Siste nytt fra Yara
Main content
Oslo, 2. januar, 2012 De første resultatene fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» viser stor og lønnsom avlingsrespons på dyrkingstekniske tiltak. Foreløpige tall indikerer 100-150 kg mer pr. dekar i byggåkre som følges opp med vekstregulering, soppbehandling og tilleggsgjødsling i forhold til åkre som «glemmes» etter våronna.
Det er satt nytt fokus på behovet for å øke norsk kornproduksjon. Vi blir én million flere nordmenn i 2030, og skal vi opprettholde norsk selvforsyning må kornproduksjonen økes med 20 prosent for å holde tritt med etterspørselen fra en raskt voksende befolkning. De siste årene har imidlertid utviklingen gått i motsatt retning. Kornarealet er redusert og avlingene har stagnert. Samlet norsk kornproduksjon har i realiteten stått på stedet hvil siden 1980-tallet. Dette er bakgrunnen for etableringen av det 3-årige prosjektet «Økt norsk kornproduksjon».
Nå foreligger de første resultatene fra årets forsøk. De viser at mer intensiv oppfølging kan gi rundt 30 prosent høyere avlinger enn om man lar åkeren «seile sin egen sjø».
– Resultatene er ikke ferdig beregnet, men de foreløpige tallene indikerer avlingsforskjeller på godt over 100 kg/daa i åker uten oppfølging og åker som har fått mer intensiv behandling. Det er ikke tvil om at tiltakene som er satt inn, har vært lønnsomme, sier forskningsleder Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll, som er prosjektleder for «Økt norsk kornproduksjon». Avlingsforsøkene utføres i bygg. Årets forsøk har bestått av fem felt, fire på Østlandet og ett i Trøndelag, der en sammenligner ulike behandlingsregimer med åker som ikke får oppfølging etter ugrassprøyting på forsommeren (se tabell 1).
Resultatene GjødselAktuelt har hatt tilgang til er basert på rå avlinger og ikke omregnet til tørr vare (15 prosent vann). De må derfor leses med forbehold Forskjellene er likevel så tydelige at de opplagt forteller mye om avlingspotensialet.
– Resultatene er vel ingen stor overraskelse hverken for forskere, rådgivere eller kornbønder, men de gir en god illustrasjon på hvor store forskjellene i avlingsnivå faktisk kan være mellom ulike driftsintensiteter, sier Hoel.
– Det er imidlertid svært viktig å huske at dette er foreløpige resultater basert på relativt få felt utført i én vekstsesong. All bruk av vekstregulering, plantevernmidler og gjødsel skal skje etter nøye vurderinger av behovet i den enkelte åker. Unødig intensiv behandling er uheldig både for lønnsomhet og miljø, understreker han.
Foruten feltforsøkene, vil forskerne gjennom prosjektet også kartlegge nettopp hvilke faktorer som virker begrensende på avlingsnivået i Norge. Det kan dreie seg om alt fra vær og klima, via dyrkingspraksis til politiske rammebetingelser. Her vil det bli foretatt en gjennomgang og systematisering av eksisterende kunnskap Dette arbeidet er foreløpig i en tidlig fase.
– Det er første gang på mange år at et prosjekt setter så tydelig fokus på avlingsnivået, og det vil være interessant å avdekke forhold som kan forklare at avlingene har stagnert de siste 10-15 årene. Avlingsnivået i praksis viser at man ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i nye kornsorter, påpeker Hoel.
Tabellen ovenfor viser forsøksplanen som er gjennomført i 2011. Samme plan er fulgt i fem felt hos Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Hedmark Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag og Bioforsk Øst Apelsvoll (to felt). Grunngjødsling følger bondens gjødslingsplan.
Håvard Simonsen
Tilbake til toppen
Gjødselaktuelt 2-2011(PDF, 2,6MB)
Main navigation