Skog gjødslingsråd

Skog

27 millioner i ekstra tilskudd

Å gjødsle skog er noe av det mest lønnsomme en skogeier kan gjøre. I hvert fall når regjeringen har bevilget 27 millioner kroner over statsbudsjettet til gjødsling av skog og tettere planting etter hogst som et klimatiltak.

Gjødsling av skog

I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 27 mill kr til to skogtiltak, gjødsling av skog og tettere planting etter hogst. Omtrent en tredjedel av midlene vil gå til gjødsling av skog mens to tredjedeler er satt av til planting. 

Tiltakene er lansert i rapporten Klimakur 2020 og i Stortingsmelding om Norsk klimapolitikk, og regjeringen følger nå opp med iverksetting. Til gjødsling av skog vil man kunne få tilskudd på 40% av kostnaden, og til planting et tilskudd på 80% av kostnaden ved å plante inntil 50 planter ekstra pr dekar.

Les mer om ordningen her


 

Begeistret skogmester i Hedmark fylke

Fylkesskogmester i Hedmark, Torfinn Kringlebotn, har lenge arbeidet for å få opp skoggjødslingen. Han kaller skoggjødsling for et trippelt kinderegg som gir: økt lønnsomhet, mer volum og større karbonbinding.

Det har vært stor interesse og oppmøte på informasjonsmøter om skoggjødsling. I løpet av februar måned har nærmere 130 personer deltatt på skoggjødslingsmøtene som har vært arrangert på Østlandet og interessen for gjødsling er åpenbart stor. Torfinn Kringlebotn, fylkesskogmester i Hedmark, Karolina Erikers, Yara og Atle Veddegjerde, skogkonsulent i Viken Skog har holdt foredragene på gjødslingsmøtene.
Torfinn Kringleboth skogmester Hedmark fylke

Skog på fastmark 

Tilveksten i de fleste barskoger i Norge begrenses av tilgjengelig nitrogen i skogsjorda. Etter tilførsel av nitrogengjødsel øker treets opptak av andre næringsstoffer også. Den økte tilveksten kan gi et behov for økt tilførsel av mikronæringsstoffet bor. 

Årringer i gjødsel skogAktuelle skogbestander for gjødsling er middels og gode boniteter av gran og furu, nærmere bestemt G11 - G17 og F11 - F17. De svakeste bonitetene er mindre aktuelle å gjødsle fordi muligheten for tilvekstøkning er mindre. 

Gjødsling i eldre skog foretas som oftest en gang før sluttavvirkning. Denne utføres ca. 10 år før avvirkning. Man bør ikke gjødsle bestand som har mer enn 20 % innblanding av løvtrær. 

Til gjødslingen anbefales ca. 15 kilo nitrogen pr. dekar. YaraBela® OPTI-KAS SKOG (55 kg vare) er den best egnede gjødseltypen. 


Skog på torvmark 

Torvmark som skal gjødsles, må være tilstrekkelig drenert. Næringsrike myrer bør prioriteres ved gjødsling. 

På torvmark er det først og fremst mangel på fosfor og kalium som begrenser tilveksten. På næringsfattige myrer kan det også være aktuelt å tilføre noe nitrogen, gjerne i form av 60-80 kg YaraMila® Fullgjødsel® 20-4-11 pr. dekar. 

Anbefalt gjødseltype til skog 

YaraBela OPTI-KAS SKOGYaraBela® OPTI-KAS SKOG: Grovgranulert (8 mm).

Inneholder: 

27 % nitrogen (13,5 % ammonium, 13,5 % nitrat) 

5 % kalsium 

2,4 % magnesium

0,2 % bor 



Bor – Et viktig næringsstoff i skoggjødslingen 

Næringsstoffet bor (B) påvirker celledelingen i veksten og utvikling av tilvekstområdene ved skudd og røtter. Langvarige forsøk i bl.a. Sverige har påvist at ved et borinnhold på <5 ppm i baret er det risiko for forstyrrelser i tilveksten. 

Nitrogengjødsling av skog gir høyere tilvekst og derigjennom større opptak av andre næringsstoffer, inklusive bor. Etter en gjødsling med nitrogen kan det derfor oppstå bormangel. Dette gjelder ikke alle områder, men Yara har valgt å anbefale bor til all skogsgjødsling. Da unngår man grensetilfellene og sikrer godt resultat av investeringen. Man får også en enklere logistikk og eliminerer muligheten for feilgjødsling. Alt i alt er valget av gjødsel med bor til skogen en billig forsikring. 

Spredning av gjødsel i skog 

Gjødsling av skog på fastmark og myr kan gjøres på våren straks etter telen har gått og helt frem til september. 

Manuell spredning: 

Aktuelt når feltene ikke er for store. 

Traktorspredning: 

Aktuelt når bestandene ligger i kort avstand fra vei og kjøreforholdene er gode. 

Helikopterspredning: 

Stiller små krav til terrengforhold og adkomstmuligheter. Ved bruk av spesialutviklet spredeutstyr og erfarne piloter oppnås en jevn og nøyaktig spredning. Av dagens gjødsling i Norge foregår ca 60 % med helikopter. 

Skoggjødsling og økonomi 

Gjødsling av eldre skog ca. 10 år før avvirkning er det mest lønnsomme kulturtiltaket i skogen. En kan forvente ca. 15 % rente på pengene som brukes på skoggjødsling. Dette forutsetter at en har valgt riktig bestand og avvirker ca. 10 år etter gjødslingen. 

Bestand som har blitt gjødslet har ved avvirkning fått to effekter: Økt volum og økt dimensjon, dvs en større verdi pr. kubikkmeter. Gjennomsnittlig tilvekstøkning i perioden frem til avvirkning er mellom 1,5 og 2 m3 pr. dekar. I yngre skog vil regelmessig gjødsling føre til en bonitetsheving og innkorting av omløpstiden. Kortere omløpstid medfører at alle investeringer kan realiseres raskere.

Finansiering 

Gjødsling av skog regnes som kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak, og skogavgift med skattefordel kan benyttes til å finansiere gjødslingen. Kontakt skogbrukssjefen i kommunen for mer informasjon om eventuelle kommunale ordninger for finansiering, samt skogavgiftsordningen. 

Har du bestand som er egnet for gjødsling, og ønsker å vurdere dette nærmere, kan du kontakte din lokale skogeierforening. 

Skoggjødsling og miljø 

For å unngå negative effekter er det viktig å:

  • ha frisoner mot bekker og vassdrag
  • bruke riktig gjødseltype
  • ha en bra planlegging og gjennomføring av gjødslingen
  • sørge for at en ikke gjødsler for mange ganger i et bestand gjennom omløpet
  • gjødsle på riktig tidspunkt (april til september) 

Utspredd gjødsel utgjør ingen fare for dyr som beiter i gjødslingsfeltet, men dyra må ikke få adgang til gjødsellagre, halvtømte sekker eller spillhauger av gjødsel. 

Positive klimaeffekter 

Økt tilvekst gjør at skogen binder mer CO2. Netto binding ved en tilvekstøkning på 1,5 m3 pr. dekar er ca. 1000 kg CO2. Energiinnholdet i virke som har blitt gjødslet er ca. 15 ganger større enn den energi som går med til å produsere og spre mineralgjødselen. Skogsgjødsling som er riktig utført har ingen dokumenterte negative innvirkninger på miljøet. 

Noen vanlige spørsmål om skoggjødsling 

Hvorfor ikke Fullgjødsel®

Gjødslingsforsøk med blant annet fosfor og kalium har ikke gitt noen ekstra tilvekst i forhold til ensidig nitrogengjødsling. Derimot bør nitrogengjødselet være tilsatt med mikronæringsstoffet bor for å unngå tilvekstforstyrrelser. 

Er ikke mertilveksten mest luft? 

Det blir riktignok noe større årringer og den fremgjødslede vekstens tetthet blir noe lavere. Dette har allikevel ingen praktisk betydning da 90-95 % av mertilveksten er ”ekte fiber”. Man får heller ikke betalt for tettere årringer. 

Når på året bør man gjødsle? 

Skoggjødsling kan skje i barmarksperioden fra april til september. 

Blir det ”baksmell” etter gjødsling? 

Når gjødseleffekten avtar går tilveksten tilbake til det nivået den hadde uten gjødsling. 

Øker risikoen for stormskader? 

Etter en gjødsling øker trærnes barmasse hurtig. Røttene følger ikke like hurtig med og de første årene er derfor risikoen for stormskader noe høyere. Det er derfor bra å vente noen år mellom tynning og gjødsling. 

Kan man gjødsle gammel skog? 

Også gammel skog responderer bra, spesielt furu. Mertilveksten i kubikkmeter blir riktignok lavere, men samtidig er ofte verditilveksten høy. 

Hvor tar nitrogenet veien? 

Den absolutt største delen av nitrogenet finnes igjen bundet i jorda etter noen år. Små mengder kan dog lekke ut av bestanden, dette er i første rekke gjødsel som har havnet i mindre bekker. Om man setter igjen ugjødslede beskyttelsessoner rundt bekker og vann minsker risikoen for nitrogenlekkasje.