Utfordringer, muligheter og tiltak

Avlingspotensialet på et skifte er et resultat av naturgitte forutsetninger og dyrkingsmessige tiltak. De naturgitte forutsetningene setter noen rammer for produksjonspotensialet som vil variere mellom og innen skifter.

Dette kan for eksempel være knyttet til vannforsyning, for eksempel tørkesvak vs. tørkesterk jord, eller hellingsretning, f. eks nordvendt vs. sørvestvendt. Naturgitte forutsetninger varierer også i større skala, med høyest avlingspotensial i de beste klimatiske områdene i lavlandet Østafjells og lavere avlingspotensial ut mot yttergrensene for korndyrking, for eksempel i høyereliggende områder. 

Riktige dyrkingstiltak med tanke på høy produktivitet omfatter de langsiktige, som bidrar til at skiftet har et vedvarende høyt produksjonspotensial, og de mer kortsiktige som går ut på å utføre rett tiltak til rett tid på rett sted for å utnytte det aktuelle avlingspotensialet i den enkelte vekstsesong. Faktorer som lønnsomhet i produksjonen, driftsledelse, planlegging, kompetanse, motivasjon og prioriteringer hos dyrkeren vil så være avgjørende for i hvilken grad de agronomisk riktige dyrkingstekniske tiltak blir utført.

Svak utnyttelse av avlingspotensialet i kornproduksjonen kan skyldes en rekke forhold og kombinasjoner av disse. 

Hovedmomentene er: 

  • Vedvarende lavt avlingspotensial. Dette kan skyldes faktorer som dårlig drenering, pakkeskader, manglende kalking, uheldige naturgitte forutsetninger osv. Det kan være begrensede muligheter for og/eller innebære store kostnader å rette opp denne type faktorer.
  • Svak utnyttelse av avlingspotensialet i den enkelte vekstsesong. Dette handler i første rekke om bruken av innsatsfaktorer. Det kan være slik at innsatsfaktorene brukes, men på feil måte (teknikk, timing), noe som medfører at ønsket respons uteblir. En annen mulighet er at avlingsfremmende innsatsfaktorer ikke brukes eller brukes i for liten grad.

Dersom korndyrkeren bruker innsatsfaktorene, men på feil måte, så er kostnadene ved å rette opp dette små og lønnsomhetspotensialet betydelig. Nøkkelen i disse tilfellene er bedre kompetanse og/eller bedre rådgiving. 

Engelske forskere (Jaggard et al. 2010) mener feil bruk av innsatsfaktorer er utbredt, og at det her ligger et stort forbedringspotensial. Å rette opp dette vil ha liten kostnad og stor produktivitetseffekt. Spink et. al 2009 viser et økende gap mellom avlinger i sortsforsøk og avlingene i praksis i England, og de skriver at dette vanskelig kan skyldes annet enn dyrkingstekniske faktorer. Beregninger foretatt på norsk tallmateriale for byggavlinger på Østlandet viser tilsvarende resultat (upublisert). 

En kan finne store avlingsforskjeller mellom nabodyrkere og naboskifter der naturgitte forutsetninger er om lag de samme. Dette indikerer et betydelig forbedringspotensial. 

Flaten et al. (2011) fant at avlingsvariasjonene mellom bruk var atskillig større enn variasjonen over tid på det enkelte bruk. Dette ble forklart med store forskjeller mellom kornbruk, innen en region, i naturgitte forutsetninger, i driftssystemer og driftsledelse. 

Nå skal det også nevnes at kornproduksjon i stor grad er prisgitt værforholdene i vekstsesongen. Selv ved høyt avlingspotensial og god agronomi har dårlig innhøstingsvær i flere av de seinere årene medført store avlings- og kvalitetstap. Men selv her ligger det muligheter knyttet til arts- og sortsvalg og annen dyrkingsteknikk som gjør produksjonen mer robust under ugunstige vekstforhold. 

Dette kapitlet omfatter en vurdering av utfordringer og aktuelle tiltak innenfor en rekke relevante temaer. Nøkkeltemaer som er analysert er i det følgende behandlet enkeltvis. I realiteten har man samspill mellom disse faktorene. For eksempel vil en ikke kunne utnytte det egentlige avlingspotensialet på ei vassjuk jord med stort grøftebehov uansett hvor riktig oppfølging en sørger for med hensyn til andre dyrkingstekniske tiltak.