Sans for N-Sensor

Østfold-bøndene Knut Erik Hersleth og Svein Bovim har fått sansen for Yara N-Sensor. I en krevende sesong har sensoren vist sine fortrinn.

Sans for N-Sensor bilde 699

Knut Erik Hersleth i Våler og Svein Bovim i Hobøl er to av sju planteprodusenter som hittil har tatt i bruk Yara N-sensor™ i Norge. Etter et år med tørr og tøff start for høsthveten og en overfuktig avslutning for alle grøder, er de overbevist om at N-sensor er en teknologi for fremtiden . Selv om været ikke har skapt optimale forhold, har N-sensoren likevel vist klare fortrinn. Åkrene er blitt jevnere og legdefaren er tydelig redusert. Neste sesong vil Hersleth og Bovim delgjødsle med N-sensor i alle kornslag, og de har også planer om å benytte den til vekstregulering og soppbehandling.

Jevnere enn noen gang

– Det er fasinerende å se hvordan N-sensoren jobber hele tiden. Etter forhåndskalibreringen bestemte vi en tilleggsgjødsling på rundt 5 kg N/daa i høsthveten. N-sensoren varierte imidlertid tildelingen fra 0 til 9 kg N. Det så voldsomt ut, og jeg trodde det ville bli veldige sjateringer i åkeren, som så tynn og dårlig ut etter den vanskelige forsommeren. Men vi har aldri hatt så jevn høsthvete som i år. Bare så synd at åkeren generelt var for tynn og at høsten ble så vanskelig, men det er ikke N-sensorens
skyld, sier Bovim.

Hersleth forteller om tilsvarende erfaringer. – I tillegg er det effekten mot legde. Vi hadde ikke legde i år der vi brukte N-sensoren. Det ville vi sannsynligvis hatt dersom vi hadde delgjødslet med en konstant N-mengde og ikke fått korreksjoner fra sensoren, sier han.

Hersleth driver 2000 dekar sammen med Reidar Kobbel og tok i bruk N-sensoren i fjor. Da benyttet han den kun i hvete. I år er den brukt i både hvete og bygg, hovedsakelig på deres eget areal, men også på 300-400 dekar leiekjøring. Bovim har i alt 1400 dekar sammen med Ole Petter Sæby. Det er første sesong Bovim har brukt N-sensoren, som også inngår i et felles prosjekt med Norgesfôr for å se på riktig bruk av mineralgjødsel med tanke på agronomi, produktkvalitet, økonomi og miljø.

Mindre Gjødsel

N-sensoren er utviklet av Yara i Tyskland og kom første gang på markedet i 1999. Den sitter på taket av traktoren og måler to forhold – grønnfarge (klorofyllet i plantene) og plantetetthet. Målingene brukes som grunnlag for å styre gjødselsprederen slik at gjødsel tildeles etter åkerens behov mens man kjører. Det er vanlig å kartlegge N-behovet i åkeren forut for delgjødsling for å kalibrere sensoren. Dette kan gjøres med en håndholdt N-tester på plantenes blader, eller ved å kjøre en «scanning» av åkeren med N-sensoren.

Man kan også starte gjødsling uten forhåndskalibrering. Da regner N-sensoren selv ut gjennomsnittlig N-behov etter hvert som man kjører, men det kan gi større feilmarginer i starten på skiftet.

– Hva med gjødselmengden totalt sett?
– Når vi kjører en kalibrering først som for eksempel angir et N-behov på 5 kg/daa, viser erfaringene at den i alle fall ikke gir mer gjødsel, heller mindre, forteller Herlseth.

Spennende teknologi

Knut Erik Hersleths (midten) skiftekart viser god sammenheng mellom N-behov i åkeren og tildelingen av gjødsel. Svein Bovim (t.v.) og Bjørn Tor Svoldal følger interessert med.

Jeg har god tro på prinsippet. Det er for eksempel ganske store forskjeller på hvor mye nitrogen jorda frigir, og dette fanger N-sensoren opp. Hittil har vi bare prøvd den i hvete og bygg, men jeg tror det er mye av samme problematikken i havre. Neste år legger vi derfor opp til delgjødsling og bruk av N-sensor i alle kornartene, sier Herlseth.

Også Bovim vil vurdere delgjødsling i havre, ikke minst etter årets krevende høst. – Jeg ser absolutt behovet for å praktisere delgjødsling og utnytte N-sensoren, sier han.

– Hva er hovedårsaken til at dere ble interessert i N-Sensoren? – Jeg har jo fulgt med på utviklingen og synes det er spennende med ny teknologi. Med N-Sensoren ser jeg en mulighet til å redusere litt på innsatsfaktorene og samtidig kanskje øke avlingene og bedre kvaliteten. Det er interessant, sier Bovim.

– Samme her. I tillegg er jeg opptatt av å redusere legdefaren. Det så vi i år, sier Hersleth.

Bovim hadde opprinnelig tenkt å bruke N-sensoren til sopp- og vekstregulering i år, men dentrøblete sommeren gjorde at det ikke ble tid til å komme i gang.

– Vi hadde mer enn nok med å få sprøytet og gjødslet til rett tid mellom regnbygene. Men det virker interessant å for eksempel justere stråforkortingen etter biomassekartet. Vi får håpe vi kan prøve det neste år, sier han.

Hersleth har avlingsregistrator på treskeren, men har ikke benyttet seg av denne til å kjøre ut avlingskart på skiftene. Brukere av Yara N-Sensor™ kan få slike kart ved å overføre kjørefiler og styrefiler "on line" fra treskeren til SencorOffice i Tyskland. Da kan man sammenligne gjødsel- og avlingskart. Ved Sencor-
Office arbeides det også med å lage oppdatert materiale for bruk av N-sensor under norske forhold.

Klimaløsing

Seksjonssjef Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge synes det er spennende at Hersleth og Bovim tar i bruk N-sensoren i alt korn. Både i bygg og havre anbefaler han generelt å gi 70 prosent av N-behovet som grunngjødsling på våren og 30 prosent som delgjødsling. Han understreker at delgjødsling må skje tidlig i bygg, mens havre er noe mer fleksibel i forhold til tidspunktet. Svoldal peker også på at delgjødsling og bruk av N-sensor kan gi bedre N-utnyttelse i år med mye nedbør og økt denitrifikasjon på våren. For øvrig er han opptatt av miljøgevinstene ved bruk av N-sensor uttrykt som reduksjon i klimafotavtrykk.

– Målet må være å produsere mer mat med mindre gjødsel, og det kan N-sensoren bidra til. En generell reduksjon i gjødselbruken vil selvfølgelig også gi mindre klimabelastning, men avlingene vil gå enda mer ned. Det er ikke bærekraftig i en verden som trenger mer mat, sier han.

I Sverige er det investeringsstøtte til kjøp av N-sensor på grunn av mer optimal gjødselbruk. – Det er et tankekors. Vi som grenser til Vannsjø og Morsavassdraget i Østfold har sterke miljøkrav, men det er ikke snakk om ei krone i støtte til slike tiltak her. Da er det interessant å se hva de gjør i Sverige, sier Bovim.

September 2011, Håvard Simonsen og Bjørn Tor Svoldal

N-målinger 2015

Yara N-Sensor får stadig nye bruksområder

Yara N-Sensor får stadig nye bruksområder

I mars møttes et 70-talls brukere av Yara N-Sensor® fra Norge, Sverige og Danmark for å bli oppdatert foran årets vekstsesong. Samlingen viste at sensoren anvendes til stadig flere oppgaver i skandinavisk jordbruk.

Erfaringer hos norske Yara N-Sensor brukere

Erfaringer hos norske Yara N-Sensor brukere

Sju nordmenn deltok på skandinavisk Yara N-Sensor samling i mars 2013. Noen har allerede et par års erfaring med Yara N-Sensor, mens andre skal benytte den for første gang denne sesongen. Her er noen refleksjoner etter å ha møtt kolleger og hørt om erfaringene i våre naboland. 

Først i Norge med Yara N-Sensor i potet

Først i Norge med Yara N-Sensor i potet

Are Sætre på Namnå i Solør var i fjor den første til å bruke Yara N-Sensor® i praktisk potetdyrking i Norge. – Én sesong er selvfølgelig litt lite å bygge på, men indikasjonene på hva vi kan oppnå med N-Sensoren er så gode at vi vil fortsette, sier han.