Mer presis N-gjødsling

Kunnskap om dyrkingsjordas evne til å forsyne plantene med nitrogen har stor betydning for optimalisering av N-gjødslinga. Bidraget med nitrogen fra jordas reserver varierer fra sted til sted og år til år. N-gjødsling tilpasset behovet er nøkkelen til gode avlinger, lønnsomhet og lave N-tap.

Bioforsk Øst ApelsvollYara sin N-sensor gir et estimat på kg N/daa tatt opp i plantene, dette beregnes på grunnlag av registreringer knyttet til åkerens farge og tetthet. Yara N-Sensor er mest kjent som den traktormonterte utgaven. I tillegg finnes en håndholdt versjon som egner seg godt for målinger på forsøksruter. I prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering», som omtales her, er det benyttet den håndholdte sensoren. Prosjektet startet i 2011, og det har vært meget nyttig og rasjonelt for vårt arbeid at man i Sverige har jobbet med de samme problemstillingene. 

Målsettingen med arbeidet er riktig og tilpasset N-gjødsling til beste for avlingsmengde, -kvalitet og miljø. Kunnskap om jordas nitrogenbidrag og hvordan dette varierer, skal gi grunnlag for gjødslingsanbefalinger som optimaliserer gjødslingspraksisen.

I 2011 etablerte vi nullruter i høsthvete, det vil si ruter som ikke ble gjødslet med nitrogen. Tanken var at N-opptaket på nullrutene skulle gi et godt bilde på jordas bidrag til plantenes N-forsyning. Vi observerte imidlertid meget svak vekst på nullrutene i 2011, og veksten ble vurdert som for dårlig til å kartlegge mengden av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Forklaringen finner vi i den kjølige norske våren, kald jord gir sein mineralisering (frigjøring av N) og langsom vekst. Ved slike forhold, kombinert med fravær av N-gjødsel, blir resultatet svake og tafatte planter som ikke har kraft til særlig næringsopptak når N-mineraliseringa etter hvert kommer i gang. 

Vi besluttet før 2012-sesongen at opplegget måtte suppleres med N-gjødslingsforsøk med stigende N-mengder for å kunne skaffe informasjonen vi trengte. Det ble derfor i tillegg til nullruter satt i gang fem forsøksfelt i høsthvete for å skaffe et bedre grunnlag for å kartlegge mineraliseringsforløpet på ulike steder og ved ulike forutsetninger. N-sensormålingene i 2012 var lovende, men vi erfarte at det ble veldig krevende å gjennomføre planlagte målinger med kun en N-sensor og betydelige reiseavstander, i kombinasjon med ustabilt forsommervær. 

I 2013 økte vi antall forsøksfelt og reduserte antallet nullruter. Yara stilte to nye, håndholdte N-sensorer til rådighet for prosjektet. Det ble på alle lokaliteter gjennomført ukentlige målinger fra midten av mai fram til slutten av juni, det vil si fra buskingsstadiet til aksskyting. Rådgivingsenhetene målte på feltene, mens tallmaterialet ble beregnet, tolket og oppsummert hos Bioforsk Øst på Apelsvoll. Det ble målt på felt som var plassert fra Sarpsborg i sør til Kapp på Toten i nord. Interessante og nyttige observasjoner ble gjort i 2013:

  • N-opptaket var generelt svært lavt fram til midten av mai, både på gjødsla og ugjødsla for søksruter. 
  • Etter det varierte planteutvikling og N-opptaksmønster veldig fra felt til felt. 
  • På feltene i Østfold/Follo ble det fart i veksten og N-opptaket fra slutten av mai, mens på flere av Romeriksfeltene (kald jord) skjedde det lite med høsthveten før i begynnelsen av juni. 
  • Mesteparten av N-opptaket var fullført til omkring tida for aksskyting. 
  • Mengde nitrogen tatt opp og opptaksmønsteret varierte mye, men felles for lokalitetene var at 60-70 % av N-opptaket skjedde i en periode på 3-4 uker, en kort og intens periode fra stråstrekning til flaggbladet var ferdig utviklet. 

De store forskjellene fra felt til felt viser med all tydelighet behovet for gode verktøy og rådgivingsopplegg som bidrar til treffsikre gjødslingsstrategier og –tiltak under ulike forutsetninger. I figurene under vises resultater fra målingene på to av forsøksfeltene som ble gjennomført i 2013. Begge feltene hadde jordarten mellomleire, det ene feltet var på Kløfta (Romerike) og det andre lå i Rakkestad (Østfold).

N-status Kløfta 2013

Veksten kom seint i gang i høsthvetefeltet ved Kløfta. Åkeren begynte ikke å strekke seg før i månedsskiftet mai/juni. Delgjødsling ble utført ved begynnende stråstrekning (29. mai). N-behovet var ikke så stort og selv ved målingen ved flaggbladutvikling (11. juni), så kunne en ikke finne noen klar økning i N-opptaket med økende delgjødsling. Ved de to siste målingene var det en viss økning i N-opptaket med økende N-mengde. Uten gjødsling (0+0) var veksten svak og N-opptaket lavt. Avlingspotensialet ble på forsommeren anslått til cirka 500 kg/daa. Laveste gjødslingsnivåer har antagelig vært i svakeste laget til å utnytte avlingspotensialet.

N-status Rakkestad 2013

Feltet i Rakkestad utviklet seg raskere enn feltet på Romerike. Det ble delgjødslet ved begynnende stråstrekning (24. mai). Ved begynnende flaggbladutvikling (6. juni) var det tydelig økende N-opptak med stigende N-gjødsling. I perioden 6.-12. juni var N-opptaket meget intenst, nesten 1 kg N/daa pr. dag på noen av forsøksleddene. Etter det avtok intensiteten i N-opptaket brått og det skjedde lite i tida fra flaggbladet var fullt utviklet (12. juni) til begynnende aksskyting (20. juni). Veksten var god og avlingspotensialet høyt (7-800 kg/daa). N-mangel har sannsynligvis begrenset avlinger og proteininnhold på flere av gjødslingsleddene i dette feltet.

Forsøksrutene i 2013 er nå høstet og kornet og tallmaterialet vil bli grundig analysert utover høsten. Det som allerede nå er klart er at dette prosjektet gir kunnskap som er meget nyttig i arbeidet med optimalisering av gjødslinga. Erfaringene og resultater fra det treårige prosjektet skal oppsummeres kommende vinter, og det vil danne et solid grunnlag for å bestemme hvordan arbeidet kan videreføres, både med tanke på videreutvikling av metoder og finansiering. 

Prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering» gjennomføres i nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, enhetene SørØst og Romerike, og finansieres av Statens landbruksforvaltning og Yara Norge.

August 2013, Bernt Hoel, Bioforsk Øst Apelsvoll

N-målinger 2015

Bioforsk Øst Apelsvoll

Kvalitetssikring av gjødsling

I mange år har forskingsmiljøet ved Bioforsk Øst på Apelsvoll, i nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, arbeidet grundig med gjødsling til korn for å komme fram til gjødslingsanbefalinger der en tar hensyn til både produksjon og miljø.

Yara N-Sensor

Yara N-Sensor - Hvordan dra nytte av svenske erfarigner

Østersjøprosjektet Baltic Deal, demogårdsnettverket, «Odling i Balans», bevisst fokus på dyrkingsøkonomi og et samstemt svensk rådgivnings- og forskningsmiljø, har ført til at det nå er over 100 Yara N-sensorer i Sverige – og betydelig reduksjon i næringsavrenning til Østersjøen.

Intensiv drift best for miljøet

Intensiv drift best for miljøet

Store avlinger i planteproduksjonen og høy avdrått i melk- og storfekjøttproduksjonen gir minst utslipp av klimagasser fra jordbruket. Det viser en omfattende studie som norske forskere har gjort av miljøeffekter og ressursutnyttelse i matproduksjonen.

Mindre hvete - en internasjonal trend

Mindre hvete - en internasjonal trend

Stagnerende kornproduksjon per dekar er ikke et isolert norsk problem, over hele Europa stagnerer hveteproduksjonen per arealenhet. Dessverre har stagnasjonen vært sterkere i Sverige og Danmark enn i mange andre europeiske land, men nå satser det svenske kornmiljøet på å kartlegge tiltak som kan snu situasjonen til det bedre.