Kornplanta


Avlingskomponenter

Ei kornavling er et produkt av tre avlingskomponenter: Antall aks (akstetthet), aksstørrelse (antall korn/aks) og enkeltkornvekt. Ulike kombinasjoner av de tre kan dermed gi samme avling. Det er et stort antall vekstfaktorer som påvirker disse komponentene i ulik grad og til ulike tider, men temperatur, vannforsyning og nitrogentilgang er blant vekstfaktorene som gir størst avlingsrespons. I det følgende er avlingskomponentene nærmere beskrevet. 

Akstetthet

Med akstetthet menes antall aks/arealenhet. Akstettheten bestemmes av såmengden, spiringsprosenten og buskingsgraden (busking = dannelse av sideskudd). Graden av busking påvirkes av blant annet næringstilgang, vannforsyning og temperatur. Oftest vil ikke alle sideskudd som dannes gi aksbærende planter. Åkeren er rasjonell i voksemåten, og de svakeste sideskuddene vil dø bort eller bli helt ubetydelige, dette kalles skuddødelighet. Graden av skuddødelighet avgjøres ved begynnende stråstrekning (BBCH 30-31). Ugunstige vekstforhold, for eksempel tørke eller dårlig nitrogentilgang ved begynnende stråstrekning, vil gi økt skuddødelighet.

Aksstørrelse 

Dannelsen av akset skjer like før og ved begynnende stråstrekning (BBCH 30-31, figur 5.3.1.2). Gunstige vekstforhold ved dette stadiet gir mange korn pr. aks. Småaksanleggene utvikles raskt, og allerede ved begynnende stråstrekking (BBCH 31) er småaksutviklingen ferdig, og potensialet for antall småaks per aks er nå bestemt. Utviklingen av enkeltblomstene i småakset fortsetter imidlertid i et noe lengre tidsrom.

På samme måte som en har skuddødelighet, har en også småaksdødelighet. I siste del av stråstrekkingsperioden vil det normalt skje en reduksjon (abortering) av småaks og blomster. Småaksdødeligheten avhenger av vekstforholda fram til flaggbladet er utviklet (BBCH 37-39). På denne måten justerer kornplanta hvor mange korn den skal forsøke å føre fram til modning. Det helt endelige antall korn bestemmes imidlertid ikke før i tida omkring blomstring.

 

Enkeltkornvekt (1000-kornvekt)

Enkeltkornvekta avgjøres på seinere stadier enn akstetthet og aksstørrelse. Den avhenger særlig av matingsperioden, det vil si i tiden fra blomstring (BBCH 60) til modning. Det er viktig at bladmassen, særlig flaggbladet, holder seg friskt lenge. En lang matingsperiode øker enkeltkornvekta. For eksempel vil tørke eller bladsjukdommer kunne gi uønsket rask modning og lav enkeltkornvekt. Assimilater som produseres i denne fasen, vesentlig fra flaggbladet, men også fra agner og snerp, bidrar mest til akkumuleringen av tørrstoff i kornene. I tillegg vil assimilater som er produsert før blomstring og som er lagret i blad, bladslirer og stengel, bli overført til de voksende kornene. Denne andelen er estimert til 5-15 % av kornvekta under optimale forhold (Austin et al. 1990).

Som beskrevet foran bestemmes størrelsen på de tre avlingskomponentene ved ulike utviklingsstadier hos kornplanta. Det er mange eksempler på at avlingskomponentene kan kompensere for hverandre. Dette gir en god buffer mot lave avlinger, da det sjelden er uheldige vekstforhold hele sesongen. For å illustrere dette kan en for eksempel tenke seg en situasjon der lav akstetthet, på grunn av svak oppspiring/busking, for en stor del oppveies av store aks og/eller høy enkeltkornvekt dersom forholdene er gode seinere i vekstsesongen. Mange undersøkelser viser at kornavlinga er mer påvirket av antall korn per arealenhet (mange aks og/eller mange korn/aks) enn av enkeltkornvekt.

 

Utviklingsfaser

Tottman (1987) skisserte en produksjonssyklus for korn inndelt i tre faser:

  1. Grunnlagsfase (BBCH 00 til BBCH 30) der plantene etableres og busking skjer. Hovedmålet med denne fasen er at det dannes et tilstrekkelig/passende antall skudd med overlevelsespotensial som utgangspunkt for den etterfølgende konstruksjonsfasen. 
  2. Konstruksjonsfase (BBCH 31 til BBCH 60) der strået strekker seg og de avlingsproduserende organer konstrueres. Overflødige sideskudd visner, rotsystemet utvikler seg raskt, fertile blomsteranlegg dannes. Det som i denne fasen er mest nærliggende å påvirke, er overlevelsen av sideskudd ved å bruke nitrogen og øke overlevelsen/varigheten for de nedre blad ved å behandle med soppmiddel. 
  3. Produksjonsfase (BBCH 61 til høsting) der en har kornfylling. Forenklet så sveller først hvetekornet pga. vannfylling (BBCH 71), så dannes stivelse (BBCH 75, melkemodent) og deretter protein (BBCH 85). Graden av vann-dreven ekspansjon av kornet representerer en grense for kapasiteten til å lagre stivelse og protein (Brocklhurst 1977).
Sylvester- Bradley et. al (2002) konkluderer med at best utnyttelse av potensialet hos moderne hvetesorter sikres ved at bestandet er på sitt mest effektive i den relativt korte perioden når fertiliteten i blomsteranleggene avgjøres (omkring flaggbladutvikling). Viktigste suksessfaktorer i denne fasen er nivået for innfallende sollys og i hvilken grad sorten fordeler sine assimilater til akset, begge disse faktorene er utenfor dyrkerens herredømme. Men noe kan dyrkeren påvirke: 
  • Bidra til at konkurransen fra infertile skudd minimeres ved at såmengde og gjødslingsstrategi begrenser unødig sterk busking. 
  • Høy utnytting av sollyset kan fremmes ved å kombinere moderat skuddtetthet ved begynnende stråstrekning med god N-tilgang. Dette vil kunne gi høy N- tilgang pr. enhet bladareal og dermed en høy lyseffektivitet, uten å skape for tette bestand.

Det optimale for kornet er tidlig såing og en relativ kjølig, fuktig forsommer og varmt, tørt vær i modningsfasen. Det er viktig med god vannforsyning i den vegetative fasen og første del av modningsfasen.

Kornplantas utviklingsstadier (BBCH), og tidspunkt for de ulike avlingskomponentenes dannelse og evt. reduksjon