Mer oljevekster vil styrke norsk kornproduksjon

Det er stort rom for mer oljevekster i Norge. Med mer oljevekster i vekstskiftet kan vi øke avlingene, bedre kvaliteten og styrke lønnsomheten i kornproduksjonen. Landbruket og Bioforsk har derfor gått sammen om et 4-årig prosjekt for lønnsom dyrking av oljevekster.
Olje på land

Mer oljevekster kan gi sikrere og mer lønnsom korndyrking, fastslår Anders Rognlien i Yara Norge og Wendy Waalen i Bioforsk, som er utpekt som leder for et nytt prosjekt for å få opp interessen for raps og rybs.

– Målet er å optimalisere dyrkingen av våroljevekster. Det er gjort lite forskningsarbeid for å skreddersy dyrking av våroljevekster, spesielt raps under norske forhold. Det har skjedd flere endringer de siste årene som ikke er fanget opp i dagens dyrkings- og gjødslingsråd. Og selv om vi vet at oljevekster har mange fordeler i vekstskiftet, er dette dårlig dokumentert, sier forsker og prosjektleder Wendy Waalen hos Bioforsk Øst Apelsvoll. 

Prosjektet, som det nå er søkt Forskningsrådet om midler til, har full oppbacking fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon». 

– Oljevekster er et forsømt kapittel som vi aldri har fått helt grepet på i norsk jordbruk. Oljevekster er gunstig i vekstskiftet, for jordstruktur og for avlinger og redusert sykdomssmitte i korn. Dessuten kan endringer i klima også innebære at vi kan dyrke høstoljevekster i større områder. Disse mulighetene må vi ta tak i, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge, som er leder i «Økt norsk kornproduksjon». 

Rognlien legger til at for Yara er det interessant også å se på gjødslingsregimer for oljevekster. 

– Det er blant annet aktuelt å gjøre forsøk med vår spesialgjødsel YaraMila Raps, som anvendes i Sverige, også i Norge. Dette er en gjødsel som inneholder svovel, molybden, bor og andre næringsstoffer som er viktig for oljevekster, forteller han. 

Suksessfaktorene

Mange faktorer spiller inn for å lykkes med oljevekster. Dette reflekteres i delmålene for det planlagte prosjektet. 

  • Sikker etablering: – Vi vet at det å sikre en god start for oljevekstene er en flaskehals for mange, og at dårlig etablering kan skyldes ugunstig såtidspunkt eller ujevn sådybde, redusert såfrøkvalitet og angrep av sjukdommer og skadedyr i spiringsfasen, sier Waalen. 
  • Større avlinger: – Dette handler mye om å optimalisere gjødslingsstrategien. Vi må se nærmere på fordelingen mellom grunngjødsling og delgjødsling, og vi vet lite om effekten av ulike gjødseltyper under våre forhold. Dagens gjødslingsstrategier er laget for vårrybs, og er ikke utviklet for å ta ut potensialet for meravlingene som vårraps kan gi. Før 2000 ble det dyrket mest vårrybs i Norge, mens dyrkingen nå er dreid mot ca. 70 prosent vårraps, sier Waalen. 
  • Integrert plantevern: – Kanskje kan problemene med glansbiller reduseres ved å ta i bruk «fangstplanter» som holder insektene unna åkeren. En metode kan være etablering av rybs, som blomstrer tidligere, rundt rapsåkre. Det finnes også rapssorter med hvite blomster som ikke tiltrekker seg glansbiller. Det er også utfordringer med storknolla råtesopp, og vi må få bedre forståelse av denne soppsykdommen og forbedre dagens varslingsmodell, for å oppnå riktigere timing av sprøyting, mener Waalen. 

Mange av disse utfordringene er også aktuelle i andre land, og det planlegges samarbeid med forskere i Finland, Sverige og England. 

Fra forsøk til oljevekstskole

Waalen forteller at det er planlagt å ta våroljevekster inn i de mangeårige forsøksfeltene hos Bioforsk Øst på Apelsvoll, for bedre å dokumentere effektene av vekstskifte. 

– Oljevekstene vil kunne tas inn i vekstskiftet både der det praktiseres redusert jordarbeiding og i felt som høstpløyes, slik at vi kan måle effekten i ulike dyrkingssystemer. Her vil vi kunne se hvilke forgrødeeffekter oljevekstene har for korn knyttet til jordpakking/jordstruktur, næringstilstanden i jorda, samt virkning på sanering av sopp, mykotoksiner og insekter. Målet er å komme fram til gode agronomiske tiltak som øker robustheten i norsk kornproduksjon, sier hun. 

For at kunnskapen skal være relevant og komme raskt ut til bøndene, vil det bli opprettet et nettverk av bønder som dyrker oljevekster. Mot slutten av prosjektperioden, vil det bli arrangert en oljevekst-skole for rådgivere. Målet er økt kunnskap og interesse for dyrking av våroljevekster. 

Norsk råvare

Kraftfôrindustrien etterspør generelt mer norsk råvare, og oljevekster vil være et godt bidrag som proteinkilde. 

– Vi mener det er stort rom for å dyrke mer protein i Norge og redusere behovet for import av blant annet soya. Det dyrkes i dag rundt 40 000 dekar raps og rybs i Norge, noe som utgjør under to prosent av kornarealet. En økning i oljevekster vil gå ut over kornarealet, men ser vi på helheten med muligheter for en mer sikker og yterik korndyrking, vil det øke lønnsomheten for korndyrkingen her i landet, sier Waalen. 

Ti millioner

Yara Norge, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Bayer Crop Science og Kimen Såvarelaboratoriet har gitt tilsagn om støtte til prosjektet. Søknaden til Forskningsrådet innebærer en total ramme for prosjektet på ti millioner kroner over fire år, hvorav næringslivet skal bidra med 20 prosent.


(Skrevet av Håvard Simonsen)

Lokale forskjeller

Store lokale nedbørsforskjeller i Østfold denne sesongen. Bildet er tatt i retning Øsaker der det kom 20 mm på kort tid. Få kilometer unna kom det svært lite nedbør. (Foto: Lars Jørgen Rostad)

Lykkes med høstraps i år også

Lykkes med høstraps i år også

«Oljeeventyret» hos Rolf Navestad fortsatte også i år. Han har lang erfaring med høstraps, og i år tippet avlinga så vidt over 400 kilo. – Det gikk vel for så vidt greit, sier den nøkterne Fredrikstad-bonden.