Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng

En treårig forsøksserie initiert av Norsk Landbruksrådgiving og støtta av Yara Norge har vist både avlingsøkning og gunstigere mineralsammensetning med rett valg av mineralgjødseltillegg til husdyrgjødsel, og at dette ikke minst er viktig ved slått på tidlig morfologisk stadium.

Oddbjørn Kval-Engstad (Landbruk Nordvest) og Bjørn Tor Svoldal (Yara Norge)

Rikelig mengder kvalitetsgrovfôr er en av de viktigste pilarene for et godt økonomisk resultat i grovfôrbaserte produksjoner. Best mulig utnyttelse av husdyrgjødsla supplert med rett type mineralgjødsel er et viktig tiltak for å produsere nok og godt grovfôr. Forsøksresultatene viser at valg av rett mineralgjødseltype til supplering av husdyrgjødsla senker fôrenhetskostnadene. I tillegg til nitrogen er svovel viktig supplement, men også kalium på kaliumfattig jord med store nedbørsmengder langs kysten. Dette til tross for 5 tonn storfegjødsel årlig som grunngjødsling. 

Dette var utgangspunktet for en 3-årig forsøksserie i gras med grunngjødsling med 2,5-3 tonn storfegjødsel gitt både om våren og etter 1.slått, supplert med ulike mineralgjødseltyper som i sum ga 16-17 kg N/daa fordelt på 2 slåtter. Forsøksserien ble startet med initiativ fra flere enheter i Norsk Landbruksrådgiving som også gjennomførte forsøksarbeidet. Kvalitetsanalysene og mineralanalysene ble betalt av Yara. 

Materiale og metoder 

Denne omtale bygger på foreløpige resultater som blir bearbeidd videre før Bioforsk-konferansen 2013. Forsøksserien omfatta i utgangspunktet flere felt i et større geografisk område, men her omtaler vi bare felt med 2-3 forsøksår. Omtalte feltforsøk er lokalisert i Rogaland, Agder, Oppland og Nordland. Forsøksplanen er som følger: 

  • Grunngjødsling med blaut storfegjødsel: 2,5-3 tonn/daa, spredd både vår og etter 1.slått, med utgangspunkt i 7 % tørrstoff i gjødsla og mengdekorrigering for målt tørrstoffinnhold. Husdyrgjødsel spredd av feltvert. 
  • Supplerende gjødseltyper: Ingen mineralgjødsel, YaraBela® OPTI-KAS™ 27-0-0, OPTI-NS™27-0-0 (4S), YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6, Fullgjødsel® 22-2-12 og OPTI-NK™ 22-0-12 (OPTI-NK™ 23-0-10) i henholdsvis ledd 1-6. Mengde tilsvarende 10 kg N/daa om våren og 6-7 kg N/daa etter 1.slått (tilpassa lokale forhold). 

Det ble tatt sikte på å høste engfeltene på et tidlig utviklingsstadium, med en energikonsentrasjon på om lag 0,88-0,90 FEm/kg tørrstoff. Av ulike årsaker ble enkeltfelt og slåtter høstet noe senere enn dette stadiet. Felta er anlagt i 2.-6. engår for å begrense evt ettervirkning av store husdyrgjødselmengder i gjenlegg samt varierende/ stor andel kløver. Utførte noteringer viste lite kløver i de fleste felta. 

I tillegg til avlingsregistreringer er det tatt ut leddvise prøver til kvalitetsanalyser: Vanlig fôrkvalitetsanalyse med NIR-metoden hos Eurofins og kjemiske mineralanalyser hos Yara Hanninghof Research. Mineralanalysene gir en oversikt over behovsdekking til dyra, men også som en mulig korreksjon til gjødslingsplan. 

Det er tatt prøver til jordanalyse i forbindelse med anlegg i mange av felta. Resultatene viser at mange felt ligger på jord med begrensa kaliumreserver i jorda, klassifisert med lågt til middels kaliuminnhold. I tillegg til hurtiganalyse ved anlegg er det utført kjemisk husdyrgjødselanalyse tilknytta en del felt.

Avlingsresultater 

Denne omtale omfatter ett toårig felt på Agder, to toårige felt i Rogaland, tre toårige felt i Oppland og to toårige og ett treårig felt i Nordland, dvs. i alt 19 årshøstinger. Ikke uventa er det avlingsøkning for tilleggsgjødsling med 10+6-7 kg N/daa (Figur 1). Avlingsøkningen synes å være like stor i begge slåtter. Sjøl om forskjellene er små, er det også sikker forskjell mellom ulike typer tilleggsgjødsel. 

Vi ser først en gevinst for tilførsel av svovel, som lett betaler seg med dagens gjødselpriser. Dernest er det i gjennomsnitt for felta en liten avlingsøkning for tilførsel av litt kalium i tillegg til husdyrgjødsla. Det er ingen avlingsforskjell mellom Fullgjødsel 22-2-12 og Opti-NK 22-0-12, så i disse felta har fosfortilskuddet vært unødvendig m.h.t. avlingseffekt.

Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng avlingsresultater

Avlingsresultater: Avlinger i kg tørrstoff/ daa med ulike typer mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel. Gjennomsnitt av 9 felt.

Fôrkvalitet

Høstetidspunkt relatert til botanisk utvikling varierte mellom felt, år og slåtter. I gjennomsnitt ble det høsta litt seinere enn tilsikta i 1.slått, mens 2.slått holdt høg kvalitet (Tabell 1). Uten tilleggsgjødsling ble proteininnholdet lågere, og i 1.slått var også energiverdien lågere. Her har trolig enga blitt stressa av snau nitrogentilgang og gått til skyting tidligere.

Tabell 1. Fôrkvalitet, gjennomsnittsresultater for 19 årshøstinger. FEm = fôrenheter melk pr kg tørrstoff, NDF = gram NDF pr kg tørrstoff, iNDF = gram iNDF pr kg NDF.

1. slått 2. slått
Ledd FEm Protein, % NDF iNDF FEm Protein, % NDF iNDF
Uten 0,83 11,8 547 185 0,88 14,8 491 191
Opti-KAS 0,87 15,3 545 175 0,89 16,6 512 176
Opti-NS 0,86 15,0 552 172 0,89 16,6 517 176
Fullgjødsel 25-2-6 0,85 14,9 555 174 0,88 16,6 516 176
Fullgjødsel 22-2-12 0,86 15,1 549 170 0,88 16,1 521 164
Opti-NK 23-0-10/22-0-12 0,86 15,2 552 173 0,88 16,4 523 168

Mineralinnhold

Som venta slår tilførsel av ekstra mineraler ut i endra innhold i plantene (tabell 2). Sjøl om svovelgjødslinga ga relativt lite avlingsutslag er det en tydelig effekt på N/S-forholdet, særlig i 1.slått. I fôrseddelen bør N/S-forholdet være under 12, så i en tilnærma rein grovfôrrasjon får vi underdekning av svovel med rein N-gjødsel. Kaliuminnholdet er i gjennomsnitt høgt nok til å unngå avlingsnedgang, men her er det som tidligere nevnt forskjell mellom enkeltfelt. Vi ser en liten, men tydelig effekt av kaliumgjødsling på redusert innhold av kalsium og magnesium.

Tabell 2. Mineralinnhold, gram pr kg tørrstoff, gjennomsnittsresultat for 19 årshøstinger.

1. slått 2. slått
Ledd P K Mg Ca S N/S P K Mg Ca S N/S
Uten 0,27 2,08 0,16 0,30 0,13 11,8 0,34 2,47 0,23 0,46 0,18 11,2
Opti-KAS 0,27 2,08 0,18 0,31 0,15 14,0 0,33 2,39 0,24 0,40 0,18 12,9
Opti-NS 0,27 2,11 0,18 0,31 0,19 11,1 0,32 2,38 0,23 0,40 0,22 10,2
Fullgjødsel 25-2-6 0,28 2,29 0,17 0,28 0,19 10,6 0,32 2,58 0,22 0,35 0,20 10,9
Fullgjødsel 22-2-12 0,28 2,43 0,17 0,29 0,18 11,2 0,33 2,92 0,21 0,36 0,20 11,1
Opti-NK 23-0-10/22-0-12 0,27 2,48 0,16 0,28 0,19 10,8 0,31 2,76 0,21 0,36 0,20 11,2

Konklusjon

  • Med supplerende mineralgjødsel til husdyrgjødsel, bør det tilføres svovel både i 1. og 2. slått, spesielt der fôrrasjonen er sterkt grovfôrdominert. 
  • N/S-forholdet bør ikke overstige 10-12 for optimalt grovfôropptak 
  • Litt kalium i mineralgjødsel ga avlingsøkning både i felt med låg og moderat kaliumtilstand, tross 5 tonn storfegjødsel/daa 

På tross av variasjonen i forsøksmaterialet og noe varierende slåttetidspunkt og andre abiotiske variasjoner mellom felt, gir forsøksserien likevel grunnlag for å konkludere. 

Som suppleringsgjødseltype til eng som har fått en grunngjødsling med 2 x 2,5-3 tonn blautgjødsel er det en tydelig meravling med 16 kg N/daa i mineralgjødsel OPTI-KAS™ 27-0- 0. Ytterligere meravling med å bruke en svovelholdig mineralgjødseltype OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). En meravling som resulterte i en lavere FEm-kostnad sammenlignet med OPTI-KAS™ 27-0-0 med dagens prisbilde. 

Der en hadde lav kaliumstatus i jordanalyser gav det i middel ytterligere meravling med å ha med kalium i mineralgjødseltypene Fullgjødsel og OPTI-NK. 

I tillegg til meravling er det viktig med en god mineralbalanse for husdyra. Spesielt kan en vise til i litteraturen at N/S-forholdet ikke bør bli for høyt for et optimalt grovfôropptak. Britisk norm (14-15) og amerikansk norm (10- 12) i tillegg til norsk norm er det som bør danne grunnlaget for anbefalinger i gjødslingsplanen. I forsøkene ga alle ledd god dekning av svovel bortsett fra supplering med ensidig nitrogengjødsling(OPTI-KAS™ 27-0-0). 

Forsøkene tyder på at svovelgjødslingen er desto viktigere om en slår på et tidlig morfologisk stadium, for eksempel begynnende skyting. Balanse av de øvrige mineralene kan ha avgjørende betydning for helsestatus til husdyra. Ubalansert mineralforsyning gjennom grovfôret kan rettes opp med mineraltilskudd, men i praksis fordrer dette at en følger opp kvalitetsanlysene også med mineralanalyser for en fullstendig kartlegging. I tillegg gir dette verdifull informasjon.

N-målinger 2015