Gjødsling etter satellittbilder

Tove Sundgren

Nitrogenbehovet varierer ofte på korte avstander innenfor samme skifte. Med presisjonsgjødsling tar man hensyn til forskjellene, og tilpasser gjødslingen til plantenes behov. Dette gir bedre utnyttelse av gjødsel, jevnere åker og mindre miljøpåvirkning.

Gjødsling etter satellittbilder

VEGETASJONSINDEKS CropSAT viser variasjonen i biomasse gjennom en vegetasjonsindeks.

Nytt for vekstsesongen 2017 var at gårdbrukere på store deler av Østlandet, Rogaland og Trøndelag fikk mulighet til å presisjonsgjødsle etter satellittbilder gjennom nettjenesten CropSAT.no.

Bildene i CropSAT viser variasjonen i biomasse gjennom en vegetasjonsindeks. Basert på denne kan brukeren lage tildelningskart for nitrogen, og så laste dette opp i en traktorterminal som deretter styrer tildelingen av gjødsel. CropSAT tilbys i Norge gjennom et samarbeid mellom Yara Norge og DataVäxt, og har tidligere vært tilgjengelig i Sverige og Danmark i flere sesonger.

Gjødsling etter satellittbilder

UTPRØVING Amund Tømte testet CropSAT på noen utvalgte skifter i 2017.

Enkelt å bruke

– Å opprette filene og få terminalen til å lese disse var enkelt, men litt datakyndig må man nok være, forteller Lars-Håkon Wennersberg, korn- og melkeprodusent på Kråkerøy i Fredrikstad. I årets sesong har han brukt CropSAT til gjødsling på cirka 500 dekar, fordelt på både korn- og engareal.

I CropSAT vises åkeren og vegetasjonen i fem ulike nivåer. Mengden gjødsel som skal gis på det respektive område må derimot brukeren selv bestemme. Gjennom å tilføre mer gjødsel der veksten er svak, og N mindre der åkeren er kraftig, kan over- og undergjødsling unngås, samtidig som åkeren jevnes ut.

Vellykket gjødslingsstrategi

Wennersberg brukte CropSAT til andre og tredje delgjødsling i hvete, etter første slått i eng og til delgjødsling i bygg og havre. – Helt jevn åker kan jeg nok ikke oppnå på jordene her, men jeg synes kornet så bra ut, sier han. Høsthveten, som allerede er levert og avregnet, vitner også om en vellykket gjødslingsstrategi. Tett opp mot 1000 kg mathvete per dekar er et resultat som Wennersberg er svært fornøyd med.

Noen mil nordover, på Tømte gård ved Minnesund var det også mye pen åker å se denne sesongen. Fra å ha kjørt jevn spredning innen hvert enkelt skifte, ble det i år gjødslet med opp til 5 kg N i variasjon på noen skifter. – Jeg har alltid hatt trua på at det er mer riktig å tilpasse gjødslingen etter behovet, så når CropSAT kom på banen var det liten grunn til å vente, forteller Amund Tømte.

Gjødsling etter satellittbilder

GODT FORNØYD -Det ble matkvalitet på høsthveten og avlingen endte på cirka 1000 kg per dekar, forteller Wennersberg.

Traff kvalitetskravet

Tømte valgte å teste CropSAT på noen utvalgte skifter, totalt 200 dekar med både bygg og potet. Før de endelige tildelingsfilene ble opprettet sammenliknet han satellittbildene med egne dronebilder. Slik kunne han bedre bedømme N-behovet på områdene som markerte seg på kartene. – Jeg synes vi har truffet godt med gjødslingen. Bygget ser kjempefint ut, og potetene har også utviklet seg veldig bra, forteller han. På Tømte gård produseres det poteter til pommes frites, og jevn knollstørrelse er da et viktig kvalitetskrav. – Jevnheten er godt innenfor kvalitetskravet der vi har gjødslet med CropSAT. Men om det har utjevnet stivelsesinnholdet er vanskeligere å si, forteller han.

Gjødsling etter satellittbilder

POTETPRODUKSJON På Tømte gård produseres blant annet potet til pommes frites.

Skyer forhindrer

Erfaringene med CropSAT på både Tømte og Wennersberg gård er så langt gode, og begge planlegger å bruke tjenesten igjen neste år. Det forutsetter riktignok at været er skyfritt i perioden da de trenger bilder. Skyet vær forhindrer at bilder blir tatt og at tjenesten kan oppdateres. Dette har nok begrenset antallet brukere av CropSAT i sesongen som har gått. Ny sesong betyr nye muligheter, og forhåpentligvis er det flere som får sjansen til å teste det ut i 2018.