Sammendrag

Avlingsnivået i norsk kornproduksjon bestemmes av følgende hovedfaktorer:

  1. Naturgitte forutsetninger
  2. Økonomiske rammebetingelser
  3. Kompetanse 
  4. Langsiktig dyrkingsteknikk/infrastruktur
  5. Dyrkingstiltak den enkelte vekstsesong

Potensialet for hvordan endringer kan bidra til produksjonsøkning varierer mellom disse hovedtemaene. Naturgitte forutsetninger er det lite å gjøre noe med. Klimaet er i endring, og med tanke på produksjon er det antagelig både fordeler og ulemper knyttet til det en mener blir et framtidig klima. Det er imidlertid viktig å ha kompetanse, sorter og strategier for å kunne tilpasse seg et framtidig klima. Utover dette ligger handlingsrommet innenfor at en med dyrkingsteknikk kan tilpasse seg de naturgitte forholdene på en måte som fremmer produksjonen. De økonomiske rammebetingelsene er naturlig nok helt sentrale for korndyrkingen. Det gjelder både den lønnsomheten som til en hver tid gjelder, men også utsiktene framover, særlig hvis man tenker i forhold til større og langsiktige investeringer.

For den totale kornproduksjonen er både avling per arealenhet og kornareal viktige faktorer. For å kunne øke kornproduksjonen må arealnedgangen stoppe opp, og arealet bør økes. Det innebærer at det må være lønnsomt å fortsatt dyrke korn på små arealer, og at det legges til rette for nydyrking.

Avlingene per arealenhet kan økes. En har kunnskap som ikke er tatt i bruk eller som ikke utnyttes optimalt av ulike årsaker. I forsøk har en oppnådd avlinger på over 1000 kg/daa for høstkorn, og 800 kg/daa for vårkornartene. Dagens sorter har et høyt potensial dersom både de naturgitte og de forholdene som korndyrkeren kan påvirke, ligger godt til rette. En kan ikke oppnå slike avlinger over større arealer i gjennomsnitt, men muligheter til større arealproduktivitet er klart til stede. 

Potensialet for økning er størst hos de som driver minst optimalt i dag. En utfordring et at den agronomiske kompetansen og betydningen av korninntektene sannsynligvis er mindre i denne gruppen, enn det en vil finne blant de som driver mer optimalt. Dermed er det grunn til å tro at en blant de som har betydelig forbedringspotensial finner mange som er lite motivert for å gjøre justeringer i driftsopplegget. Skal kornproduksjonen opprettholdes – og økes – må kompetansen være høy i alle ledd. En forutsetning for det er målrettet og stor aktivitet innen FoU og kunnskapsformidling. 

Både innenfor den langsiktige dyrkingsteknikken, som for eksempel grøfting, og dyrkingsteknikken i den enkelte vekstsesong ligger det betydelige muligheter for produksjonsøkning. Forutsetninger for at effektive endringer blir gjort er at dyrkerne er motivert til å investere tid og kroner på å gjøre justeringer. Hovedelementer i denne motivasjonen vil være lønnsomhet og kompetanse. 

I tabellen er det listet en rangering av ulike tiltak som har betydning for å øke kornproduksjonen. Jo flere stjerner, jo større forbedringspotensial vurderes det at tiltaket innebærer. Alle tiltak i tabellen er sentrale og viktige innen korndyrkinga. For et tiltak som er gitt få stjerner anser en imidlertid at dagens praksis ligger nærmere det optimale enn det som er tilfelle for et tiltak med mange stjerner.

1) Drenering har stor betydning for avlingen på enkeltarealer, men store arealer har tilfredsstillende dreneringstilstand 2) Bedre vekstskifte vil øke kornavlingene og kornkvaliteten, men vekstskifte vil også redusere kornarealet. Effekten på den totale kornproduksjonen blir derfor noe mindre

På grunnlag av gjennomgangen presentert i denne rapporten blir konklusjonen at norsk kornproduksjon kan økes betydelig sammenlignet med dagens nivå, som et resultat av økt areal og økt arealproduktivitet. At korndyrkeren opplever en god og varig lønnsomhet vil være det mest effektive i forhold til å utnytte avlingspotensialet bedre. Men det handler også om kompetanse til å gjøre de riktige tiltakene til riktig tid innenfor de rammene som gjelder. Et viktig bidrag til økt kornproduksjon er et tydeligere avlingsfokus innen forvaltning, forskningsfinansiering, forskning og rådgivning.