Marked nå og framover

Mye av grunnlaget for dette kapitlet, dersom ikke andre kilder er nevnt, er hentet fra «Statistikksamling. Markedsordningen for korn» som er satt sammen av Norske Felleskjøp (2011). Bakgrunnen for statistikksamlingen er tall fra SSB og SLF.

Norsk korn omsettes innenlands. Norske priser i forhold til priser på verdensmarkedet gjør det uaktuelt å produsere for eksport. Det som dyrkes av norsk korn (inkl. olje og proteinvekster) må derfor være en råvare av både kvalitet og volum som er ønsket av norsk industri. Riktig kvalitet vil bidra til en god utnyttelse av den produserte avling, mindre feilproduksjoner og svinn. Dette kan omfatte både optimal fordeling (kvantitet) av de ulike kornartene i forhold til etterspørslene, samt riktig og optimal kvalitet i forhold til egenskaper som industrien krever. 

For å oppnå en optimal kvalitet og god utnyttelse av det norske kornet er sortsvalg og dyrkingstiltak som gjøres i primærproduksjonen av stor viktighet. Tiltak som iverksettes senere i verdikjeden, som sortering på kornmottak, og kontrollert blanding av partier i mølle- og fôrindustri, må bidra til å gi god utnyttelse av de kvalitetene som er oppnådd. 

Tollregimet skal sørge for at norsk råvare vil bli foretrukket framfor import. Rundt 85 % av kornet som brukes i norsk industri (ekskl. fiskefôr) brukes til kraftfôr.

 

Matkorn

Norsk matkornindustri bruker først og fremst hvete, i tillegg til små kvanta av havre, rug og bygg. Forbruket av mathvete viser en svak nedadgående tendens. Denne tendensen vil trolig fortsette, selv med en økende befolkning. Dette skyldes at det er en sterk øking i importerte bake-off produkter. Dette omfatter halvstekte brød- og bakervarer som en steker ferdig hjemme, men også en stor andel av butikkbakte (inkl. bensinstasjoner) brød. Butikkbakst gjør det enklere å redusere svinnet i butikkene, og likevel kunne tilby brød til stengning, - i tillegg til at det gir fristende lukt i lokalene. Det er relativt lave tollsatser på disse bearbeidede melproduktene.

En økende andel av bakervarene er importert. Foto: Unni Abrahamsen.

Stadig større andel av befolkningen som har tilgang til kantine, og en del negativt fokus på karbohydrater /energitette produkter, kan føre til en nedgang i bruken av brødvarer generelt. Det er imidlertid vanskelig å si noe om hvorvidt det er trender som slår inn i store deler av befolkningen, og hvor varig slike trender er. Lavkarbo-trenden fører ellers til et høyere forbruk av korn, da kylling, svin og melkeprodukter inngår i dette kostholdet. Det fører til økt behov for korn til kraftfôr, men noe nedgang i forbruket av mathvete. Behovet for korn til kraftfôr vil øke mer enn nedgangen i bruk av mathvete.

Fôrkorn

Det er et økende forbruk av kraftfôr, først og fremst til svin og fjørfe. Det største volumet går likevel til drøvtyggere. Forbruket av kraftfôr til drøvtyggere er noenlunde stabilt. Bygg, havre og hvete inngår i blandingene, og sammensetningen av karbohydrater i kraftfôret bestemmes i en viss grad av tilgangen på ulike kornslag. Hvete går først og fremst til produksjon av fôr til fjørfe. I de seinere årene har andelen havre som har gått inn i blandingene vært begrenset på grunn av innholdet av mykotoksiner. 

Andelen av protein i kraftfôret har økt betydelig de siste 10-15 årene, fra rundt 15 % i 2000 til 21 % i 2010. Dette skyldes delvis at økingen i forbruket av kraftfôr er til fjørfe, men også at flere mjølkeprodusenter har tatt i bruk kraftfôr beregnet på svært høytytende dyr. 

Endring av forholdet mellom karbohydrater og protein i kraftfôret fører også til en endring av andelen norskprodusert vare i fôret. Proteinet i kraftfôret er i all hovedsak importert. Norskprodusert protein er i hovedsak protein fra korn, oljevekster, erter og åkerbønner. Produksjonen av oljevekster, erter og åkerbønne er beskjedent og utgjør under 3 % av kornarealet. Kornet bidrar i stor grad til proteinet i kraftfôret, men korn blir først og fremst regnet som en karbohydratkilde. Høy energitetthet i kornet har vært viktigere enn å øke proteininnholdet, og de siste årene har prisene stimulert til dyrking av havre med lavt skallinnhold og bygg med høy hl-vekt. 

Norskandelen av råvarene til kraftfôr er synkende, og norskandelen av karbohydratråvarene varierer noe etter totalproduksjonen av korn og andelen hvete brukt til mat. Norskandelen av karbohydratråvarer de siste årene viser en stor nedgang (figur 4.3.2).

Figur 4.3.2. Forbruk av norske og importerte kornvarer i perioden 1997 – 2012. Kilde: Norske Felleskjøp.

Økt befolkning vil føre til økt etterspørsel av kjøtt, egg og melk dersom dagens kosthold opprettholdes. Under forutsetning av at en stor del av disse produktene produseres innenlands vil behovet for norsk korn øke i takt med befolkningsveksten. 

Konklusjonen i «Prosjekt norsk korn i kraftfôr» (Felleskjøpet 2012) er helt entydig: «I alle scenarioene som er beregnet har vi underskudd av norsk korn til fôr».

Hvete er en energirik kraftfôrråvare som er etterspurt av industrien. Dette bidrar til at en kan ha stort hveteareal, og bruke de kvaliteter som matmelindustrien ønsker til mat, og det øvrige til fôr. I år med høy andel hvete klassifisert til mat, kan imidlertid det føre til at en må nedklassifisere mathvete til fôr. 

Hvete som ikke holder kravene til mat på grunn av lavt falltall, proteininnhold eller lav hl-vekt er stort sett gode fôrråvarer. Lavt falltall kan imidlertid gi noe svak pellets kvalitet. Høyt falltall kan gi noen problemer med bløt gjødsel og dermed føre til bløtt strø. Lavt proteininnhold er selvsagt ikke ønskelig i fôrproduksjonen, men lar seg kompensere. Lav hl-vekt vil gi lavere energitetthet, og er dyrere å kompensere enn lavt proteininnhold. Det brukes nesten like mye hvete i kraftfôret som det som brukes til mat. I 2003 ble det estimert at en hadde behov for 200 000 tonn fôrhvete (noe avhengig av tilgang på annen råvare).

 

Oljevekster

Det importeres et betydelig kvantum av oljevekster til Norge. Forventet tilgang på norsk oljefrø i 2011/2012 er 8 000 tonn, mens behovet for oljefrø til kraftfôr og matolje er beregnet å være 21 300 tonn. Norsk matolje har et forbruk på ca. 1 300 tonn oljefrø. 

Det betyr at det norske arealet av oljevekster kan dobles. Frøene går i sin helhet inn i kraftfôret, og er dermed både fett- og proteinkilde. Arealet av oljevekster har de seinere årene ligget på rundt 60 000 dekar, mens det ved årtusenskiftet var på over 100 000 dekar.

 

Andre proteinvekster

Det er svært lite av det øvrige proteinet som går til kraftfôr som er produsert innenlands, kun rundt 12 % i 2010. (I noen statistikker er soyaprotein registrert som norskprodusert, fordi det presses olje av soya i Norge, men soyabønnene som går inn i oljeproduksjonen er importert). 

Det er noen utfordringer med import av soya som er knyttet til risiko for salmonella og GMO. Det er ikke soyasorter som er egnet for dyrking i Norge. En innenlandsk plantebasert proteinproduksjon må baseres på erter, og i de beste strøkene på åkerbønner. I 2011 ble det dyrket erter og åkerbønner på ca. 22 000 dekar, der åkerbønnene utgjorde ca. 55 %. Ertearealet har sunket noe de siste årene på grunn av at svært vanskelige høsteforhold har redusert interessen for produksjon. Interessen for å dyrke åkerbønner er stor i Vestfold og deler av Østfold/Follo. Tilgang på såfrø har vært en begrensning i forhold til øking av produksjonen. 

Norskproduserte olje- og proteinvekster medfører større kostnader til prisnedskriving. Det er derfor ikke sterke landbrukspolitiske drivkrefter for å øke denne produksjonen.