Driftsledelse

Etter hvert som driftsenhetene blir større får de enkelte beslutninger større konsekvenser. Strukturendringene i kornproduksjonen medfører derfor at viktigheten av god driftsledelse er økende.

Driftsledelse berører et stort antall faktorer som har både positive og negative effekter på avlingene. Forenklet kan driftsledelse deles i tre temaer (Noe, E. et al. 2010):

  1. Utviklingen av det totale produksjonssystem
  2. Organisering av daglige gjøremål
  3. Verdier og tenkemåte 

God driftsledelse kjennetegnes av en riktig balanse mellom disse tre områdene, samt optimering av det totale produksjonsresultatet. 

God driftsledelse gjennom hele sesongen er en forutsetning for store kornavlinger, og dermed for økonomien i korndyrkinga. Driftsledelse innebærer planlegging, vedlikehold og utnytting av gårdens ressurser, herunder arealer, teknisk utstyr og egen og eventuell innleid arbeidskraft. Det gjelder å planlegge både på lang og kort sikt. 

Å gjøre riktige tiltak til riktig tid er sentralt i de fleste operasjoner som er beskrevet i tidligere kapitler. God driftsledelse betyr at en har kunnskap om tiltak, til å vurdere om og i tilfelle når de bør settes inn, og muligheter til å sette i verk tiltakene når de skal. Det innbefatter også å leie inn tjenester dersom det er behov for det. 

I en spørreundersøkelse blant 12 fagpersoner i Sør-Sverige om hva som hadde størst betydning for å øke høsthveteavlingen mente rådgiverne i gjennomsnitt at den potensielle avlingen i hvete er mer enn dobbelt så stor som det som ble høstet i gjennomsnitt i området (770 kg/daa) (Lars Wiik, pers.medd.). Størst potensiale mente rådgiverne at (valgt fra liste med tiltak) det var i redusert jordpakking, forgrøder, presisjon (utjevning av variasjon innen skifte), timing, soppbekjempelse og bedre etablering. 

Det kan være utfordrende å gjøre ting optimalt for de som driver store enheter, men også for mindre enheter der hovedinntekta kanskje hentes utenfor bruket. Det er også utfordringer i forhold til ferie og fritidsaktiviteter. Nøyaktighet i arbeidet, timing og presisjon for å utjevne forskjeller i jordforhold er viktig for å ta ut gevinsten av de ulike tiltak. Tiltak til feil tidspunkt fører ofte til at en tar alle kostnader, men ikke høster full gevinst. Presisjonsjordbruk for å gi jevnere avling/kvalitet det enkelte år er viktig. Det vil kunne holde kostnadene nede ved at innsatsfaktorene settes inn på de deler av arealet hvor de gir størst avkastning. Ulike hjelpemidler innen presisjonsjordbruk (GPS, ulike sensorer mv.) kan bidra til å kompensere for mangelfull lokalkunnskap om de ulike skiftene. For å utnytte arealene best mulig og ta størst mulige avlinger med god kvalitet vil også bedre varsling og prognoser for sjukdommer og skadedyr være viktig.

Lien et al. (2010) undersøkte økonomisk effektivitet i norsk kornproduksjon, og sammenlignet produktiviteten hos heltids- og deltidsbrukere. Grunnlaget var 175 kornbruk i driftsgranskingene (1991-2005). Det kunne ikke påvises noen stordriftsfordeler i kornproduksjonen og deltidsbrukere var minst like produktive som heltidsbrukere. Flaten (2011) konkluderte med at det neppe er grunn til å være bekymret for at småskala- og deltidsdrift skal gå ut over vår nasjonale matforsyningsevne. Det er atskillig større grunn til å være bekymret over avlingsstagnasjon (kan påvirkes) og særlig våre knappe arealressurser, der betydelige arealer går ut av drift eller omdisponeres til andre formål (irreversibelt).