Energiforsyning

Energi er en viktig pådriver for økonomisk og sosial utvikling. Samtidig utfordrer den økonomiske veksten verdens evne til å sikre tilstrekkelige energiforsyninger samtidig som det skjer en overgang mot et energisystem med lavere CO₂-utslipp. Nye og renere energikilder må utvikles for å møte fremtidens behov på bakgrunn av temperaturstigning globalt og økt forbruk.
Et viktig element i utfordringen er å gå over til fornybar energi som et alternativ til fossilt brensel, som dominerer energiforsyningen i dag.

Det internasjonale energibyråets (IEA) prognoser sier at energibehovet vil øke med 55 prosent mellom 2005 og 2030. Etterspørselen etter energi stiger nå, særlig i økonomier som har opplevd sterk vekst, som Kina og India. I mindre utviklede områder, som Afrika sør for Sahara, er det en kritisk mangel på energi. Likevel forventes Kina og India alene å stå for rundt 45 prosent av den anslåtte samlede økningen i verdens primære energibehov i 2030, noe som vil endre hele det globale energisystemet.

Den kraftige økningen i verdens energipriser i 2007–2008 skapte stor bekymring i mange land, truet den økonomiske veksten og offentlige tjenester generelt og matsikkerheten spesielt, fordi prisene på energi og mat henger nøye sammen.
I utviklingsland er den grunnleggende energiforsyningen et stort problem. I den utviklede del av verden er det største problemet varig energisikkerhet.

 
Global energisikkerhet er imidlertid både strategisk viktig og politisk sensitivt nettopp fordi det omfatter økonomisk utvikling sammen med nasjonal sikkerhet, klimaendringer og økologisk mangfold. En verdensompennende innsats er nødvendig for å håndtere problemene gjennom bevaring og utvikling av fornybare energikilder, der samarbeidet må løftes opp på høyere nivå mellom offentlige og private sektorer.

En alternativ energikilde som er politisk moteriktig for tiden, er bioenergi. Produksjonen har økt i de siste år, men den ble satt under press under matvarekrisen i 2007/2008 da det oppsto et moralsk dilemma mellom dyrking av drivstoff kontra mat. Synkende oljepriser i 2008 og tidlig i 2009 reduserte den kommersielle fordelen med biodrivstoff, som fortsatt er kostbart å fremstille.

Industrisektoren og Yara spiller en viktig rolle i energiforsyningsbildet og kan gjøre en betydelig og positiv forskjell. Bruk av den beste tilgjengelige teknologien og driftsprosedyrer, vedlikehold og oppgradering av produksjonsanlegg og omhyggelig kapasitetsutnyttelse kan forbedre den industrielle energieffektiviteten og redusere skadelige utslipp. Å vedta energieffektiviseringspolitikk er også fornuftig for både forretningslivet og samfunnet, og det gir god økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig avkastning på investeringene.

Industrien står for nærmere 30 prosent av verdens primære energiforbruk.

Gjødselproduksjon, som er Yaras hovedvirksomhet, utgjør rundt 1 prosent av verdens energiforbruk, i hovedsak til syntesen av ammoniakk.

Fremstillingen av Yaras industriprodukter omfatter også energiintensive prosesser. Yara forbruker derfor store mengder energi, som i stor grad stammer fra fossilt brensel. Yaras virksomhet bidrar til utvinning av ikke-fornybare materialer samt utslipp av klimagasser. Moderne ammoniakkfabrikker bruker imidlertid halvparten av energien per tonn produkt sammenlignet med dem som ble utformet på 60-tallet, og energieffektiviseringsinnsatsen vil fortsette med fornyet kraft. Yara er en av verdens mest energieffektive gjødselprodusenter og forplikter seg til fortsatt forbedring.

 
Samtidig som produksjonen av gjødsel avhenger av energi, er det viktig å merke seg at gjødsel også genererer energi. Mineralgjødsel styrker planteveksten, noe som fører til ekstra biomasse, noe som i sin tur fanger opp ytterligere solenergi. Når denne effektivt konsentrerte energien deretter brukes som mat eller fôr og omdannes til kalorier, øker den positive energibalansen i landbruket. Gjødsel fungerer da som en katalysator for fangst av solenergi, som er en ren energikilde.

 
Med økende press for å bruke landbruksareal til dyrking av biodrivstoffavlinger spiller mineralgjødsel også en ny og stadig viktigere rolle innenfor global energisikkerhet. Energibalansen av avlinger er positiv, selv om det er store forskjeller i energiforbruk avhengig av hvilken type avling som brukes og vekstforholdene. Det som er helt utvilsomt, er at energiavkastningene kan økes i betydelig grad gjennom bruk av gjødsel, særlig i utviklingsland. Gjødsel er en nøkkelfaktor for å biomassen i en avling og dermed energiavkastningen.

 
Med virksomhet i en energiintensiv industri har Yara som mål å lede an i møte med energiutfordringen . Ved å utnytte vår globale rekkevidde, drive industrien mot bærekraftig forretningsutvikling og sette globale standarder for produksjonsprosesser og distribusjonsmodeller, vil Yara stadig kunne lede denne utviklingen. Yara vil også utnytte selskapets løpende forskning og nyskaping (ved å lisensiere ren teknologi for kommersiell bruk, for eksempel) som bidrag til å styre bransjen mot en mer bærekraftig fremtid.

.