Klimaendringer

Stigende globale temperaturer utfordrer verdens evne til å utvikle seg på en bærekraftig måte. Klima påvirker alle sider av livet, truer den økologiske balansen, den økonomiske utviklingen, matsikkerheten og den sosiale harmonien. Felles verdensomspennende innsats er nødvendig for å redusere global oppvarming og virkningene av den ved hjelp av nye energikilder og teknologisk utvikling.

Klimaendring kan være en del av naturlige prosesser, men det blir i dag akseptert at den nåværende globale oppvarmingen i stor grad skyldes virkningene av menneskelig økonomisk aktivitet innenfor industri, landbruk, kraftproduksjon og transport. Alt dette er en følge av befolkningsvekst og økende forbruk som fører til høyere produksjon i industrien, noe som igjen fører til utslipp av klimagasser, i stor grad fra forbrenningen av fossilt drivstoff.

Landbruksekspansjon, herunder massiv avskoging, spiller også en rolle. Til tross for jakten på fornybare energikilder har etterspørselen drevet frem en stabil vekst i bruken av olje, gass og kull. Fossilt drivstoff er dermed fortsatt den viktigste energikilden, mens utviklingen av ny teknologi for utslippsbehandling og behandlingsmetoder i alle sektorer pågår, ikke minst innenfor industri og landbruk.

 
Stigende temperaturer vil imidlertid hemme landbruksproduksjon og skade fattige lands evne til å sikre matforsyningen.

Stigende havnivå vil tvinge millioner på flukt og oversvømme produktiv åkermark. Isbreer som smelter og forsvinner, vil redusere vanntilførselen til noen av de tettest befolkede områdene i verden, og dermed skades jordbruksproduksjonen og nasjonalinntekter.

Hvis ikke den globale oppvarmingen holdes i sjakk, vil den true miljøet, verdensøkonomien, den politiske stabiliteten og samfunnet som helhet, og ha en dyptgående innvirkning på den økologiske balansen og det biologiske mangfoldet, matsikkerheten, menneskelige bosettinger, økonomisk vekst og energisikkerheten.

 
De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har fastslått at global oppvarming "kan bli en stor trussel mot verdens matsikkerhet, ettersom det har stor innvirkning på produksjonen, tilgangen og distribusjonen av mat".

Utviklingsland som er avhengige av landbruket, står overfor den alvorligste risikoen, idet det er de fattige som rammes hardest. Regionen med dårligst matsikkerhet, afrikanske land sør for Sahara, anses som den regionen som er mest sårbar for klimaendring.

Industrisektoren, inkludert gjødselindustrien og Yara, har en viktig rolle å spille i klimaendringene og potensial til å gjøre en forskjell. Det samme gjelder for Yaras viktigste interessenter, verdens gårdbrukere. Produksjonen av mineralgjødsel er energiintensiv med naturgass som en viktig komponent. Samtidig er moderne landbruk, uavhengig av bruken av mineralgjødsel – selv energiforbrukende foretak, som i stor grad bidrar til global oppvarming, men med potensial til å demme opp for den skadelige utviklingen.

I henhold til tall fra FNs klimapanel (IPCC) var den kraftproduserende industrien ansvarlig for 25,9 prosent av de globale klimagassutslippene, industrien var ansvarlig for 19,4 prosent, landbruket for 13,5 prosent og skogbruket for 17,4 prosent. Produksjonen av gjødsel alene bruker rundt 1,2 prosent av verdens energiforbruk, og er ansvarlig for rundt 1,2 prosent av de globale klimagassutslippene, i alt 500 millioner tonn hvert år.

 
Landbruket og Yara selv er dermed blant de største bidragsyterne til klimagassutslipp og klimaendringer. Landbruksproduksjon er energiintensiv og bidrar til betydelige utslipp av  tre viktige klimagasser, karbondioksid (CO₂) metan (CH4) og dinitrogenoksid (N₂O). Disse kan imidlertid reduseres gjennom aktiv forvaltning av landbrukssystemer, håndtering av organisk materiale og gjenopprettelse av forringet jord.

Årlige utslipp av klimagasser i landbruket forventes å øke på grunn av stigende etterspørsel etter mat og endringer i kosthold. Imidlertid kan bedre forvaltningspraksis, med forbedret produktivitet samt nye teknologier gi en reduksjon i utslipp per enhet av mat eller protein som produseres. I henhold til FAO er utslipp av N₂O fra landbruket anslått å øke med 35–60 prosent frem til 2030 på grunn av økt bruk av nitrogengjødsel og produksjon av husdyrgjødsel.

 
Med virksomhet i en energiintensiv industri innser Yara at vi må vise vei i møte med energiutfordringen . Yara kan ved å utnytte sin globale rekkevidde lede utviklingen og drive forretningsutviklingen i  industrien i bærekraftig retning og sette globale standarder for produksjonsprosesser og distribusjonsmodeller. Effektivt, moderne landbruk krever betydelig agronomisk kunnskap. Yaras rådgivningstjeneste for plantenæring leveres via egne agronomgrupper som skaper optimale avlingsspesifikke næringsprogrammer. Dette får støtte av ekspertsystemer for gjødselhåndtering, som N-Tester, N-Sensor og Yara Plan.

Tradisjonelt har Yaras innsats vært rettet mot å maksimere avkastning og minimere den økologiske innvirkningen, men nå gir Yara også råd til landbruksprodusenter om hvordan de kan redusere sine klimagassutslipp fra gjødsling av avlinger. Nitratbasert gjødsel og blandingsgjødsel taper svært lite nitrogen, mens nitratgjødsel som kalsiumnitrat ikke har utslipp av ammoniakk. Yara har også omfattende industrikunnskap om  produksjon av ammoniakk, og Yara har innført beste praksis-løsninger med hensyn til energieffektivitet og utslippsreduksjoner, blant annet vår prisvinnende dinitrogenoksidkatalysator.

 
Gjennom vår kjernevirksomhet kan Yara bidra til å møte den globale klimautfordringen. Selskapet kan tilby bransjeekspertise innen produksjon av mineralgjødsel, fortsette utviklingen av renseteknologier og redusere egne utslipp, og  vi tilbyr agronomisk fagkunnskap i korrekt bruk av gjødsel for å oppnå optimale avlinger innenfor rammen av et bærekraftig landbruk.