Må øke på eksisterende arealer

Håvard Simonsen

– Den beste måten å øke matproduksjonen på er å produsere mer på eksisterende arealer, sier forsker Till Seehusen i NIBIO. Seehusen er med i det internasjonale forskernettverket TempAg som skal fremme bærekraftig jordbruksproduksjon i den tempererte klimasonen. Her er de fleste av verdens produktive og viktigste jordbruksområder lokalisert.

Må øke på eksisterende arealer

– Målet er å øke produksjonen ved å forbedre utnyttelsen av innsatsfaktorer og minske negative miljøeffekter, sier Seehusen, og viser til verdens behov for mer mat.

– Fram mot 2050 vil verdens befolkning øke med nesten 30 prosent, men behov for bedre ernæring, høyere velstandsnivå og endrede spisevaner gjør at den globale matproduksjonen må øke enda mer. I Norge og store deler av den tempererte sone er det gode dyrkingsforhold, tilstrekkelig vannforsyning, ressurser, kunnskap og infrastruktur som gir gode forutsetninger for matproduksjon. Hvis vi ikke klarer å produsere mer i disse landene, må maten produseres et annet sted. Det medfører ofte hogging av regnskog eller andre større miljøødeleggende konsekvenser. I den mer utviklede verden er det imidlertid svært begrenset hvor mye jordbruksarealene kan utvides. De mest produktive arealene er i bruk og konkurransen med andre formål er stor. Derfor er utgangspunktet for TempAg at det både er nødvendig og best om vi øker matproduksjonen på de produktive arealene vi allerede dyrker, sier Seehusen.

Avlingsgapet like stort i i-land

Gjennom TempAg kartlegger forskerne omfang og årsaker i ulike områder til at avlingene ikke er så høye som en burde forvente.

– Når man ser på sortsutviklingen burde det være grunnlag for avlingsøkning, men likevel opplever vi stagnerende avlinger i mange av de store kornområdene i verden. Dette matcher ikke, og det er her Yield Gap kommer inn, sier Seehusen, og fortsetter:

– Vi tenker kanskje raskt på u-land når vi snakker om gapet mellom faktiske og potensielle avlinger, men avlingsgapet er faktisk ganske stort også i den mer utviklede del av verden der det meste av jordbruksproduksjonen foregår. Derfor er det spennende å finne ut mer om avlingsgapet her. Vi vet også at klimaforandringer vil føre til dyrkingsproblemer i mange store kornområder i framtida. Og da snakker vi ikke om områder langt unna. Tyskland og Frankrike, som er de største kornlandene i Vest-Europa, vil kunne få problemer. Da må det produseres mer andre steder. Dessuten kan import bli mer usikkert. I et slikt perspektiv blir norsk kornproduksjon enda mer interessant. Alle land som har mulighet til å øke produksjonen på en bærekraftig måte, bør gjøre det, sier Seehusen.

Grovfôr til halv kraftfôrpris yara minsås gjødselaktuelt

Nysgjerrig og systematisk for å krympe avlingsgapet

Hans Stumberg arbeider systematisk og jakter nysgjerrig på nye måter å drive på for å krympe avlingsgapet.

– Punkt én for meg er å sørge for at jordstrukturen er best mulig. Røttene må ha gode vilkår. Bruk spaden ofte og sjekk at strukturen er god og at det er liv i jorda. Frisk lukt, godt nedbrutte planterester og mye meitemark er gode tegn, sier Stumberg. Han er opptatt av at dreneringa må være i orden, kjører aldri ut på jordet uten tvillinghjul og gjør ikke mer jordarbeiding enn nødvendig.

Stumberg driver i alt 2100 dekar i Nes på Romerike. Når vi møter Stumberg midt i september, er han halvveis med årets innhøsting. Avlingene er høye, men Stumberg jobber likevel systematisk for å bli bedre og krympe avlingsgapet ytterligere. Normalt har han mye høstkorn for å utnytte avlingspotensialet, men dårlig vær i første halvdel av september gjør at kommende sesong blir uten høstkorn.

– Nå blir det fullt fokus på mest mulig optimal vårkornproduksjon, sier han.

En viktig suksessfaktor for Stumberg er nysgjerrigheten og jakten på forbedringer. Han søker hele tiden oppdatert kunnskap og vurderer ny teknologi.

I år leide han gjødsling med Yara N-Sensor® i høsthveten, noe han har veldig tro på og vil bruke mer framover.

– Vi har som de fleste andre variasjon i jordart og næringsinnhold innenfor skiftene. Dette ønsker jeg å ta enda mer hensyn til gjennom økt presisjon framover, sier Stumberg.

Jordanalysene har vist en synkende trend for fosforstatus. For å unngå underdekning av fosfor bruker han Fullgjødsel® 20-4-11 i kombinasjon med startgjødsling med OPTI-START™ 12-23-0 ved såing av vårkornet.