Hvete

Finn ut hvordan du kan påvirke...

Hveteåker

Vårhvete

Her får du gjødslingsråd for vårsådd hvete.

Gjødslingsprogram for vårhvete
Høstemoden hvete

Høsthvete

Her får du dyrkningsråd for høstsådd hvete

Gjødslingsprogram for høsthvete

Gjødslingsråd for hvete

Gjødsling i tynn høsthveteåker 

Sen innhøsting og små tidsmarginer høsten 2015 førte til at en god del høsthvete ble sådd under ugunstige forhold. Litt fuktige såbed og regn etter såing ga dårlig etablering mange steder. 

Selv om en del bestand ser glisne og dårlige ut er det ikke nødvendigvis så ille som det kan gi inntrykk av. Høsthvete er en grøde med stor fleksibilitet, og med de riktige tiltakene kan en oppnå god avling selv med et bestand som er litt tynnere ved vekststart. 

Hvis dårlig etablering om høsten har ført til glisne bestand om våren kan en gjennomtenkt delgjødslingsstrategi likevel gi gode resultat. Plantene tar opp mesteparten av nitrogenet i forbindelse med stråstrekningsfasen, og det er avgjørende at nitrogentilgangen er god i denne perioden. Svenske forsøksresultater antyder at det er viktig at en ikke går ned for mye i N-mengde ved vekststart når antall planter er i minste laget. Å være tidlig ute kan også være en fordel i slike situasjoner, men husk også at det øker risikoen for N-tap. Plantenes N-opptak er svært begrenset før strekningsvekst og nitrogenet vil da være utsatt for utvasking og denitrifikasjon. Vil du vite mer om hvordan man kan påvirke høsthveteavling gjennom styrt N-gjødsling, kan du lese mer om dette nedenfor. 

Oppbygging av høsthveteavling 

En kornavling bygges opp av tre avlingskomponenter: antall aks per arealenhet, antallet korn som utvikles i hvert aks og vekten av disse kornene. Kornvekten er faktoren som betyr mest for avlingen. Værforhold i kornmatingsperioden er svært avgjørende for den endelige kornvekten, men kornvekten er også avhengig av forutsetningene som blir gitt tidligere i sesongen. 

Antallet aks som utvikles ved aksskyting vil i stor grad bestemme hvor mange korn som hvert aks kan gi. Mange aks per kvadratmeter gir som regel færre og noe mindre korn. Derimot gir oftest få aks per kvadratmeter litt flere og større korn. 

Hvis en forestiller seg et tynt kontra et tett bestand hvor tilgangen på næring og andre resurser er lik, er forklaringen til disse samspillene logisk. I tette bestand vil det være større konkurranse om resursene både mellom planter og innen en og samme plante. Antallet korn og vekten av disse blir derfor noe mindre fordi planten prøver å forsyne alle aks og korn. I tynnere bestand avtar konkurransen, og det er derfor færre aks og korn som planten må forsyne med karbon og proteiner. De blir derfor noe flere og dessuten større. 

At en høsthveteavling kan bygges opp på ulike måter er blant annet vist i svenske forsøk. I disse forsøkene ble forsøksleddene gjødslet med samme mengde nitrogen, men nitrogenet ble gitt ved ulike tidspunkter.

Ledd

N-mengde

Tidspunkter

1

4-12-0

Svært tidlig (før vekststart men på lagelig jord og gjerne nattefrost)-vekststart

2

0-8-8

Vekststart-tidlig strekningsvekst

3

0-16-0

Vekststart

4

0-12-4

Vekststart-tidlig strekningsvekst

5

0-12-4

Vekststart-flaggbladsutvikling

6

0-12-4

Vekststart-aksskyting


I gjennomsnitt av 40 forsøksfelt mellom 2013-2015 kunne man ikke påvise avlingsforskjeller for de ulike N-gjødslingsstrategiene. Derimot var det tydelige forskjeller i hvordan avlingene ble bygd opp. På ledd 1 hvor det ble gitt 4 kg N/daa svært tidlig utviklet plantene betydelig flere aks enn på øvrige forsøksledd (ca. 50 færre aks per kvadratmeter). Derimot ble kornene mindre og det var noen færre korn i hvert aks.

Ledd 2, 3 og 4 ga like mange aks, like mange korn i aksene og lik kornvekt. Ledd 5 og 6 ga litt færre aks per kvadratmeter sammenlignet med ledd 2-4. Kornene i ledd 5 og 6 ble derimot noe større. 

De ulike gjødslingsstrategiene ga lik avlingsmengde, men hadde derimot et tydelig utslag på proteininnhold. Gjennom å delgjødsle med nitrogen senere i sesongen ble proteininnholdet økt med 4 og 8 prosentenheter for ledd 5 respektive 6 sammenliknet med ledd 3-4. Ledd 5 og 6 ga også et større nitrogenopptak og dermed bedre N-effektivitet.