klart og interessant mønster, forteller han.

– Der det er dårlig åker, er det som oftest lav pH, mens der det er god åker er pH-verdiene tilfredsstillende. Dette er kanskje spesielt synlig og viktig her i Trøndelag hvor bygg står for godt over 90 prosent av korndyrkinga. Vi ser mange eksempler på dette. Generelt synes pH 5,5 å være en «delestrek» mellom en relativt grei åker og en elendig avling, sier Forbord. Han minner imidlertid om at 2-radssortene er mer ømfintlige for sur jord enn 6-radssortene, og at bygg har generelt høyere krav til pH enn havre og hvete. I bygg må man regne med avlingstap når pH faller under 5,8- 6,2, avhengig av jordart.

Også inne på jordet mener Forbord vi ofte blir lurt av gjennomsnittet.

– Når vi arbeider ut fra gjennomsnittsbetraktninger fanger vi ikke opp viktige variasjoner på skiftet, som for eksempel avgjørende forskjeller i pH, sier Forbord.

– Hva med GPS-kalking?

– Det har hittil vært lite brukt i Trøndelag, men flere som sprer kalk har nå investert i slikt utstyr og utstyr for bedre kantspredning. I fjor oppdaget Forbord også et annet fenomen som kan bidra til for lite kalking. – Jeg fikk hakeslipp av jordprøvene vi tok ut i et tradisjonelt forsøksfelt med arter og sorter. Prøvene vi tok 4. juli viste pH 5,5-5,6, mens nye prøver 15. oktober viste pH 5,8-6,2. Det viser at det er viktig å ha i mente at pH-verdiene kan være lavere i vekstsesongen etter gjødslingenn om høsten når vi tar jordprøver. Det kan være en viss feilmargin i analysene, men forklaringen er trolig at effekten av ammoniumholdig gjødsel på pH i rotmiljøet er noe større når mye nedbør gir reduserende forhold (oksygenmangel), sier han.

– Sur jord gir dårlig rotutvikling. Plantene kan se tilsynelatende brukbare ut, men hvis nedbøren kommer på det tidspunktet plantene skal hente næring fra jorda, vil den bidra til å tømme det øverste jordlaget, det vil si rotsjiktet, for næring. Da får de stakkars plantene
hverken næring eller oksygen, og det går helt galt. Kommer det mye nedbør på kort tid, drukner alt og går dukken, mens deler av åkeren med bedre pH-status og rotutvikling oftest kan hente seg inn igjen ved å tilleggsgjødsle, sier han. 

Forbord viser også til diskusjonen om nye analysemetoder som generelt viser 0,1-0,2 høyere pH-verdier enn tidligere. – Det kan vise høyere pH enn det reelt er. Da går alarmen grovt sett ett år senere enn den ellers ville gjort, og ender med at vi kalker for sent og for lite, sier han.

Følg sesongen, ikke fjoråret

Forbord understreker at han på ingen måte ønsker å bortforklare problemene med tungt utstyr, kjøreskader og pakking.

– Forutsetningen for alt vi gjør, er å sørge for minst mulig kjøre- og pakkeskader. Det er grundig dokumentert at vi må forebygge framfor å reparere. Dekk er viktig, men det er ikke nok. Vi må legge opp til kjøremønstre så vi unngå for mye kjøring, sier han, og fortsetter. 

– Vi må ha oppmerksomhet mot at det er mange faktorer som påvirker vekstforholdene og mulighetene for å ta ut en stor avling. Hvert år må vi gjøre det som er riktig ut fra forholdene akkurat i år, og ikke bare gjøre det samme som ble gjort i fjor. Noen år er så tørre at det trengs ekstra pakking ved såing, mens vi i fuktige år må tenke ekstra nøye gjennom arbeidsoperasjoner og kjøremønster for å kjøre så lite som mulig. Blant annet bør vendeteiger sås til slutt, mener Forbord.

TA JORDPRØVER! Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag har «avmystifisert» mange vekstproblemer med aktiv bruk av jordprøveboret.

– Mor mi ville likt investeringa!

– Vi har jo sett at dette er smart! 

Rådgiver Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag snakker om Yara N-Tester™ og Yara N-Sensor®. Forbord nøyer seg ikke med å bruke utstyret bare i forsøk og rådgiving, men har også sin egen Yara N-Sensor som benyttes sammen med en kollega i deres egen kornproduksjon. – Jeg arvet litt penger når mor døde, og jeg er sikker på mor mi ville likt kjøpet og sagt at N-Sensoren var en bra investering, ler Forbord.

Det hører med til historien at både moren og faren til Forbord arbeidet på Kvithamar forskningsstasjon i Stjørdal, der Jon Olav selv vokste opp.

Forbords tips foran våronna

  • Ha alt utstyret klart i god tid. Våronnstarten kan komme brått på.
  • Det er nye utfordringer hvert år. Ikke gjør det samme i år som du gjorde i fjor. Vurdér forholdene ut fra sesongen, som jordfuktighet, jordarbeiding og kjøremønster.
  • Spre risiko. Alt for mange «banker ned» alt i jorda med én sort i løpet av en helg. Flere arter og sorter i omløpet løfter avlingsnivået.
  • Utnytt lokal rådgiving med kunnskap basert på forsøk i stedet for synsing.
  • Sjekk kummer og drenssystemer før våronna, slik at utbedringer kan foretas og sørge for bedre og jevnere opptørking.