Spisset toppavling med Yara N-Sensor

Jan Erik Brotnow tok en stor og jevn høsthveteavling av god kvalitet i sitt første år som bruker av Yara N-Sensor. – En knapp sesongs erfaring er selvfølgelig lite å trekke bastante konklusjoner av, men med gode forhold og stort avlingspotensial som i år, tror jeg vi kan spisse utbyttet med N-sensoren, sier Brotnow.

Skrevet av Håvard Simonsen

Brukererfaring Yara N-Sensor i høsthvete

Brotnow hadde 425 dekar med Kuban høsthvete, og når alt var i hus og ferdig nedtørket, kunne han konstatere at åkrene hadde gitt 847 kilo på målet. Også kvaliteten var fremragende. To forhåndsprøver viste falltall på vel 370, et proteininnhold på 12-13 prosent og en svært jevn hektolitervekt på 83-83,8. 

– Kornet var veldig pent, sier Brotnow, som i likhet med mange andre er godt fornøyd etter en flott kornsesong. 

– Høstkornet hadde svært god overvintring og vi sådde vårkornet i april under tørre og gunstige forhold. Både vår- og høstkorn fikk en svært tidlig start med passe nedbør og varme de par første månedene. Det ble litt tørt på deler av arealet under varmeperioden lenger ut på sommeren, men alt i alt en nær perfekt vekstsesong, oppsummerer Brotnow, som driver 2 240 dekar korn i Ullensaker og Nes på Øvre Romerike. 

Kunne oppnådd enda mer? 

Brotnow kjøpte N-sensoren litt ut i sesongen og benyttet den kun ved tredje gjødsling – «proteingjødslingen» – i høsthveten. 

– Det var ikke planlagt å bruke N-sensor foran sesongen. De to første gjødslingene ble derfor kjørt med fast tildeling. Begge gangene ga jeg 40 kg YaraMila Fullgjødsel 22-3-10, henholdsvis 1. april og 1. mai. Tredje gjødsling ble utført med N-sensor i begynnelsen av juni. Her benyttet jeg YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) og la inn 3 kg N/daa som middelverdi for sensoren. Sensoren varierte tildelingen fra 0 til 7-8 kg N/daa, forteller Brotnow. 

Han skulle imidlertid gjerne hatt N-sensoren tidligere. 

– I år tror jeg vi kunne hentet enda mer i avling hvis vi hadde brukt N-sensoren også ved andre delgjødsling. Jeg mener åkeren var noe mer varierende ved andre enn siste delgjødsling, og det tror jeg sensoren ville kompensert for, sier Brotnow. 

God effekt i vårkornet

Brotnow delgjødslet det meste av vårkornet med N-sensoren. 

– Heller ikke her var bruk av sensoren planlagt og åkrene fikk skikkelig med gjødsel fra våren av. Jeg la derfor inn bare 2 kg N/daa som middelverdi i bygget og havren. Sensoren varierte tildelingen betydelig. På siltjorda var det mange steder den ikke ga noe, mens den ga mer på den planerte leirjorda der åkeren i år hadde et godt utgangspunkt. Det tror jeg hadde positiv effekt. I år har vi hatt like mye legde i havren på planeringene som på mjelejorda, og det er ikke vanlig, forteller han. 

Brotnow viser til at det var stor forskjell i biomassen på mjelen og planeringene, og mener N-sensoren kompenserte for dette. 

– Når åkeren er godt etablert, tåler den nok mer nitrogen på den planerte jorda enn på mjelen, og her vil vi kunne hente ut noe større avling ved å bruke N-sensoren, sier han. 

Kubanhveten som ga nesten 850 kilo

Første sesong: Jan Erik Brotnow mener han toppet utbyttet i sin første sesong med Yara N-sensor. Her i Kubanhveten som ga nesten 850 kilo.

Jeg mener åkeren var noe mer varierende ved andre enn siste delgjødsling

- I år tror jeg vi kunne hentet enda mer i avling hvis vi hadde brukt N-sensoren også ved andre delgjødsling. Jeg mener åkeren var noe mer varierende ved andre enn siste delgjødsling, og det tror jeg sensoren ville kompensert for, sier Jan Erik Brotnow

Spissing i gode år

Etter erfaringene fra i sommer, mener Brotnow N-sensoren absolutt har sin berettigelse under gode vekstforhold med stort avlingspotensial. 

– Man skal selvfølgelig ikke trekke for bastante konklusjoner etter bare en knapp sesongs bruk. Men når åkeren blir godt etablert fra starten og det er bra med biomasse, tror jeg N-sensoren vil være med å spisse utbyttet. I år hvor vi sliter med forsommertørke eller andre forhold som gir dårlig etablering, ikke minst her på romeriksleira, tror jeg ikke sensoren vil ha samme nytte. Da får vi for lite biomasse å måle på, og åkeren har ikke det potensialet som den hadde i år, mener Brotnow. 

Tilslag på innsatsfaktorene

Med bakgrunn i den flotte starten høsthveten hadde, kombinerte Brotnow sterk gjødsling med tre ganger stråforkorting. Han har også fulgt tett opp med behandling mot sopp og insekter, selv om disse utfordringene ikke har vært spesielt store denne sesongen. 

– Jeg tror aldri jeg har sett slikt tilslag på innsatsfaktorene som i år, sier Brotnow. 

I tillegg til å strebe etter høy avling, er han også svært opptatt av kvaliteten på kornet som dyrkes på såkornkontrakt for Felleskjøpet. 

Vil videre

Brotnow planlegger å bruke N-sensoren også til plantevern, og kanskje først og fremst stråforkorting, i tillegg til gjødslingen. 

– Jeg har tenkt å prøve litt neste sesong. Jeg trenger imidlertid mer opplæring, og må ha kursing i vinter for å lære meg å bruke sensoren ordentlig, sier han. 

Det blir nok viktig, for går alt som planlagt vil Brotnow ha rundt tusen dekar med høstkorn å bruke sensoren på neste sesong.

N-målinger 2015

Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Romerike Joel Markgren med håndholdt Yara N-Sensor

- Tre årsaker til lavt proteininnhold

Kornbønder har kunnet glede seg over «kontinentale» høstkornavlinger i år. Men mange er blitt overrasket over lavt proteininnhold i høsthveten. Forsker Bernt Hoel i Bioforsk har tre hovedforklaringer.