Yara N-Sensor® - betydelig sikrere og mer presis enn Cropsat

Forutsetningene for plantevekst og avlingsoppbygging varierer innen et og samme skifte. En viktig årsak til dette er ulik grad av nitrogenmineralisering.

N-Sensor

Yara N-Sensor®, startet opp i 1999, er en traktormontert sensor som leser variasjonene i åkeren og tilpasser gjødselmengden etter plantenes behov. Slik oppnås jevnere bestand og kvalitet, mindre legde og noe høyere avling.

Yara N-Sensor måler plantenes lysrefleksjon. Den er spesielt utviklet for å bedømme nitrogenopptaket, og behovet for nitrogengjødsel beregnes. Måling, beregning og tildeling skjer i realtid, og gir derfor best mulig behovsvurdering og gjødsling på det aktuelle stedet ved måletidspunktet. 

Nettstedet CropSAT.no er et verktøy som i likhet med N-Sensor, kan brukes til stedstilpasset nitrogengjødsling. Cropsat er gratis å bruke, og tilbys i vekstsesongen 2017 gjennom et samarbeid mellom Yara og Dataväxt. Bildene i Cropsat viser variasjonen av biomasse gjennom en vegetasjonsindeks. Indeksen beregnes utfra plantenes lysrefleksjon i det røde og infrarøde området. For at Cropsat skal oppdateres med nye bilder er det avgjørende at vi har skyfritt vær når satellittene passerer Norge. Er vi heldig kan det skje opp til 2-3 ganger i uken. Denne forsommeren har det vært mange dager med regn eller skydekke. Derfor har det ofte gått mange dager mellom oppdateringene.

N-Sensor

Et kart fra Cropsat ligner et biomassekart målt av Yara N-Sensor. Det forklares av at systemene bruker lignende indeks for å vurdere åkeren. Forskjellen er at Yara N-Sensor er spesielt utviklet for å bedømme plantenes N-opptak. I Cropsat er indeksen derimot mer knyttet til kun biomassevurdering.

I tillegg til at Cropsat viser variasjonene i biomasse, kan verktøyet brukes til å lage N-gjødslingskart og tildelingsfiler for stedsspesifikk gjødsling. Forutsetningen for å kunne bruke disse er at traktoren er utstyrt med GPS og har muligheter for å lese filene som lastes ned. I tillegg må gjødselsprederen kunne justere gjødselmengden opp eller ned underveis.

Når en lager gjødslingskart i Cropsat anbefaler vi samme grunnprinsipp for tildeling som N-Sensor. Det vil si at mer nitrogen gis der åkeren er tynn, og mindre der den er tett. I motsetning til N-Sensor, vil ikke Cropsat gi en anbefaling på hvor mye N som skal gis. I stedet må brukeren selv vurdere åkeren. 

Å treffe rett med N-mengden er ikke en enkel oppgave, spesielt ikke når behovet skal vurderes for fem ulike nivåer, slik som det er lagt opp til i Cropsat. Med N-Sensor oppgir brukeren kun det gjennomsnittlige behovet, deretter ordner sensoren resten. Programvaren og algoritmene i N-Sensor er basert på 20 år med forskning og forsøk. Det er også den fremste årsaken til at N-Sensor er betydelig sikrere og mer presist verktøy enn Cropsat.

Tilgjengelighet og opptak av nitrogen er i stor grad styrt av vær- og vekstforhold. Dette er noe man må tenke over ved bruk av Cropsat. Dagsaktuelle bilder, men fremfor alt måling med N-Sensor vil derfor alltid gi best mulig grunnlag for en vurdering av gjødslingsbehovet. Et godt supplement til Cropsat er å bruke Yara N-Tester for å vurdere N-behovet på de ulike områdene. N-Tester er et håndholdt og brukervennlig instrument som hjelper deg å vurdere N-behovet. Les mer om Yara N-Tester her.

Brukererfaring Yara N-Sensor i høsthvete