Et komplett sortiment for norske forhold
Main content
Dersom du har spørsmål vedrørende gjødsling eller neste sesongs gjødslingsplan, kan du spørre vår agronom som vil svare deg så raskt som mulig. Send epost til: bjorn.tor.svoldal@yara.com
Spørsmål: Har problemer med flat skurv på potet. Driver med strenglegging på morenejord. pH på 6,0 - 6,2. Tilstrekkelig tilgang på mangan er veldig viktig for å unngå flatskurvangrp på jord med luftig jordstruktur og høy pH. Jeg pakker radene etter setting med en tung trommel for å redusere problemet.
Flatskurvangrepet starter når stollonene begynner å svelle. Senere har soppen problemer med å trenge gjennom skallet på knollen. Man kan bladgjødsle med mangan (og kanskje aller helst Solatrel på dette stadiet for å oppnå flere fordeler), men har det noe for seg med tanke på skuvproblemet?
Hva med evt. startgjøsling med 12-4-18 Micro som inneholder mangan? Da får man plassert det nært (lett tilgjengelig), noe som er viktig for poteten med et relativt lite rotsystem. Er innholdet av mangan i denne gjødsla for lite til å ha noen betydning for å begrense flatskurvangrep, og vil planten evt. ta opp tilstrekkelige mengder manganfor at det vil ha noen betydning?
Er det gjort forsøk på dette? Det ville være interessant å få høre noen betraktninger vedr. dette.
Svar: Dette har du en god innsikt i og jeg følger deg på alle synspunkter. Startgjødsling har vi testet med Opti-Start™ NP 12-23, som virker både til økt knollantall og knolltilvekst. Kvalitetsanalysene fortalte ikke noen differanser i flatskurfrekvensen i disse forsøkene slik, jeg husker det. Nå var dette heller ikke i fokus da forsøkene ble utført. I en enkelt av disse forsøksseriene ble det nyttet Fullgjødsel 11-5-18 mikro som startgjødsling i enkelte ledd. Heller ikke her ble det observert avvik i skurv.
Det som er sikkert er at du ved din strategi, startgjødsling Fullgjødsel 11-5-18 /12-4-18 mikro sikrer en balansert gjødsling med mikro, inkludert mangan. Oppfølging med Yara Vita™ Mantrac Optiflo bladgjødsling der en har manganfrie tørråtestrategier. Solatrel bør brukes i hovedsak der en ønsker å stimulere knollantall ved tidlig gjødsling og knolltilvekst ved sen bladgjødsling. Det er med mangan som har en liten effekt, bare en forsikring.
Det viktigste i skurvstrategien er vannings tiltak i rett tidspunkt sammen med det som er nevnt om balansert gjødsling, mikro og bladgjødsling. Din tromling er også av det gode.
Lykke til med potetgjødsling og dyrkingsstrategier. Mvh Bjørn Tor
Spørsmål: Hva står AL i lettløselig fosfor (P-AL) for?
Svar: P-AL, står for plantetilgjengelig fosfor. AL er en benevnelse på væska en løser opp jordprøven i etter nærmere prosedyrer. AL står for (ammonium lactate). Det plantetilgjengelige fosforet angis i mg pr 100 gram tørr jord. Mvh Bjørn Tor
Spørsmål: Vurderer å prøve Solatrel kommende sesong. Det er i sortene Lady Claire og Bruse som kan være aktuelt. Er spesielt ute etter å øke knollantallet i Lady Claire, men kanskje mest for å unngå kolv i Bruse. Hvilket tidspunkt er det mest riktige og kan det evt. være aktuelt å tilføre Solatrel i to omganger?
Ph: 6,0 - 6,3, P-AL:12 - 16, K-AL: 6 - 10, Mg-AL: 7 - 14, Ca-AL: 116 - 342
Finnes det mer info tilgjengelig om produktet enn det som ligger ute på nettet?
Svar: Først og fremst er jo jordanalysene dine relativt gode kanskje med unntaket på kalium. Slik sett vil det passe bra med YaraVita™ Solatrel. Solatrel er også rik på fosfor og kan virke til å styre knollutviklingen.
Derfor anbefaler jeg 2 ganger sprøyting i Lady Claire. 1 gang når de første stolonene har svellet til dobbel tykkelse. Denne bladgjødslinga virker til stimulering av knollantallet. 2. gangssprøyting ca 14 dager seinere til stimulering av knolltilvekst. Produktet har med en pakke av næringstoffer, også mikro som er tilpasset potetens næringsbehov.
Når det gjelder sorten Bruse kan den ansette vel stort antall knoller. Om du har hatt problemer med dette ville jeg kutte ut den tidlige bladgjødslinga og kun stimulere til økt knolltilvekst. Supplering med Bor-KalksalpeterTM som gir både kalsium og bor som virker til styrking av cellene og reduserer risikoen for indre defekter anbefales.
Nitrogenforsyningen må jo vurderes i forhold til sesongen/nedbørsoverskudd m.m.
Les også artikkelen "potet blir til gull" som er en reportasje fra Minne gård på Minnesund som beskriver en del gjødslingskonsepter for potet siste sesong. Som du husker var den rimelig våt og stor grad av nedvasking av næringsstoffer på den lette sandjorda nødvendiggjorde etterfylling av næring til et tilsynelatende bra avlingspotensiale.
Forsøk med Solatrel gav dette året i et Saturnafeltet ca 7% meravling av salgbar vare på denne jordarten sammenlignet uten Solatrel. Ei ekstra bladgjødsling med Mantrac Optiflo (mangan) gav tilsvarende meravling sammenlignet med kontroll.
Håper dette kan være til nytte. God våronn !
Spørsmål: Hvordan vet jeg hvor mye kg nitrogen eller kg vare jeg skal spre med når en har gjenlegg på en eng og stofegjødsel? Hvis man skal ha nedmolding, skal man da først pløye, deretter gjødsle med husdyrgjødsel, og harve og deretter slodde?
Svar: Normtallene for gjenlegg til eng med korn f.eks torradsbygg, regner vi noe redusert N-behov for å unngå legde.
Husdyrgjødseleffekten er svært avhengig av hvor mye du tynner ut med vann, og værforholdene ved spredning. Tiden fra spredning til nedmolding er også svært avgjørende.
Pløying etter spredning gir en relativt dyp nedmolding, og en kan med fordel harve ned møkka, men får da noe sammenpakking etter pløyinga. Andre reduserte jordarbeidingsmetoder fungerer også godt. Det er en lang rekke andre forhold som også gjøre seg gjeldene her, som forgrødeeffekt, moldinnhold i jord, strø i husdyrgjødsel og hva en kan regne som normalt Nitrogen innhold i husdyrgjødsla. Dette kan du lese mer om på å våre hjemmesider.
Eksempel: La oss regne 8 kg Nitrogen pr. daa med forutsetning om 400 kg avling. Vi anbefaler sjelden mer enn to tonn blautmøk pr. daa til gjenlegg, da risikoen for legde øker. Dette gir ca .3 kg Nitrogen pr. daa. Da gjenstår det 5 kg Nitrogen fra mineralgjødsel. Hvilke type mineralgjødsel som brukes bør tilpasses behovet etter jordanalyser. Jeg anbefaler sterkt en svovelholdig gjødseltype.
Spørsmål: Hva betyr tallene som står på sekkene med gjødsel, for eksempel 21-4-10?
Svar: Tallene viser en prosentisk innhold av henholdsvis nitrogen, fosfor og kalium som de viktigste plantenæringsstoffene. De øvrige næringsstoffene står oppført i deklarasjonen på sekken. Vi i Norge oppgir næringsstoffene i ren form, mens det er andre markeder, eks. England, som oppgir oksydene av næringsstoffene. Dette er grunnen til at vi ikke kommer opp i 100 % oppgitt i deklarasjonen. Legger vi til oksygenet, hydrogenet m.m. som går i sambinding med plantenæringsstoffene kommer vi opp i 100 %. Håper dette gir det svar på spørsmålet ditt.
Spørsmål:
Når tid skal en så og kor mykje pr. dekar?
Skal det gjødsles både høst og vår?
Må en ha leveringsavtale for mathvete?
Svar: Såmengde har sammenheng med bl. a. såtid. Ved normal såtid og gode spiringsforhold anbefales ofte 450 planter pr. dekar. Ved bruk av sorten Bjørke vil en normal såmengde være ca 20 kg pr. dekar; andre sorter ofte litt mindre. Normal såtid vil variere fra landsdel til landsdel, men første uke av september er kanskje normalt også på Varhaug? Seinere såtid enn normalt krever økt såmengde. mens såmengden kan reduseres inntil 20 % ved tidligere såing.
I et kornomløp anbefales det ofte å gjødsle med ca 15 kg Fullgjødsel® 21-4-10 eller ca 20 kg Fullgjødsel® 17-5-13 pr. dekar ved såing avhengig av jordas fosfor- og kaliumtilstand.
I et allsidig omløp med f.eks kløverholdig eng og bruk av husdyrgjødsel hvor jorda har tilstrekkelig frigjøring av nitrogen og svovel samt god fosfor- og kaliumtilstand, vil det vanligvis ikke være behov for gjødsling ved anlegg av høstkorn.
Vårgjødslingen med Fullgjødsel® er vanligvis hovedgjødslingen og utføres når veksten er kommet i gang. Det anbefales 2 delgjødslinger, ved begynnende stråstrekning og ved begynnende aksskyting.
Når det gjelder levering, bør du undersøke hvor en kan levere mathvete på Jæren, men en trenger ingen leveringsavtale.
Spørsmål: Jeg er student ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere NLH) og holder på med et case-studium i et planteernæringskurs. Jeg lurte på om dere kunne være behjelpelig med noen praktiske råd:
Problemstillingen er en bonde fra Nord-Amerika som etter 10 år med økologisk landbruk har fått stor opphopning av næringsstoffer i jorda. Han har fire-fem års omløp med tomater, aubergine, agurk, squash og salat. Han har brukt kalkungjødsel fordi det er billig og god tilgang.
Vi skal finne ulike løsninger på hvordan han kunne ungått dette og hva han må gjøre for å få ned næringsinnholdet. Dette er ikke så lett å se i sammenheng med norske forhold, men det hadde vært fint hvis dere hadde noen generelle råd.
Svar: Jeg antar det er skjedd en opphopning av næringssalter i jorda etter en periode med ubalansert gjødsling under tørre vekstforhold. Ved nedbørunderskudd skjer det ingen utvasking eller nedvasking, heller en transport oppover i jorda av næringssalter, og saltindeksen blir for høy.
Bonden burde ha gjødslet balansert etter det behovet som kulturene i omløpet har for næringsstoffer. Lettløselig gjødsel med lav saltindeks burde gi de beste styringsmulighetene. Er vanntilgangen god (sannsynligvis ikke), kan jorda igjen bli produktiv gjennom vanning og utvasking.
Lykke til med besvarelsen! mvh Leif Ruud
Spørsmål: Det sies at Opti-KASTM er mindre lettløselig enn KalsalpeterTM og er mer avhengig av fuktighet for å virke.
Er det noen begrensninger med bruk av Opti-KASTM?
Vil det da være ugunstig å gjødsle med Opti-KASTM f.eks. seint i sesongen i eng ved 3 høstinger?
Er det anbefalelig å bruke Opti-KASTM til korn i kombinasjon med husdyrgjødsel? Eller som delgjødsling i hvete?
Svar: Det er ingen begrensninger i bruk av OPTI-KASTM 27-0-0, men den kan være mer eller mindre egnet i forhold til andre gjødselslag i ulike dyrkingssituasjoner.
Det er riktig at OPTI-KASTM løser seg seinere opp enn KalksalpeterTM under tørre forhold. Da denne gjødsla består av like deler ammonium-N og nitrat-N, mens Kalksalpeter nesten er rein nitratgjødsel, vil dette i tillegg bevirke en noe seinere effekt.
Ofte anbefales bruk av KalksalpeterTM seint i sesongen fordi den gir rask effekt. Plantene kan dermed innstille veksten tidligere og herde seg for vinteren.
OPTI-KAS TM kan selvfølgelig også nyttes dersom temperatur og vekstforhold er gode og gjødslingen ikke utføres for seint.
Dersom en må nytte husdyrgjødsel til korn (bygg og havre), kan en dekke opp nitrogenbehovet ved bruk av OPTI-KASTM, helst før såing om våren. Ved gjødsling etter oppspiring anbefales KalksalpeterTM under tørre forhold.
Ved delgjødsling i vårhvete og siste delgjødsling i høsthvete ved begynnende aksskyting anbefales bruk av KalksalpeterTM.
Ved 1. delgjødsling ved begynnende stråstrekning i høsthvete bør valg av gjødseltype vurderes etter vekstforholdene; tørre forhold: KalksalpeterTM; behov for å supplere nitrogengjødslingen med svovel og kalium på lettere jord og etter en regnværsperiode: Fullgjødsel® 25-2-6. OPTI-KASTM kan da brukes under ideelle fuktighetsforhold og på jord som ikke trenger supplering med andre næringsstoffer i veksttida.
God våronn! Mvh Leif Ruud
Spørsmål: Hvilke råstoffer brukes i produksjonen av deres gjødseltyper og hvordan er energiforbruket ?
Svar: Send meg postadressen din, så skal jeg sende deg Gjødselhåndboken vår. Svarene på dine spørsmål finner du på de 2 siste sidene i boken.Når det gjelder energiforbruk til produksjon av 1 tonn Fullgjødsel®, kan jeg supplere med følgende:
Eksempel: 1 tonn Fullgjødsel® 21-4-10 inneholder 206 kg nitrogen. Da det nyttes 1kg oljeekvivalenter pr. kg nitrogen som inngår i Fullgjødsel®, vil forbruket av energi til 1 tonn Fullgjødsel® 21-4-10 være 206 kg olje eller ekvivalente mengder av annen energi.
I tillegg kommer energi til fremdrift av mineralråstoffer, men dette er ubetydelig i forhold til ovenfor nevnte forbruk av energi til produksjon av nitrogen. Mvh Leif Ruud
Spørsmål: Er HydroplusTM Seniphos blandbar med planteværnmidlet teldor (soppmiddel)?
Svar: Ja, blandingen HydroplusTM Seniphos og Teldor er testet ved bruk av 0,50 liter Seniphos og 0,15 liter Teldor i 30 liter vann og funnet blandbare.Følg anvisningene på etikettene vedrørende anbefalte doseringer av preparater og vannmengde.
I frukt anbefales f.eks generelt en vannmengde på 50 -100 liter pr. dekar. Forøvrig henviser vi til vår nettside www.yara.no Gå inn på Gjødsel -> Gjødselsoritment -> Bladgjødsling -> Tankblandinger. Der finner du opplysninger om blandinger av HydroplusTM -produkter og ulike plantevernmidler samt råd vedrørende blandinger og bladgjødsling generelt.
Lykke til! Mvh Leif Ruud
Spørsmål: Underteikna er student på Høgskola i Hedmark avd Blæstad. Og stiller nedanforståande spørsmål på vegne av 2.års studentar i Lanbruksteknikk og Økologisk landbruk. Me har hatt forelesning om gjødsel og gjødselteknikk der det vart diskutert spredebilde og eigenskapar for prilla og granulert gjødsel.
Det dukka då opp nokon spørsmål som ingen var i stand til å svare på:
Håper på fageleg og utfyllande svar.
Svar: Takk for henvendelsen. Årsaken til at det blir produsert både prillet og granulert Fullgjødsel® er at fabrikken i Porsgrunn er designet for produksjon av prillet vare, mens fabrikken i Glomfjord er designet for granulert vare. Dette er grunnlagsinvesteringer som i sin tid ble bestemt ved anlegg av fabrikkene.
Som en kuriositet som viser litt av omfanget i investeringen, kan nevnes at prilletårnet ved Porsgrunn Fabrikker for få år tilbake var Norges høyeste bygning.
Både Porsgrunn og Glomfjord leverer kjemisk produsert mineralgjødsel hvor hvert gjødselkorn inneholder alle de deklarerte næringsstoffene som derved ikke kan sorteres fra hverandre.
Forskjellen mellom de to ovenfor nevnte måtene å lage gjødselkorn på er ikke avgjørende for gjødslas fysikalske kvalitet. Begge fabrikker kan produsere gjødsel som etterkommer spesifikke krav til fysikalsk kvalitet som f.eks kornstyrke, litervekt og fordelingen av kornstørrelsesfraksjoner.Gjødselkorna gis dessuten en etterbehandling på overflaten for å hindre fuktighetsopptak og støv på lager og under handtering.
Men da prillet og granulert gjødsel (og de ulike typer gjødsel innenfor prillet hhv. granulert vare) har forskjellige spredeegenskaper ved at bl.a utdosering og sprederbredde er forskjellig, er data for innstilling og bruk av spredere av største viktighet.
Derfor sørger vi for at det kontinuerlig utføres spredetester av våre gjødseltyper i de mest brukte gjødselsprederne. Dette gir grunnlag for å utarbeide veiledende tabeller for innstilling og bruk. Sammen med riktig bruk av sprederne er dette et godt grunnlag for jevn spredning av både prillet og granulert vare.
Forøvrig vil ulike produsenter av mineralgjødsel levere gjødseltyper med ulike spredeegenskaper.Det vil derfor være problematisk for gårdbrukeren når det leveres gjødsel i markedet som ikke ledsages av veiledning om spredning.Videre er spredejevnhet et problem for mineralgjødsel som er mekanisk blandet, dvs en gjødsel som er blandet sammen av f. eks flere enkeltgjødselslag med ulike fysikalske egenskaper. Under handtering og spredning vil slik gjødsel sorteres og gi ujevn fordeling av næringsstoffene. mvh Leif Ruud
Spørsmål: Hvor mange kg avling regner man med at en kan tape ved et "uheldig" vekstskifte med høsthvete på tredje året, med samme gjødsling og sprøytestrategi? ( dvs. 1 gang grunngjødsling 2 ganger delgjødsling totalt 19 kg N, 2 ganger septoria sprøyting).
Jeg merket en avlingsnedgang 2 året (2004),fra 696 kg pr daa til 686 kg. Jeg har lest om et forsøk fra England hvor en har hatt hvete på samme stykket i 90 (?) år?
Svar: Som du sikkert forstår, kan en ikke svare eksakt i kg avling på ditt spørsmål om avlingstap i et "uheldig" vekstskifte.Hensikten med vekstskifte er å opprettholde jordas produksjonsevne gjennom å bevare jordas næringstilstand og struktur, unngå oppformering av ugras og redusere sykdomspress og insektangrep.Dette kan i noen tilfeller også oppnås gjennom dyrkingstekniske tiltak som f.eks riktig tilpasset jordarbeiding og kjemisk bekjempelse av ugras og sykdommer, men i praksis viser det seg at det etter en tid oppstår problemer som medfører redusert avling som f. eks rotsjukdommer i høsthvete.
Imidlertid kan en få et godt resultat av ensidig korndyrking gjennom et forenklet vekstskifte. Korndyrkingen i Norge de siste 50 årene er et godt eksempel på det. Som du nevner finnes det fastliggende felt ved Rothamsted i England hvor det har vært dyrket høsthvete i år etter år siden 1843. Med riktige dyrkingsmetoder inklusiv gjødsling og nye hvetesorter hvor alt er tilpasset klima og jord, har en klart å øke avlingsnivået til tross for monokulturen. Ved å ha kontroll med alle vekstfaktorer (som ikke er enkelt) ser det derfor ut til at en kan opprettholde avlingsnivået over mange år også ved ensidig drift. mvh Leif Ruud
Spørsmål: Kalksalpeter skal har en positiv effekt på pH. Hvor effektiv er den?
Svar: Kalkvirkningen av 1 kg nitrogen i form av KalksalpeterTM tilsvarer ca 1,5 kg kalk (kalksteinmjøl) med et innhold på ca 50 % CaO.
Ved bruk av 1 kg nitrogen i form av ammoniumnitrat derimot, tilsvarer den negative kalkvirkningen ca 2 kg kalk (kalksteinsmjøl). Forskjellen på kalkingsbehovet over flere år blir derfor betydelig; f.eks ved bruk av 10 kg nitrogen pr. daa i 10 år vil forskjellen i kalkingsbehov mellom de 2 gjødseltypene tilsvare ca 350 kg kalk (med ca 50 % CaO) pr. daa. Dette har stor betydning for plantenes næringsopptak.
Både den positive kalkvirkningen og det høye kalsiuminnholdet i KalksalpeterTM som danner stabile jordaggregater påvirker dessuten jordstrukturen i en gunstig retning. mvh Leif Ruud
Spørsmål: Jeg ble overasket over å lese artikkelen din om forbedringen av protein i hvete. Jeg jobbet litt med cerealkjemi i 1976 og på den tiden brukte man ca. 10-15 % norsk hvete og kanskje litt svensk hvete ca. 10-15% og resten var oversjøisk hvete f.eks. Kanadisk og fra USA. (Finsk og Argentinsk hvete var også god .)
Det jeg fikk med av forståelse den gang var at oversjøisk hvete var nødvendig for å oppnå en sterk gluten som kunne tåle de enzymatiske reaksjoner som fant sted og derved ha stivhet til å holde på CO2 gassen slik at brødet fikk en god textur til tross for 78 % utmaling.
Har vi samme utmalingsgrad idag?
Er riktig gjødsling nøkkelen til å få en sterk gluten, og hvis ja, betyr det at alle land kan lage sin hvete for sin egen brødproduksjon såfremt de gjødsler riktig?
Jeg vet ikke hvor mye tid du har til å svare meg, men det ville være interessant å høre litt om dette.
Svar: Utmalingsgraden er lite forandret , tror jeg, Glutenkvaliteten er bestemt av genetiske forskjeller mellom sortene, men den påvirkes også i stor grad av dyrkingsmiljøet som inkluderer næringstilgangen. Hveten som ble importert fra USA/Kanada, hadde sterk proteinkvalitet, dvs de inneholdt høymolekylære gluteniner med ekstra disulfidbinding. Sterk proteinkvalitet ble også satt som foredlingsmål for nye norske sorter i tillegg til en rekke andre parametere som stråstyrke, sykdomsresistens, værresistens mot nedbryting av stivelse osv.
N-gjødsling øker proteininnholdet som gir økt brødvolum og ofte bedres bake-egenskapene . Ren N-gjødsling har imidlertid variabel effekt på bakeegenskapene avhengig av hvetens dyrkingsbetingelser forøvrig. Balansert gjødsling med N sammen med svovel har vist seg å være en viktig forutsetning for at bakeegenskapene skal bli mer stabilt påvirket av N-gjødsling.
Norsk dyrket hvete har i dag en tilfredsstillende kvalitet til baking uten innblanding av annet mel, men dyrkingsbetingelsene (særlig klimaet) gir fortsatt kvalitetsvariasjon og utfordringer. Riktig gjødsling er en forutsetning for å kunne produsere en god og mest mulig stabil hvetekvalitet. mvh Leif Ruud
Spørsmål: Gjødsling av næringsfattig myr i fjellet (1. gjødsling). Fullgjødsel® 16-3-18 var ei svært aktuell gjødslingstype i slike tilfelle. Etter at denne no er fjerna frå sortimentet foreslår som regel gj.programmet PlantePlan Fullgjødsel®11-5-18. Dette er ei dyr gjødseltype som ein vegrar seg for å tilrå til bonden. Ein hamnar då som regel på 17-5-13 eller 18-3-15 med sterk underdekning av kalium / fosfor som resultat. Kva vil Yara rå til i slike tilfelle?
Svar: Denne gjødseltypen (16-3-18) hadde lave salgsvolumer i flere år; noe som førte til høye logistikk kostnader og utfordringer ved lagring. Vi fant derfor dessverre ikke å kunne tilby denne gjødseltypen lenger.
Nyere forsøk viser dessuten at kaliumnormene i eng bør reduseres noe. Dette vil redusere arealet for bruk av denne gjødseltypen ytterligere. I mange tilfeller vil derfor Fullgjødsel® 18-3-15 og Fullgjødsel®17-5-13, eventuelt supplert med ensidig kaliumgjødsel, være akseptable alternativer. Når det i ditt tilfelle blir underdekning på hhv. fosfor og kalium ved bruk av en av disse gjødseltypene, vil Fullgjødsel®17-5-13 supplert med kaliumgjødsel være det beste alternativet. Men selvsagt krever dette en ekstra kjøring.
Når Planteplan anbefaler Fullgjødsel® 11-5-18 i dette tilfellet, viser det bare at programmet har mangler på dette punktet og dermed gir et feil råd. mvh Leif Ruud
Spørsmål: Vi har fått påvist mangan og kobbermangel på jordprøvene. Det er ca. 40 mål myrjord det dreier seg om i Solør.
Hvordan skal vi gjødsle?
For kobber kan vi bruke GranuCopTM, men hva med Mangan?
Må vi bladgjødsle hvert år fremover?
Kan vi gjødsle med Fullgjødsel®11-5-18 mikro eller Opti-VekstTM + KalksalpeterTM og etterhvert gå over til vanlig fullgjødsel?
Vil denne mangelen være permanent?
Hvordan er kostnadene for bladgjødsling kontra gjøsling med 11-5-18 eller Opti-VekstTM + KalksalpeterTM?
Svar: Som du selv sier; 15 - 20 kg GranuCopTM pr. daa, bredspredd og godt innharvet i jorda, vil forebygge kobbermangel i mange (8-10?) år.
Mangan er mer problematisk da mangan omdannes til former som bindes i jorda og som ikke plantene kan ta opp. Mangan bindes raskere og sterkere med økt pH og jo løsere jorda er. Forebyggende tiltak er derfor god pakking av jorda og ikke for sterk kalking (pH 5,5).
Det er sannsynlig at det vil være nødvendig å bladgjødsle med mangan på myrjord dersom en skal unngå mangel. Fullgjødsel® 11-5-18 mikro kan anbefales i potetårene, men likevel bør en bladgjødsle med HydroplusTM Mantrac en uke eller to etter oppspiring. I kornåra gjødsles på vanlig måte med Fullgjødsel®, mens bladgjøslingen med HydroplusTM Mantrac utføres første gang på 3-bladstadiet. Det kan være nødvendig å gjenta utsprøytingen etter 2 uker.
Bladgjødsling er ikke et alternativ til bruk av Fullgjødsel® 11-5-18 mikro (eller Opti- Vekst som nå heter Fullgjødsel® 6-5-20 mikro), men et nødvendig supplement ved mangelproblemer. mvh Leif Ruud
Tilbake til toppen
Main navigation
