Features
mars 26, 2018

En god avling kan bli mye bedre

Ved: Håvard Simonsen

Et «mislykket» forsøksfelt i 2017 viser med all tydelighet hvor galt det kan gå når jorda er for sur, mens et «NM-felt» med havre i 2015 viser hvordan ekstra gjødsel kan gi svært høye avlingsutslag.


- Fjorårsforsøket var på mange måter mislykket, men det vil gå inn i evigheten som en eksemplarisk illustrasjon på effekter av lav pH, sier Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag. 
Feltet lå et stykke inn i Stjørdal og inngikk i forsøkene med arter og sorter i regi av NIBIO. Etter såing var det en tørr vår før en regnperiode satte inn rundt 10. juni. Byggfeltene ble sterkt preget, mens havren og hveten klarte seg bedre. Jordprøver tatt ut 4. juli viste pH-verdier fra 5,45 til 5,62, med lavest verdi i blokka med 2-radsbygg. Gjødsling med ammoniumholdig gjødsel gir en svak senking av pH i rotsonen. Mye nedbør gir redusert oksygeninnhold i jorda og kan forsterke denne pH-senkingen. Til sammen gir det dårlig rotutvikling, spesielt i 2-radsbygg. Forbord tror denne effekten ofte kan være undervurdert. Feltet ble i henhold til planen kun gjødslet ved såing (ca. 11 kg N/daa), bortsett fra hveten som ble delgjødslet ved skyting. Bygget skulle vært stråforkortet, men det ble droppet på grunn av den dårlige utviklingen. Bygg og hvete ble soppsprøytet. 15. oktober ble det tatt ut nye jordprøver, som viste høyere pH-verdier enn i juli.

TABELL 1: Avling og pH i forsøksfelt, Stjørdal 2017.

Feltblokk pH 15. okt. Avling kg/daa
A - 6r bygg 6,00 423
B - 2r bygg 5,96 244
C - Havre 6,02 605
D - Havre 5,95 471

Som tabell 1 viser ble avlingene med 2-radsbygg svært lave. 6-radsbygg klarte seg langt bedre, men likevel ikke like godt som hvete og havre.

– Dette er helt som forventet, særlig med de lave pH-verdiene i vekstsesongen. Bygg, og særlig 2-radsbygg, er mye mer sårbar for sur jord enn hvete og havre. Og vi vet at havre er mest tolerant, sier Forbord. 
– Rankingen er helt etter boka, men det er sjelden vi ser så store forskjeller på 2-rads- og 6-radsbygg, sier agronom Bernt Hoel i Yara Norge.

STOR EFFEKT Bernt Hoel i Yara studerer de store avlingsutslagene av tilleggsgjødsling i forsøket Jon Olav Forbord gjennomførte i 2015.

Sen gjødsling – stor effekt

I 2015 hadde Forbord et gjødslingsforsøk i havre på Værnes i tilknytning til et felt som var med i havre-NM. Feltet ble sådd 8. mai og gjødslet med 11 kg N/daa i form av 50 kg YaraMila® Fullgjødsel® 22-3-10.

– Det var en forsommer med mye regn og vi så behov for tilleggsgjødsling.
Vi benyttet NIBIOs utvaskingskalkulator og vår håndholdte Yara N-Sensor® som hjelpemidler. Vi kom ikke utpå med gjødsel før 12. juli og da var åkeren kommet til flaggbladstadiet. Vi så imidlertid stor effekt selv om tilleggsgjødslingen med YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) ble foretatt relativt sent, forteller Forbord.

TABELL 2: Effekt av tilleggsgjødsling havre.
Tillegg kg N/daa Avling kg/daa Relativ avling Vannprosent ved høsting Legde
0 469 100 14,6 0
3 600 128 16,3

0

7 717 153 18,4 0

Som tabell 2 viser, oppnådde man over 50 prosent avlingsøkning fra et allerede ganske høyt avlingsnivå.
– Viser dette forsøket at man ofte er litt for forsiktig med gjødseltildelingen?

– Vi må tørre å tilføre næring når plantene trenger det. Modellene som er laget er veldig gode hjelpemidler, men det er ikke sikkert de fanger godt nok opp N-behovet under veldig spesielle værforhold som vi hadde dette året, sier Forbord. Forbord mener trønderne konsekvent bør legge opp til delgjødsling, blant annet på grunn av varierende værforhold og fordi delgjødsling generelt har gitt svært god effekt. 

– Vi har også fått nye, senere sorter med veldig høyt avlingspotensial. Da har tilleggsgjødsling ytterligere betydning. Sorter med lengre veksttid har et større vindu for å utnytte næringen, sier han. 
– Mange ville nok vært fornøyd med en avling på 469 kg/daa, for ikke å snakke om 600 kg. Men så ser vi altså at avlingen ble hele 717 kg ved den sterkeste gjødslingen. Det er nesten 250 kg/daa mer enn der man ikke tilleggsgjødslet, og representerer en stor økonomisk gevinst. Forsøket viser også at det er mulig og riktig å foreta tilleggsgjødsling ved behov lenge etter tidspunktet folk ofte tror det er for sent. Her ville man gått glipp av 200-250 kg/daa ved å tenke at «løpet er kjørt» ved flaggbladstadiet. Resultatet av tilleggsgjødslingen har vært at mange flere korn i risla gikk fram til modning, pluss at det ble større korn. Tallene forteller at når åkeren er «sulten», så gir den stor gjødselrespons selv om den har kommet langt, sier Hoel i Yara. 

Forbord og Hoel legger også til at det er viktig å følge opp åker med stort avlingspotensial med riktig plantevern.
– Hvis man har skapt et stort potensial, og det er dokumentert behov for planteverntiltak, vil dette føre til økt utnyttelse av næringsstoffene, noe som også har en positiv miljøeffekt, sier Hoel.