Yara N-Sensor får stadig nye bruksområder

I mars møttes et 70-talls brukere av Yara N-Sensor® fra Norge, Sverige og Danmark for å bli oppdatert foran årets vekstsesong. Samlingen viste at sensoren anvendes til stadig flere oppgaver i skandinavisk jordbruk.

Skandinavisk N-Sensor treff

Grovt forenkelt kan situasjonen beskrives slik: I Sverige brukes N-sensoren hovedsakelig til gjødsling. I Danmark har de kommet langt i å benytte sensoren også til sprøyting. Og i Norge er sensorbrukerne opptatt av begge deler.

Dette var bakteppet da svenske Lantmännen og Yara inviterte til skandinavisk brukertreff på Hooks Herregård 2-3 mil syd for Jönköping. Bruken av Yara N-Sensor har vært langt mer omfattende i Sverige enn i Norge, noe som også preget forsamlingen. Nå er imidlertid antall N-Sensorer økende også her i landet, og sju norske brukere deltok på seminaret. Are Sætre fra Grue i Solør, som vi tidligere har presentert i Gjødselaktuelt, var en av bøndene som fortalte om sine erfaringer. Særlig oppmerksomhet fikk Sætres bruk av sensoren i potetdyrking, der gradert N-tildeling har gitt god og jevn avling med høy og jevn kvalitet.

Miljøtilskudd til sensoren

Både i Danmark og Sverige er bruk av N-Sensor vurdert som et viktig miljøtiltak fordi sensoren tildeler gjødsel optimalt i tillegg til en større presisjon i plantevernmiddelbruken etter behov. I begge landene er det derfor gitt investeringstilskudd til kjøp av N-Sensor. I Sverige har tilskuddet vært 25 prosent, men det er ikke bevilget ytterligere midler etter at den opprinnelige potten er brukt opp. I Danmark gis det 40 prosent investeringstilskudd til grønn teknologi. Det var avsatt 215 millioner danske kroner til dette i 2012.

– Det har helt klart økt interessen for sensorer, forteller Jesper Juul-Ulnitz i Yara Danmark. Det går nå 58 sensorer i Danmark, og nesten halvparten av dem er solgt de to siste årene.

Plantevern

Myndighetenes begrensninger på bruk av nitrogengjødsel i Danmark, gjør i følge Juul- Ulnitz at de nå gjødsles med 15 prosent mindre nitrogen enn det som er økonomisk optimalt. Lavere N-nivå påvirker både avlinger og proteininnhold i kornet. Dansk landbruk har beregnet at dette koster næringen 3,3 milliarder danske kroner.

– Lavere interesse for optimal N-tildeling og sterkt fokus på miljø har ført til økende interesse for bruk av Yara N-Sensor i plantevern, fortelle Juul-Ulnitz. Her er tilskuddet på 40 prosent, som også gis til kjøp av sprøyter med sensorer, viktig.

Ved bruk av sensoren til sprøyting, fastsettes en basisdose (target-rate) og et variasjonsområde på f.eks. pluss minus 25 prosent. Sensoren vil da styre doseringen av sprøytevæske innenfor dette området basert på biomassen som registreres i åkeren. Innstilling av basisdose kan gjøres på forskjellige måter, og det er fortsatt begrenset erfaring med hvor stort variasjonsområdet kan være.

De foreløpig mest aktuelle bruksområdene er glyfosat-sprøyting, soppsprøyting i korn, vekstregulering i korn og nedsviing av potetris.

Kjører 60 000 dekar i året

Kenneth Karlsson (til venstre) og Anders Wolrath

Anders Wolrath fra Navesta utenfor Uppsala er den som kanskje kjører størst areal med Yara N-Sensor i Sverige. – I fjor manglet det bare litt på 60 000 dekar, forteller han.

N-sensoren har stor kapasitet, og i Sverige delgjødsles betydelige arealer ved leiekjøring med sensor. Flere av de som leiekjører er entreprenører eller maskinstasjoner, som etter hvert har fått solid erfaring med sensoren.

En av dem er Kenneth Karlsson, som driver maskinstasjon i Enköping. Han kjører ca. 15 000 dekar i året. Karlsson har en sensor han bare kan kjøre med på dagtid.

– Da er det slutt klokka halv åtte om kvelden, og det passer veldig bra, ler han.

Karlsson mener imidletid han fint ville hatt kapasitet til å kjøre 30 000 dekar med sin sensor.

Wolrath har en såkalt aktiv N-Sensor, som også kan benyttes om natten. Med 60 000 dekar mener Wolrath han er nær det maksimale av kapasiteten.

– Vi er tre stykker som kjører sensoren på skift, og jeg tror ikke det er realistisk at vi kan rekke over så mye mer, sier han.

Både Wolrath og Karlsson har gjødselspredere med maskimalt 24 meter spredebredde.

Mest høsthvete

Av de opp mot 60 000 dekarene Wolrath gjødsler, utgjør høsthvete rundt 40 000 dekar og vårhvete ca. 15 000 dekar. Resten er rug, havre og raps.

Karlsson gjødsler ca. 8 000 dekar høsthvete, 4 000 dekar vårhvete og resten bygg og raps. Ingen av dem har brukt N-sensoren til sprøyting. Karlsson sier arealet som maskinstasjonen kjører har stått nokså stille siden de startet opp i 2008.

– Jeg synes det har vært vanskelig å selge inn til bøndene. De ser vel at det fungerer uten N-Sensor, men de vet jo ikke hvordan det ville vært om de benyttet den, sier han.

Wolrath derimot opplever fortsatt økende etterspørsel. Han startet opp rundt årtusenskiftet.

– Det var teknikk-interessen som fikk meg til å starte, sier Karlsson. Det samme gjelder Wolrath. I tillegg var et møte med Knud Nissen, ansvarlig for presisjonsteknikk i Lantmänen, sterkt medvirkende til at han begynte.

Kjører etter råd

I vekstsesongen er det som regel bøndenes rådgivere som gir sine anbefalinger om når det skal gjødsles.

– Vi merker godt når rådgiveren har vært på besøk i våre områder, og vi kommer som regel 1-2 dager etter at han har vært på besøk, sier Wolrath og Karlsson. De forteller at de fleste N-sensorene brukes i sentrale kornområder der det er mange rådgivere.

Prisen på leiekjøring er fullstendig markedsstyrt og Karlsson og Wolrath sier de i hovedsak kjører for 14-16 kroner pr. dekar i sine områder. Prisene kan imidlertid variere noe i forhold til dette.

Siden 2010 har staten bidratt med en investeringsstøtte på 25 prosent til kjøp av N-Sensor i Sverige som en del av en ordning for miljøforbedrende tiltak i jordbruket. Pengene som ble satt av er imidlertid brukt opp, og det er foreløpig ikke bevilget mer penger til slik støtte.

Mars 2013, Håvard Simonsen

N-målinger 2015

Erfaringer hos norske Yara N-Sensor brukere

Erfaringer hos norske Yara N-Sensor brukere

Sju nordmenn deltok på skandinavisk Yara N-Sensor samling i mars 2013. Noen har allerede et par års erfaring med Yara N-Sensor, mens andre skal benytte den for første gang denne sesongen. Her er noen refleksjoner etter å ha møtt kolleger og hørt om erfaringene i våre naboland. 

Yara N-Sensor

Yara N-Sensor - Hvordan dra nytte av svenske erfarigner

Østersjøprosjektet Baltic Deal, demogårdsnettverket, «Odling i Balans», bevisst fokus på dyrkingsøkonomi og et samstemt svensk rådgivnings- og forskningsmiljø, har ført til at det nå er over 100 Yara N-sensorer i Sverige – og betydelig reduksjon i næringsavrenning til Østersjøen.

Først i Norge med Yara N-Sensor i potet

Først i Norge med Yara N-Sensor i potet

Are Sætre på Namnå i Solør var i fjor den første til å bruke Yara N-Sensor® i praktisk potetdyrking i Norge. – Én sesong er selvfølgelig litt lite å bygge på, men indikasjonene på hva vi kan oppnå med N-Sensoren er så gode at vi vil fortsette, sier han.

Sans for N-Sensor

Sans for N-Sensor

Østfold-bøndene Knut Erik Hersleth og Svein Bovim har fått sansen for Yara N-Sensor. I en krevende sesong har sensoren vist sine fortrinn.