Fôranalyser gir riktig gjødsling

Fôranalyser gir riktig gjødsling

VALG: Ragnhild Borchsenius vil ha en diskusjon om Leif Anders Wold og Stine Storengen skal satse mer på kvalitet i stedet for kvantitet i sin grovfôrproduksjon.

Leif Anders Wold i Meldal står overfor mange melkeprodusenters klassiske grovfôrutfordring: Kvalitet eller kvantitet? Eller kan han høste både godt og nok fôr? Vi var med da rådgiveren kom på besøk.

Det er et strategisk valg på bruket hvilken grovfôrkvalitet man skal jobbe mot. Jeg ønsker å spisse denne diskusjonen. Jeg hevder du slår for sent i forhold til fôrkvaliteten, mens du er redd det da vil bli for lite fôr. Her må vi gjøre en vurdering av hva som er økonomisk optimalt for dere, sier Ragnhild Borchsenius. 

Borchsenius er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, og bretter fôranalyser, gjødslingsplaner og resultater fra melkeproduksjonen ut over kjøkkenbordet hjemme hos Wold. I tillegg til Leif Anders, følger samboer Stine Storengen og onkelen, Ola Wold, interessert med. 

– Utfordringen er å ha nok fôr, understreker Wold. 

– Det har skjedd mye med grovfôret vårt de siste årene. Kvaliteten er blitt bedre og vi kjører ikke lenger bort mye fôr, sier Wold. I fjor var imidlertid været en stor utfordring. – Det regnet nesten hver dag, forteller han. 

Økt produksjon 

Fjøset hos Wold ble bygd om til løsdrift og melkerobot i 2006. Det har 60 liggeplasser, men bare 22 eteplasser ved fôrbrettet. Wold mener dette er en klar begrensing i forhold til å øke avdråtten fordi en del av dyra ikke får tak i nok grovfôr. Det meste av graset legges i plansilo, men det suppleres med noe rundballer. 

Leif Anders WoldMelkekvoten er økt fra 200 tonn i 2005 til 412 tonn i dag. Siste kvoteår produserte Wold 425 tonn med 56,5 årsskyr. Ytelsen ligger på 8903 kg EKM (energikorrigert melk). Det er forholdsvis konsentrert kalving om høsten. Oksekalvene selges som livdyr, mens kvigene fôres fram. I vinter har det vært rundt 130 dyr i fjøset. Nordgard, som ligger midt i husdyrintensive Meldal, er på 366 dekar. 280 dekar er eng til slått, mens resten brukes som fulldyrka beite. Noe areal ligger høyere et stykke fra gården, og her er det utfordringer med bløt og kald myrjord. 

– Denne gården er i endring, poengterer Borchsenius og viser til de siste årenes betydelige økning i produksjonen. Det er også et generasjonsskifte, der Leif Anders (29) har overtatt etter onkelen Ola (65). Han er fortsatt med i drifta, og også Olas far Leif (88) deltar i fjøset. 

Samspill fjøs og mark 

Wold har nylig inngått en utvidet rådgivingsavtale med TINE og er med i Landbruksrådivingas «Best på grovfôr»- prosjekt. Rådgiverne samarbeider tett, og Borchsenius kan med hjelp fra TINE-rådgiver Noralv Sandvik fortelle Wold hva han bør gjøre ute på enga for å få det fôret han trenger for å nå sine produksjonsmål. 

– Jeg kan si hva som er ønskelig med hensyn til energikonsentrasjon, fiber, råprotein osv. for den enkelte bonde, men hva du gjør for å produsere nettopp et slikt grovfôr er ikke mitt sterkeste fagfelt. Den kompetansen er det Ragnhild som har, sier Sandvik. 

Hos Wold tas det fôranalyser både av første- og andreslåtten, og det gir god oversikt over innholdet i grovfôret. 

– Mineralanalysene er gull verdt for meg som gjødslingsplanlegger. Vi har jo jordprøver å gå ut fra, men det er det som kommer på fôrbrettet som teller. Informasjon om mineraler i grovfôret gjør at jeg kan korrigere gjødslingsplanen, sier Borchsenius. 

Wold tar generelt store grasavlinger og ligger derfor på et tilsvarende høyt gjødslingsnivå. I tillegg til husdyrgjødsel, brukes det YaraMila Fullgjødsel 25-2-6. 

– Ut fra gjødslingsprogrammet ville det vært naturlig å bruke ensidig N-gjødsel på grunn av husdyrgjødsla. Men fôranalysene viser at det har vært riktig å bruke NPK-gjødsel. Her er det altså ingen grunn til å gjøre endringer i gjødslinga. Også det faktum at Wold har en svært frisk besetning tyder på riktig gjødsling, sier Borchsenius. 

Med YaraMila Fullgjødsel får en også med tilstrekkelig svovel som anses som et viktig næringsstoff for både avling og kvalitet. 

Hos Wold ligger både fosfor- og kaliumverdiene innenfor normen, men Borchsenius peker på at magnesiumverdiene i fôret er lave til tross for at jordprøvene ikke viser lave magnesiumtall. Jorda har derimot generelt lave kaliumverdier, og blant annet derfor er det riktig å bruke NPK-gjødsel. Ellers kan spesielt næringsstoffet kalium begrense avlingen. 

Ragnhild Borchsenius og Leif Anders Wold

Potensial 

– Jeg ser et potensial for å bedre grovfôrkvalitet. Det handler om bevissthet rundt faktorer som påvirker kvaliteten, sier Borchsenius. 

I 2012 holdt førsteslåtten hos Wold en fôrenhetskonsentrasjonen på 0,80-0,81 FEm/kg. Året før var den 0,87. 

– Jeg ønsker meg bedre kvalitet med en fôrenhetskonsentrasjon på f.eks 0,85-0,87. Her tror jeg det er noe å hente økonomisk. Så er det et strategisk valg om Wold faktisk bør tilstrebe enda høyere grovfôrkonsentrasjon, sier Borchsenius. Dette ønsker hun å drøfte nærmere med Wolds øvrige rådgivere. 

Hun er også opptatt av at sukkerinnholdet er lavt. – Dette kan skyldes mange forhold. Både vekstsesong og gjødsling virker inn, men sukkerinnholdet skal normalt øke med noe senere slått, som Wold har praktisert. Jeg ser også at fôret har litt høy pH, og spør derfor om det er brukt nok ensileringsmiddel. Et annen viktig faktor er kutting og pakking av graset, sier Borchsenius. 

Hun forteller at bønder i Meldal som har høstet gras med høyere fôrenhetskonsentrasjon har rundt ti prosent raigras i sine frøblandinger, og hun vil endre litt på den blandingen Wold bruker.

Jevn kvalitet 

Noralv Sandvik - TINE Noralv Sandvik, som er en del av TINEs Topp Team Fôring, har lenge vært rådgiver for VMS Meldal, en erfaringsring med 13 produsenter som alle har DeLaval melkerobot. Wold er med i ringen, men Sandvik vil i henhold til den nye rådgivingsavtalen nå bli tettere involvert i drifta på Nordgard. 

– Vi vil ha sterkt fokus på produksjonsmålene, gå gjennom management på gården og stake ut kursen, sier Sandvik. Avtalen innebærer rundt 20 timer rådgiving i året, med 2-3 besøk, programmering av robot, optimering av fôrplaner og annen skreddesydde rådgiving. 

– Hva er din vurdering av grovfôrkvalitet opp mot fôrmengde? 

– Det er absolutt mulig å oppnå begge deler. De fleste tar stor nok avling ved å drive godt agronomisk, snu enga og følge rådene fra Landbruksrådivinga. Det produseres dessuten sjelden veldig dårlig kvalitet. Men noe av det aller viktigste er å oppnå optimal melkeproduksjon og/eller høy avdrått, er å ha stabil fôring fra dag til dag. Det krever kontroll på grovfôrkvaliteten. Jeg tror ikke alle skal tilstrebe en fôrenhetskonsentrasjon på 0,90-0,95 FEm/kg tørrstoff, men legge vekt på å produsere et ensartet fôr. Må man kjøpe mye fôr, er det veldig viktig å ha en god fôrleverandør. Hvis ikke, kan det være like bra å produsere mer selv med en litt lavere energiinnhold, sier Sandvik. 

Med mange kalvinger om høsten, har Wold behov for det beste fôret da. 

– Her produseres det et allroundfôr som brukes til alle dyra. I stedet kan det være en ide å dele opp gården for å produsere grovfôr med litt ulik kvalitet, som kan styres med høstetidspunkt og gjødsling, sier Borchsenius. Wold og Borchsenius er skjønt enige om at sinkyrne i besetningen får for kraftig fôring. Wold har imidlertid konkrete planer om å bygge på fjøset for blant annet å få mer optimal fôring av sinkyrne. 

– Dette er noe av de viktigste å ha styr på i fôringsstrategien, og blir noe av det første vi skal ta grep om, sier Sandvik, som kommer til å legge opp til fôring etter planlagt avdrått. 

Fôranalyser Leif Anders Wold:

ÅR Dato FEm Tst NDF INDF Protein PBV NH3-N pH Sukker Kalium Mg
2011 10. juni 0,87 19,7 660 286 148 15 4,6 12 22,0 2,1
2012 15. juni 0,81 23,1 585 164 167 44 4,5 10
2012 20. aug 0,80 22,9 551 197 161 37 3,9 4

Klare mål for sesongen 

Leif Anders Wold og hans rådgivere har satt seg noen klare mål for årets sesong. Vi vil følge dem i grashøsten for å se hvordan det går. Resultatene får du i Gjødselaktuelt til høsten og på Yara Norges nettsider gjennom sommeren. 

Utviklingen mot større enheter i melkeproduksjonen med store investeringer, mange dyr og høy ytelse skjerper kravene til god drift og kontroll. Rent bedriftsøkonomisk er gjennomsnittsøkonomien i melkeproduksjonen ikke god nok til å forsvare store utbygginger dersom alt må lånefinansieres. Man bør være blant den beste tredjedelen av produsentene for å lykkes. Leif Anders Wold i Meldal har ikke en slik investeringsbelastning. Men her som andre steder, handler det om å utnytte marginene i alle ledd for å oppnå så gode resultater som mulig. 

Målrettet høsting 

Ikke minst gjelder dette grovfôrproduksjonen. Rådgiver Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag ser to sentrale mål for 2013-sesongen: 

  • Riktig slåttetidspunkt og tørrstoffinnhold ved legging/ pakking. 
  • Riktig dosering av ensileringsmiddel for å oppnå bedre gjæringsprosess og økt sukkerinnhold i fôret. 

– Her er det noe å hente. For å kunne angi riktig høstetidspunkt, skal vi ta grasanalyser et par uker før forventet slått, og kalibrere utviklingen i graset hos Wold mot data fra en klimastasjon rett i nærheten. Når graset er slått, skal vi tilpasse doseringen av ensileringsmiddel i forhold til tørrstoffinnholdet i fôret. Målet må være at sukkerinnholdet skal opp i 80-85 gram pr. kilo tørrstoff, sier Borchsenius. 

Går for høy fôrutnyttelse 

TINE-rådgiver Noralv Sandvik og Wold er enige om å sikte mot høy fôrutnyttelse. 

– Dette uttrykker vi enklest ved å se total produksjon (kg EKM) i forhold til totalt fôropptak, målt som kilo tørrstoff av både grovfôr og kraftfôr. Det er en utfordring å måle grovfôropptaket, men dette skal vi løse ved beregninger i TINE Optifôr. Produksjonen ligger tett oppunder 9000 kg EKM, og målet er å holde den på minst samme nivå. Forhåpentlig vil et godt grovfôr-år gjøre at vi kan oppnå dette uten økt kraftfôrforbruk, sier Sandvik. 

Enda bedre bedriftsleder 

– Hvilke konsekvenser ser du som rådgiver av strukturutviklingen vi er vitne til? 

– Større driftsenheter og høyere investeringer gjør at bonden må være enda bedre bedriftsleder. Det innebærer at den norske bonden vil måtte bruke mer rådgiving enn i dag, noe vi ser i andre land. Melkeproduksjon er meget langsiktig, og planleggingshorisonten må være minimum 3-5 år, sier Sandvik.

N-målinger 2015